(Dagbladet): - Jeg skriver memoarene nå. Jeg begynte å irritere meg over at andre kom med versjoner om det som skjedde som stort sett bare er tull, sier Rushdie til The Australian Times.

- Jeg tenker det er på tide å fortelle historien. Jeg har lenge ikke hatt lyst til å fortelle den. Først og fremst er jo jeg i den, og det liker jeg ikke.  Selvfølgelig har folk fortalt meg at jeg burde skrive memoarene, men jeg har tenkt: Jeg har ikke lyst. Jeg har lyst til å gå tilbake å skrive romaner.

Hans memoarer er spådd til å selge best av alle bøkene hans, men hovedmotivasjonen er nok likevel personlig. I boka vil han også nevne mytene om han — blant annet at han skal ha bodd i Bonos gjestehus i flere år. Ifølge Rushdie selv skal han bare ha spist middag hos stjernen.

I 2008 tok han en sladrebok skrevet av en tidligere sikkerhetsvakt til retten. Der vant han.

- Det var da jeg tenkte at den eneste måten å rydde opp var å fortelle historien selv, sier Rushdie.

Hittil har han skrevet 70 sider.

- Jeg bruker mine evner til å skrive romaner og jobber som om det skal ha vært fiksjon. Jeg ser på det som en ikke-fiksjonell roman der navnet mitt er en rolle, sier han.

Det var 14. februar 1989 ble livet hans snudd på hodet. Iransk politiske og åndelige leder, Ayatollah Ruhollah Khomeni, hadde utstedt en fatwa via Radio Teheran.

Fatwaen krevde at Rushdie måtte henrettes for å ha skrevet boka «Sataniske vers» — fordi den angivelig var blasfemisk mot Islam.
 

Mysterium

De ni neste åra levde han med sikkerhet til rundt 105 millioner kroner, i tillegg til at han stadig måtte flytte på seg. Han skal ha bodd på rundt 30 forskjellige steder siden fatwaen ble utsendt. Men nøyaktig hvor han har befunnet seg og hva han har gjort er et mysterium.

Romanen handler om en indisk filmstjerne som i drømme blant annet gjennomlever viktige øyeblikk i livet til profeten Muhammed. Ifølge Ayatollah Ruhollah Khomeni var dette blasfemisk mot Islam.

I 1998 meddelte Iran at fatwaen ikke gjaldt - på forutsetning for å kunne gjenoppbygge diplomatiske bånd med Storbritannia. Men så snart det hadde skjedd, snudde Iran og gjentok dødstruslene mot Rushdie. I 2005 ble fatwaen utsendt på nytt av Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei.

Skuddene mot Nygaard

Og nå kommer altså en ny bok - om hvordan Rushdie selv opplevde å måtte leve under de iranske lederenes dødstrussel.

I tillegg til at fatwaen krevde Rushdies henrettelse, krevde den at alle involvert i publisering av romanen også skulle henrettes.

I etterkant ble bokhandlere utsatt for brannbomber, i tillegg til at flere personer tilknyttet oversettelsen eller utgivelsen angrepet og alvorlige skadd eller drept. Blant dem den norske forleggeren William Nygaard — tidligere forlagssjef og administrerende direktør i Aschehoug forlag (nå styreleder i NRK).   

11. oktober 1993 ble Nygaard skutt og livstruende skadd utenfor sin bolig i Dagaliveien i Oslo. Nygaard overlevde drapsforsøket  og fortsatte som forlagssjef til mars i år. Politiet klarte aldri å finne gjerningsmannen.

Den japanske oversetteren blir knivstukket i hjel, den italienske oversetteren overlever et grovt angrep med kniv og 37 ble drept i et brannangrep i Tyrkia rettet mot den tyrkiske oversetteren.

Det har vært mye skriverier om saken, men Salman Rushdie og hans venner har stort sett holdt seg tause om hva som skjedde med ham — helt til nå.