Prehistoriske haier, enorme oljefisker og en sverm av krepsdyr er bare noen av de mange artene forskerne har oppdaget utenfor Australia.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SMYKKER SEG Dette er også en marulke. Artens norske slektning er breiflabben. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
VANSKELIG Å FÅ PÅ KROKEN: Malurken har en ryggfinnen som den bruker som "fiskeredskap" ved å lokke til seg byttedyr. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
KREPSDYR: Livlig også på havets dyp. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
HAR UNDERBITT OG NÅLFORMEDE TENNER: Denne fisken tilhører slekten Chauliodus. Foto: AFP PHOTO/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
MANET: Dette er dypvannsmaneten Atolla. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
FARGERIK BLEKKSPRUT: Dette er et nærbilde av en av blekksprutene forskerne fant. Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
Forskerteamet, som er ledet av professor Justin Marshall, plasserte kameraet på havbunnen ved Osprey-koralrevet og brukte fjernkontroll for å styre det.
Her fant de fantastiske dyr.
NOEN AV ARTENE de har tatt bilde av lever til daglig helt nede på 2000 meters dyp, hvor ingen solstråler noensinne når.
Like viktig som det er å forske på arter som lever over havoverflaten, er det å forske på det livet som befinner seg langt nede i mørket, mener forskeren.
- Opsprey-koralrevet er ett av mange koralrev i Korallsjøen naturpark som har blitt definert som et område av høy viktighet for myndighetene. Da er det viktig at vi klarer å identifisere artene som bor i økosystemet, sier professoren til nyhetsbyrået AAP.
Les forskergruppenes pressemelding her.
- Vi vet rett og slett ikke om alt liv som lever der nede. Nå kan vårt kamera ta opp livet til Australias største økosystem - den dype sjøen, sier Marshall. Han tror forskningen vil føre til nye oppdagelser. Og at dette vil hjelpe oss å bedre forstå oss selv.
VED Å LÆRE MER om disse primitive artenes øyner og hjerne kan nerveforskere bedre forstå det menneskelige øyet, sier forskningsstudenten Andy Dunstan en pressemelding fra University of Queensland. Nerveforskere har allerede hatt nytte av å forske på blekkspruter.
I september vil forskningsteamet reise til havet utenfor Peru, hvor de vil forsøke å filme dypvanns-arter 2000 meter under havoverflaten. En av artene de håper på å filme er kjempeblekkspruten, som har et av verdens største nervesystemer.
Prosjektleder Kylie Grieg sier Peru-turen vil hjelpe dem til å forstå hvordan dypvannsartene har utviklet seg over tid.
- Denne teknologien vil hjelpe oss til å oppdage hvordan dypvannsarter tilpasser seg utfordringene ved å leve i det dypeste mørke og i iskaldt vann. Her må de finne mat, finne hverandre i mørket og passe på at det ikke blir spist opp. Vi er intressert i sensor-systemet til artene, sier Grieg.
Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall
Foto: AFP/QUEENSLAND BRAIN INSTITUTE/Justin Marshall













Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen