Roma-laboratorium med oppsiktsvekkende funn i den positive dopingprøven til Erik Tysse.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Fakta Erik Tysse
Navn: Erik Tysse.
Født: 4. desember 1980 i Bergen (29 år).
Meritter: 25 NM-medaljer og seks kongepokaler. Ble nummer fem i VM i Osaka i 2007 og OL i Beijing i 2008.
Aktuell: Avla positiv dopingprøve under et stevne i italienske Sesto San Giovanni i mai. Stoffet det dreier seg om er CERA, 3.-generasjons EPO (bloddoping).
(NTB)
Født: 4. desember 1980 i Bergen (29 år).
Meritter: 25 NM-medaljer og seks kongepokaler. Ble nummer fem i VM i Osaka i 2007 og OL i Beijing i 2008.
Aktuell: Avla positiv dopingprøve under et stevne i italienske Sesto San Giovanni i mai. Stoffet det dreier seg om er CERA, 3.-generasjons EPO (bloddoping).
(NTB)
HÅPER: Inggard Lereim i Antidoping Norge håper Erik Tysse er uskyldig. Foto: Scanpix
Fakta CERA
Dette er CERA, stoffet den norske kappgjengeren Erik Tysse (29) har avlagt positiv dopingprøve på:
* CERA (Continuous erythropoietin receptor activator).
* Utviklet av legemiddelselskapet Roche Pharmaceuticals og er ment som
medisin for pasienter med kronisk nyresykdom.
* I samarbeid med WADA (World Anti Doping Agency) er det blitt utviklet en testmetode for CERA for å avsløre bruk i idrett.
* Legelmiddelnavnet for CERA er Micera.
Kilder: Antidoping Switzerland, CJASN (Clinical Journal of the American Society of Nephrology), Wikipedia.
(NTB)
(NTB)
(Dagbladet): Det ble i går kjent at kappgjenger Erik Tysse (29) avla positiv dopingprøve for tredjegenerasjons EPO (CERA) i Italia 1. juni.
A-prøven var positiv, men den første analysen av b-prøven var usikker. Derfor reiste Tysse sammen med dr. med. Helge Oftebro ned til Roma for å overvåke reanalysen av prøven.
Den slo altså positivt ut for CERA.
Det oppsiktsvekkende er imidlertid at Tysse hadde normale verdier for naturlig EPO. Når man tilfører kroppen et hormon, skrur kroppen automatisk av sin egen produksjon, derfor burde Tysse hatt svært lave eller ikke-eksisterende verdier for naturlig EPO.
- Dette representerer et særtilfelle, sa labsjefen.
Inggard Lereim, nestleder i Antidoping Norge, er enig i at normale EPO-verdier er spesielt.
- Det er rimelig å anta at de naturlige verdiene går ned, så det er en rimelig kommentar fra dem. Om det er et trumfkort i saken må bli deres vurdering. Det er opp til domsintansen om det holder som motbevis, sier Lereim til Dagbladet.
- WADA (Det internasjonale antidopingbyrået) ønsker at man raskest mulig skal ta en blodprøve etter en positiv urinprøve. Analysen av a-prøven var svært komplisert og ble minst gjennomført to ganger, i tillegg måtte b-prøven også analyseres to ganger før den kom ut med et resultat, sier Oftebro.
- I tillegg har Tysse lagt fram stabile blodverdier som er tatt hos hans fastlege. Ingen av dem er forhøyet og ingen av dem er så høye at du eventuelt skulle hatt en supereffekt.
- Hvis man er litt usikker på en positiv prøve, bør man søke andre kriterier som styrker den. Her går de andre kriteriene i motsatt retning. Det hadde lyst en blå lampe for meg om jeg hadde jobbet med dette, sier Oftebro, som har lang erfaring med laboratoriearbeid og kvalitetssikring.
Peter Hemmersbach, sjef for Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker, er uenig med Oftebro i at en urinprøve representerer noen usikkerhet (pdf). Hemmersbach uttaler seg på generelt grunnlag og kjenner verken saken, prøvene eller resultatene fra noe annet sted enn gjennom media.
- Det er sant at en blodprøve er å foretrekke foran en urinprøve, men det er bare fordi man klarer å ta flere dopere. Det er ingen større fare for «falske positive» med urin- enn blodprøve, sier Hemmersbach til Dagbladet.
Han stiller seg også tvilende til at normale EPO-verdier kan ha noe avgjørende å si i en dopingsak.
- Man vil aldri kunne frikjenne noen for bruk av anabole steroider bare fordi deres egen testosteronproduksjon er normal. Det er mange momenter som påvirker graden av egenproduksjon og vurderingen av den i en analyse, sier Hemmersbach.
- Det verste som kan skje for antidopingarbeidet er at man i etterkant finner ut at man har dømt noen uskyldig. Her har alle felles interesser, bortsett fra de som ønsker å dope seg. Det er å få systemet så godt som mulig.
- Men i denne saken går flere kriterier i motsatt retning av det man kan forvente i doping. Da er det viktig å ikke stenge dører, men å forholde seg åpent i sakens utredningsfase. Mitt utgangspunkt er at det umulige kan være mulig, ved å tilnærme seg på denne måten søker man rettferdighet for utøver og sannhet for antidopingarbeidet, sier Oftebro.
Inggard Lereim forteller Dagbladet at han håper Tysse har rett.
- Jeg skulle inderlig ønske at Tysse har rett i at han er uskyldig. Dette var en trist dag. Jeg håper for hans skyld og for norsk idretts skyld at gutten har rett, sier Lereim.
Det er ennå ikke satt noe tidspunkt for når påtalenemda i Antidoping Norge skal avgjøre om de reiser dopingsak mot Tysse. Kappløperen må først få anledning til å avgi sin forklaring, skriver leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, til Dagbladet i en tekstmelding.
A-prøven var positiv, men den første analysen av b-prøven var usikker. Derfor reiste Tysse sammen med dr. med. Helge Oftebro ned til Roma for å overvåke reanalysen av prøven.
Den slo altså positivt ut for CERA.
Det oppsiktsvekkende er imidlertid at Tysse hadde normale verdier for naturlig EPO. Når man tilfører kroppen et hormon, skrur kroppen automatisk av sin egen produksjon, derfor burde Tysse hatt svært lave eller ikke-eksisterende verdier for naturlig EPO.
- Et særtilfelle
- Labsjefen sa til meg at dette er første gang de ser at en utøver med positiv test for CERA har normal egenproduksjon av EPO, sier Helge Oftebro til Dagbladet.- Dette representerer et særtilfelle, sa labsjefen.
Inggard Lereim, nestleder i Antidoping Norge, er enig i at normale EPO-verdier er spesielt.
- Det er rimelig å anta at de naturlige verdiene går ned, så det er en rimelig kommentar fra dem. Om det er et trumfkort i saken må bli deres vurdering. Det er opp til domsintansen om det holder som motbevis, sier Lereim til Dagbladet.
- Usikkerhet
Oftebro mener det er flere ting som peker i retning av usikkerhet når det kommer til den positive urinprøven. Den offiselle blodprøven som tas for å kontrollere resultatet var negativ. Den ble tatt fem uker etter den positive urinprøven.- WADA (Det internasjonale antidopingbyrået) ønsker at man raskest mulig skal ta en blodprøve etter en positiv urinprøve. Analysen av a-prøven var svært komplisert og ble minst gjennomført to ganger, i tillegg måtte b-prøven også analyseres to ganger før den kom ut med et resultat, sier Oftebro.
- I tillegg har Tysse lagt fram stabile blodverdier som er tatt hos hans fastlege. Ingen av dem er forhøyet og ingen av dem er så høye at du eventuelt skulle hatt en supereffekt.
- Blått lys
Oftebro mener når tilleggsfaktorer gir et annet resultat enn det som er vanlig ved doping, burde varsellampene blinke hos antidopingmyndighetene.- Hvis man er litt usikker på en positiv prøve, bør man søke andre kriterier som styrker den. Her går de andre kriteriene i motsatt retning. Det hadde lyst en blå lampe for meg om jeg hadde jobbet med dette, sier Oftebro, som har lang erfaring med laboratoriearbeid og kvalitetssikring.
Peter Hemmersbach, sjef for Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker, er uenig med Oftebro i at en urinprøve representerer noen usikkerhet (pdf). Hemmersbach uttaler seg på generelt grunnlag og kjenner verken saken, prøvene eller resultatene fra noe annet sted enn gjennom media.
- Det er sant at en blodprøve er å foretrekke foran en urinprøve, men det er bare fordi man klarer å ta flere dopere. Det er ingen større fare for «falske positive» med urin- enn blodprøve, sier Hemmersbach til Dagbladet.
Han stiller seg også tvilende til at normale EPO-verdier kan ha noe avgjørende å si i en dopingsak.
- Man vil aldri kunne frikjenne noen for bruk av anabole steroider bare fordi deres egen testosteronproduksjon er normal. Det er mange momenter som påvirker graden av egenproduksjon og vurderingen av den i en analyse, sier Hemmersbach.
- Det umulige er mulig
Dr. med. Oftebro, som er engasjert av Kjenner, mener alle har samme interesse i denne saken.- Det verste som kan skje for antidopingarbeidet er at man i etterkant finner ut at man har dømt noen uskyldig. Her har alle felles interesser, bortsett fra de som ønsker å dope seg. Det er å få systemet så godt som mulig.
- Men i denne saken går flere kriterier i motsatt retning av det man kan forvente i doping. Da er det viktig å ikke stenge dører, men å forholde seg åpent i sakens utredningsfase. Mitt utgangspunkt er at det umulige kan være mulig, ved å tilnærme seg på denne måten søker man rettferdighet for utøver og sannhet for antidopingarbeidet, sier Oftebro.
Inggard Lereim forteller Dagbladet at han håper Tysse har rett.
- Jeg skulle inderlig ønske at Tysse har rett i at han er uskyldig. Dette var en trist dag. Jeg håper for hans skyld og for norsk idretts skyld at gutten har rett, sier Lereim.
Det er ennå ikke satt noe tidspunkt for når påtalenemda i Antidoping Norge skal avgjøre om de reiser dopingsak mot Tysse. Kappløperen må først få anledning til å avgi sin forklaring, skriver leder i Antidoping Norge, Anders Solheim, til Dagbladet i en tekstmelding.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen