(Dagbladet): På Oslo Børs ble det i 2009 utført minst 15 millioner transaksjoner og omsatt for mer enn 1.528 milliarder kroner. Med 250 virkedager, vil det si at det ble omsatt for mer enn seks milliarder kroner og utført mer enn 63.000 transaksjoner daglig.

Det samme året fikk Økokrim inn bare én (1) melding om mistenkelige transaksjoner fra aksjemeklerne. Dette på tross av at aksjemeklerne er pålagt etter norsk lov å varsle om alle transaksjoner som er mistenkelige. Dette er transaksjoner som kan ha tilknytning til utbytte av en straffbar handling, men også transaksjoner som kan utgjøre innsidehandel eller andre liknende lovbrudd. Til sammenlikning meldte bankene i fjor inn 2176 tilfeller.

— Ikke for lite

— Jeg syntes ikke dette er lite, sier administrerende direktør i Norges Fondsmeglerforbund (NF), Per Broch Mathisen, til Dagbladet. NF er aksjemeklernes interesseorganisasjon. Mathisen mener det lave antallet skyldes at det er gode kontrollrutiner.

— Så du mener det er sannsynlig at det bare har vært én mistenkelig transaksjon i 2009?

— Ja, sier Mathisen. Han viser til at verdipapirforetakene har veldig strenge prosedyrer for å opprette et kundeforhold og at alle må opprette en konto hos bankene før de starter et kundeforhold.

— Dermed vil det være bankene som rapporter om mistenkelig kundeforhold. Ikke verdipapirforetakene, sier Mathisen.

Tror ikke på meklerne

— Det er ingen som tror at det bare kan ha vært én mistenkelig transaksjon i 2009, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til Dagbladet. Han mener det er noe rart med tallene fra aksjemeklerne.

— Vi syntes dette er veldig lite i forhold til de summene denne industrien håndterer, sier Schea. Dette kommer fram bare en uke etter at Dagbladet kunne melde at den svarte økonomien i Norge kan være tre ganger større enn tidligere anslått.

Les også: «Sjokktall om norske mafiapenger»

— Betyr dette at dere ikke har kontroll?

—Jeg vil ikke formulere meg slik. Men det er god grunn til å skaffe seg bedre kontroll. Vi trenger bedre oversikt, sier Schea. Ingen vet i dag hvor stor «skyggeøkonomien» i Norge er. Dette er penger som er blitt tjent på kriminalitet, korrupsjon, svindel og skatteunndragelser.

Pliktig etter loven

— Disse tallene gir ikke grunn til å lene seg tilbake og si at vi har en hvitvaskingslov som fungerer godt på alle områder, sier Schea, som understreker at en mistenkelig transaksjon, kan være mistenkelig ikke bare hvis den «lukter» hvitvasking, men også hvis den for eksempel «lukter» innsidehandel eller bedrageri.

— Plikten er altså ikke begrenset til å gjelde hvitvasking, sier Schea.

Les også: «7 av 10 anmelder ikke økonomisk kriminalitet»

— Ikke noe mistenkelig her

— I 2009 har vi rapport om null mistenkelige transaksjoner, sier Oddbjørn Hollen, daglig leder i Christiania Securities.

— Bakgrunnen for det er at vi ikke har avdekket noe mistenkelig transaksjoner, sier Hollen. Han mener dette skyldes at pengene først går gjennom norske banker, og det derfor ikke er noe stort problem med hvitvasking av penger i verdipapirmarkedet.

Hollen viser også til at samtlige transaksjoner blir meldt til Finanstilsynet. Samtlige verdipapirforetak Dagbladet har vært i kontakt med oppfatter rapporteringsplikten til å primært handle om hvitvasking av penger.

— Vi oppfatter dette som primært en hvitvaskingslov, sier Hollen.

Ordner opp selv

— Hvis vi oppdager at en kunde er i ferd med å gjøre noe som bryter loven oppdager vi det ganske raskt. Som regel er den en kunde som ikke helt forstår reglene. Da ringer vi og sier «Dette må du slutte med umiddelbart. Dette er lovbrudd», sier direktør i verdipapirforetaket Netfonds, Rolf Damman, til Dagbladet. Han peker på at det norske aksjemarkedet er veldig oversiktlig.

— Vi har over 30.000 kunder og jeg tror jaggu jeg har snakket med alle sammen, sier Damman.

— Jeg tror ikke det er mange lovbrudd i verdipapirmarkedet, og de gangene det skjer noe tror jeg det blir oppdaget av meklerne før noe skade har skjedd. Det er nok mye selvjustis i bransjen, sier Damman.

Daglig leder for Nordnet, Anders Skar, mener den lave rapportering har en naturlig forklaring.

— Kun et fåtall av de mistenkelige transaksjonene blir rapportert videre til politiet. Dette skyldes at det ikke er noe mistenkelige med de fleste av sakene. Det kan være personer som har fått inn arv, solgt hus/hytte, vunnet i lotto eller hatt unormal aktivitet på kontoen av andre helt legitime grunner, skriver Skar i en e-post til Dagbladet.