BASKERE, KORSIKANERE, nordirer, anarkister, dyrevernaktivister, høyreekstreme. Alle disse kommer høyere opp på den europeiske terrorlista i 2009 enn militante islamister, viser rapporten til Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid.

I Terrorism Situation and Trend Report kommer det fram at storparten av terroren i Europa er det separatistorganisasjoner som står bak, i hovedsak baskisk terrorisme i Frankrike og Spania, korsikansk terrorisme i Frankrike og nordirsk terrorisme i Storbritannia. Europol mottar statistikk også fra land utenfor EU, som Norge.

Det var bare ett  utført angrep fra islamske militante i 2009, det skjedde i Italia mot et militært mål.

I 2009 stod separatistene for 237 av årets 294 terrorkomplott, her er både forsøk på angrep, avvergede og gjennomførte angrep med. Det er en nedgang fra 2008, hvor det var 515 terrorhandlinger hvor separatister sto for 397, venstreradikale 28, «enkeltsaker» var 5, «uspesifisert» 11 og islamister 0. I tillegg kommer 124 angrep i Nord-Irland, som er holdt utenfor sammenligningene fordi Storbritannia ikke har levert kategoriserte tall for andre enn de nordirske angrepene.

Legger man sammen terrorangrep, planlagte angrep og forhindrede angrep for de siste fire årene i EU er tallet 1890. Seks av dem var knyttet til militante islamister. Myten om at alle terrorister er muslimer ser altså ikke ut til å stemme. Ifølge Europol er 0.3 prosent av Europas terrorister muslimer, mens 99.7 prosent av terroraktiviteten ikke har noe med islam å gjøre.

- Er faren fra militante islamister overdrevet i Europa?

- Det er ingen tvil om at kvantitativt er nasjonalistisk terrorisme mer hyppig. Men bildet som kommer fram her er antakelig noe skjevt. Rapporten er et uttrykk for hva myndighetene velger å regne som terrorisme, sier professor i politivitenskap Tore Bjørgo ved Politihøgskolen til Dagbladet.

En molotovcocktail i en parkert bil er i statistikken like alvorlig som en selvmordsbomber på t-banen som dreper 40 mennesker.  

- I mange land regnes dette første ikke som terrorisme, i Norge ville det antakelig kalles grovt skadeverk. Flere europeiske land sliter med rasistiske angrep mot flyktninger, som brannstifting og ruteknusing. Også dette registreres forskjellig, stort sett som ekstremisme, ikke terrororisme, sier Bjørgo.

Det store flertallet av hendelser som registreres som terror i Frankrike og Spania er angrep av den første typen, angrep på eiendom og ikke drap. I Frankrike, hvor man har både korsikansk og baskisk terrorisme, er det lavnivåanslag som gjelder.

- Det sier noe om hva slags voldsnivå det ligger på. Dette er ikke vold med sikte på å drepe, sier Bjørgo.

- Islamistisk terrorisme er fortsatt ansett som den største trusselen i de fleste medlemsstatene til tross for at bare ett islamistisk terrorangrep skjedde i fjor i EU, heter det i rapporten. Angrepene har uteblitt, men militante muslimer har fortsatt å true med angrep.

I RAPPORTEN FREMGÅR det at den helhetlige trenden er positiv, terrorangrepene har blitt færre i 2009. Med unntak av Storbritannia, har nedgangen vært på 33 prosent i forhold til året før og nesten halvparten i forhold til de angrepene som ble rapportert i 2007.

I 2009 ble 391 individer og en organisasjon stilt for retten siktet for terrorisme. 125 ble dømt, de fleste i Spania.

I 2008 var flesteparten av rettsavgjørelsene knyttet til islamsk terrorisme, mens det nå er det separatisme som har tatt over.

En stor rettssak gikk i fjor i Frankrike mot 22 medlemmer av Tamiltigerne og en annen tamilsk organisasjon som ble dømt for terrorfinansiering. I Storbritannia ble en tamiltiger dømt for å ha gitt bombeutstyr til organisasjonen.

ARRESTASJONENE GÅR IMIDLERTID OPP. 13 medlemsland inkludert Storbritannia arresterte 587 mennesker mistenkt for terror, noe som er opp 22 prosent i forhold til 2008.

- Arrestasjonene av enkeltpersoner som mistenkes for terrorismerelatert kriminalitet indikerer at en rekke aktiviteter skjedde i 2009, heter det i rapporten, som understreker at terrortrusselen vedvarer.

De fleste arresterte var mistenkt for å være medlem av en terrororganisasjon. Andre ble arrestert for å forberede angrep, propaganda, finansiering og fasilitering av terrorisme.

110 av de arresterte ble fengslet i forbindelse med islamistisk terrorisme, noe som er en nedgang på 41 prosent fra 2008, da tallet var 187. De fleste av disse arrestasjonene skjedde i Spania og Frankrike og dreide seg i hovedsak om finansiering av terror og medlemskap i terrororganisasjoner.

Fra 2006 til 2009 arresterte og siktet EU-landene 755 for islamistisk terror. Men i motsetning til andre grupper blir svært mange av disse løslatt, så mye som 34 prosent i 2008.

- Det sier oss to ting, at noen er uskyldige, og at man blir nødt til å gripe inn før man har tilstrekkelig gode bevis. I mange land må man for å bli dømt ha begått direkte forberedelser til handlinger, for eksempel anskaffet sprengstoff. Dilemmaet for sikkerhetstjenestene er om man har god nok kontroll til at man kan la det utvikle seg, eller om man må avverge og dermed ikke får dem dømt, sier Bjørgo.
 
 MILITANTE ISLAMISTER har hatt flere forsøk på terrorangrep. I desember 2009 forsøkte en nigerianer å sprenge en bombe på et fly mellom Amsterdam og Detroit.

I oktober i fjor ble to menn arrestert i USA for å forbedre angrep på Jyllandsposten og andre mål i Danmark.

Men ingen av dem lykkes altså.

- Hva er forklaringen på at de ikke lykkes i å angripe?

- Man har blitt mye flinkere til tidlig avverging hvor man stanser personer og grupper fra å gjøre konkrete straffbare handlinger før de kommer så langt. Man oppdager for eksempel at noen unge menn eller tenåringer lefler med terrorismeideologi, tar kontakt og forteller hva man vet. Dette telles ikke med i statistikken. PST sier selv at deres mest vellykkede aksjoner er dem offentligheten ikke får høre om, sier Bjørgo.

En av disse aksjonene sivet ut i offentligheten i fjor, da en eks-talibanminister ble utvist av landet etter at PST mente han var med på å radikalisere unge menn i det islamske miljøet. Antakelig har PST hatt kontakt med guttegruppa rundt ham, uten at det ble noen straffesak av det.

EN ANNEN FORKLARING på at terrortrusselen fra islamister har gått ned er at man har klart å fjerne rekrutteringsmiljøer, som Finsbury park-moskeen i London som var kjent som et sted mange senere terrorister hadde vært innom. Imamen ved moskeen ble utvist og i dag spiller slike moskeer en liten rolle i forhold til andre arenaer, som internett.

- Man har fjernet en del av infrastrukturen til den militante ekstremismen. De er i mindre grad i stand til å gjøre en del av de tingene de kunne for 5 - 7 år siden. Det er nok en del av det sammensatte bildet. Det har vært en god del hendelser de siste fem årene, men hovedbildet er at man har greid å stanse rundt 90 prosent av forsøkene, sier Bjørgo.

- Ville tallene vært annerledes om vi fikk statistikk fra de tidlig avvergede hendelsene fra sikkerhetstjenestene og politiet?

- Slike tall vil vi nok ikke få, og hvor store tall det er snakk om vet vi ikke. Det er helt klart store mørketall, sier Bjørgo, som legger til at det i år har vært noen avvergede hendelser i Danmark og andre europeiske land som vil nyansere statistikken. Om angrep fra islamister i Storbritannia hadde blitt medregnet hadde også bildet vært noe annerledes.