Hver lørdag i sommer presenterer Dagbladet utdrag fra høstens mest imøtesette romaner. Utdragene publiseres på Db.no/litteratur mandagen etter.

• Les utdraget fra «Bunnfall» her.

- Fire avrevne venstreføtter driver i land på vestfoldkysten, Jørn Lier Horst? Har du innledet en vendetta overfor de lokale turistmyndighetene med den kommende krimromanen din?

- Nei, tvert i mot egentlig, humrer forfatteren. - Men det er kanskje like greit at badesesongen er på hell når boka kommer i siste del av august.

- «Bunnfall» er den sjette boka om politiførstebetjent William Wisting. Han kommer ned på begge beina denne gangen også?

- Joda. Selv om dette nok er det største og mest intrikate mysteriet som jeg noen gang har laget.

- Du er selv politførstebetjent og etterforskningsleder. Er Wisting ditt alter ego?

- Han er nok det. Han har jo kontor rett bortenfor der jeg sitter, og uten at det må oppfattes som selvskryt, så er han en god rollefigur. Da jeg skulle lage en ny norsk krimhelt, var jeg veldig bevisst på hvordan han skulle være, jeg var så lei av å lese om forfylla etterforskere som våkner om morgenen med tredagersskjegg og whisky på nattbordet.

- Anti-heltklisjeen?

- Nettopp. Min politimann skulle være mer lik dem jeg kjenner fra min egen hverdag. Jeg møtte for første gang Henning Mankells Kurt Wallander da jeg gikk på politiskolen for 15 år siden og tenkte at en sånn politimann som Wallander vil jeg også bli. Uten hans private problemer, men en som tar ansvar og står for gjennomføring av store etterforskingsoppgaver. Det var Mankell/Wallander som staket ut min karrierevei i politiet, og William Wisting ville heller ikke vært den han er i bøkene mine uten Wallander. Selv om han har vært mer heldig med sitt ekteskap og samliv enn Wallander.

- Opplever du det som problematisk å bruke ting du erfarer i tjenesten i romanene dine?

- Nei, historiene er fiksjon, så jeg opplever det ikke som problematisk i skriveprosessen. Det som kan være problematisk, er at lesere og publikum har litt vanskelig med å skjelne mellom politimannen og forfatteren når jeg av og til uttaler meg offentlig. Det gjør at jeg, i motsetning til mange forfattere, avstår fra å være aktiv i samfunnsdebatten. Jeg lar heller synspunktene mine, spesielt innen kriminalpolitikk, komme til uttrykk gjennom William Wisting.