Ferien er utfordrende med mine, dine og våre barn. Men noen får det til.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Sandnes
Ferieråd
Annie Larsen og Kristin Holkestad i Pluss Familie holder kurs for «nyfamilier» der dine, mine og våre barn lever sammen. De har disse rådene for at ulike familiekonstellasjoner skal fungere i ferien:
Legg planer: Start planlegging i god tid — hvis det er for seint, start nå. Planlegg ferien, tid, henting og levering med eksene.
Snakk sammen: Avklar forventninger med nåværende partner — hva er målet med ferien og hvordan skal vi ha det. Hvordan oppnår vi målet når vi avvikler ferien? Hvor drar vi og hvor lenge? Skal alle være sammen hele tida eller skal vi dele oss opp i to «kjernefamilier» en del av ferien, og være sammen resten?
Vær ærlig: Si fra hva du tenker om ferien, hva du ser fram til og hva du ev. er bekymret for. Vær tydelig så den andre forstår hva du mener.
Lytt til partneren din og bestreb deg på å forstå. Vær åpne og bli enige om hvilke forventninger dere har/kan ha til egne og hverandres barn. Ta utgangspunkt i nåværende relasjon mellom voksne og barn/ungdom og ikke legg inn nye regler i ferien.
Forventninger: Sjekk ut barnas/ungdommenes forventninger, og ta dem med på råd. La dem være med og bestemme regler for leggetid, pengebruk, hjelpe til etc. Sørg for at de minste til enhver tid er forberedt på hva som skal skje.
Gjenta underveis, så skaper dere trygghet.
Mål for ferien: Hvis det oppstår konflikter underveis med barna/ungdommene eller mellom de voksne; hent fram målet for ferien. Se på det og sjekk ut hvilke justeringer som skal til for å komme på rett spor igjen.
Konflikten oppstår: Ikke få panikk om noe uventet skjer! Husk at det er utfordringer i alle familier, både med og uten mine og dine og våre barn. Konflikter som oppstår og som dere etter hvert løser kan på sikt gi trygghet og bedre relasjonen mellom steforelder og barn/ungdom.
Vær positiv og raus.
Legg planer: Start planlegging i god tid — hvis det er for seint, start nå. Planlegg ferien, tid, henting og levering med eksene.
Snakk sammen: Avklar forventninger med nåværende partner — hva er målet med ferien og hvordan skal vi ha det. Hvordan oppnår vi målet når vi avvikler ferien? Hvor drar vi og hvor lenge? Skal alle være sammen hele tida eller skal vi dele oss opp i to «kjernefamilier» en del av ferien, og være sammen resten?
Vær ærlig: Si fra hva du tenker om ferien, hva du ser fram til og hva du ev. er bekymret for. Vær tydelig så den andre forstår hva du mener.
Lytt til partneren din og bestreb deg på å forstå. Vær åpne og bli enige om hvilke forventninger dere har/kan ha til egne og hverandres barn. Ta utgangspunkt i nåværende relasjon mellom voksne og barn/ungdom og ikke legg inn nye regler i ferien.
Forventninger: Sjekk ut barnas/ungdommenes forventninger, og ta dem med på råd. La dem være med og bestemme regler for leggetid, pengebruk, hjelpe til etc. Sørg for at de minste til enhver tid er forberedt på hva som skal skje.
Gjenta underveis, så skaper dere trygghet.
Mål for ferien: Hvis det oppstår konflikter underveis med barna/ungdommene eller mellom de voksne; hent fram målet for ferien. Se på det og sjekk ut hvilke justeringer som skal til for å komme på rett spor igjen.
Konflikten oppstår: Ikke få panikk om noe uventet skjer! Husk at det er utfordringer i alle familier, både med og uten mine og dine og våre barn. Konflikter som oppstår og som dere etter hvert løser kan på sikt gi trygghet og bedre relasjonen mellom steforelder og barn/ungdom.
Vær positiv og raus.
FINNØY/SANDNES (Dagbladet): Mona hadde to barn da hun møtte Thor. Han hadde ingen. Begge visste nok om stefamilier til å skjønne at dette kunne bli vanskelig. Men det ble det ikke.
—Jeg var godt forberedt da jeg møtte barna første gang. Det viktigste for meg var at de skulle få tillit til meg, sier Thor Sunde. Og det fikk de. I dag er Mona og Thor gift, og har Anna (13) og Tobias (12) to uker i måneden. Sammen har de lille Oscar på fire år. De mener det er mange grunner til at de blitt en lykkelig stefamilie. En av dem er at de giftet seg.
—Da vi giftet oss sa Tobias: «Nå er vi en familie». Jeg tror barna først da ble helt trygge på at jeg var kommet for å bli, sier Thor.
—Barna var det viktigste for meg. Hvis Thor ikke hadde vært interessert i dem, hadde ikke jeg vært interessert i han. Og det sa jeg til han, sier Mona. Thor var interessert, og da den første ferieturen sammen ble en suksess, turde de begge å satse på forholdet.
—Den turen var en liten test for meg. Jeg måtte være sikker på at han tok barna mine under sine vinger, sier hun. Thor var opptatt av at barna skulle få tid til å bli kjent med han.
—Man starter ikke med å kjefte og smelle. Jeg kom ikke inn i familien og sa: her er jeg og sånn vil jeg ha det, ler han. Den første tida lot han Mona fortsette med å ta seg av grensesettingen.
—Det var jo situasjoner hvor jeg måtte sette grenser for dem. Da var jeg bevisst på å si: «dette mener jeg, men dette må vi diskutere med mamma og pappa».
—Jeg snakket med faren om hans grenser, sånn at vi var på linje, sier Thor. Etter noen år godtok barna at Thor satte grenser for dem. Familieråd med alle barna, han, Mona og biologisk far er blitt vanlig. I dag oppfører han seg helt likt overfor stebarna som overfor sin biologiske sønn.
—Jeg gjør ikke forskjell. Det er viktig for meg å ikke gi han minste særbehandling, sier Thor. Men det er forskjell. De to eldste barna får flere gaver, flere ferier og har mange fine opplevelser når de er hos biologisk far. Men familien vil likevel ikke gjøre forskjell til fordel for minstemann.
—Det har sine fordeler å ha to fedre. Men det er jo noen ulemper med å ha skilte foreldre og det å måtte flytte fram og tilbake, så den fordelen får de to eldste bare ha, sier Thor.
—Jeg var godt forberedt da jeg møtte barna første gang. Det viktigste for meg var at de skulle få tillit til meg, sier Thor Sunde. Og det fikk de. I dag er Mona og Thor gift, og har Anna (13) og Tobias (12) to uker i måneden. Sammen har de lille Oscar på fire år. De mener det er mange grunner til at de blitt en lykkelig stefamilie. En av dem er at de giftet seg.
—Da vi giftet oss sa Tobias: «Nå er vi en familie». Jeg tror barna først da ble helt trygge på at jeg var kommet for å bli, sier Thor.
Kjeftet ikke
Mona og Thor var kjærester i et halvt år før han møtte barna. Da hadde de rukket å snakke mye om hvordan de ønsket å ha det.—Barna var det viktigste for meg. Hvis Thor ikke hadde vært interessert i dem, hadde ikke jeg vært interessert i han. Og det sa jeg til han, sier Mona. Thor var interessert, og da den første ferieturen sammen ble en suksess, turde de begge å satse på forholdet.
—Den turen var en liten test for meg. Jeg måtte være sikker på at han tok barna mine under sine vinger, sier hun. Thor var opptatt av at barna skulle få tid til å bli kjent med han.
—Man starter ikke med å kjefte og smelle. Jeg kom ikke inn i familien og sa: her er jeg og sånn vil jeg ha det, ler han. Den første tida lot han Mona fortsette med å ta seg av grensesettingen.
—Det var jo situasjoner hvor jeg måtte sette grenser for dem. Da var jeg bevisst på å si: «dette mener jeg, men dette må vi diskutere med mamma og pappa».
På lag med far
Å ha kontakt med barnas biologiske far var også viktig for Thor.—Jeg snakket med faren om hans grenser, sånn at vi var på linje, sier Thor. Etter noen år godtok barna at Thor satte grenser for dem. Familieråd med alle barna, han, Mona og biologisk far er blitt vanlig. I dag oppfører han seg helt likt overfor stebarna som overfor sin biologiske sønn.
—Jeg gjør ikke forskjell. Det er viktig for meg å ikke gi han minste særbehandling, sier Thor. Men det er forskjell. De to eldste barna får flere gaver, flere ferier og har mange fine opplevelser når de er hos biologisk far. Men familien vil likevel ikke gjøre forskjell til fordel for minstemann.
—Det har sine fordeler å ha to fedre. Men det er jo noen ulemper med å ha skilte foreldre og det å måtte flytte fram og tilbake, så den fordelen får de to eldste bare ha, sier Thor.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen