Kan ha blitt forvekslet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FAKTA: Helge Oftebro jobber med å få alle fakta på bordet i dopingsaken til Erik Tysse. Foto: Scanpix
Fakta Erik Tysse
Navn: Erik Tysse.
Født: 4. desember 1980 i Bergen (29 år).
Meritter: 25 NM-medaljer og seks kongepokaler. Ble nummer fem i VM i Osaka i 2007 og OL i Beijing i 2008.
Aktuell: Avla positiv dopingprøve under et stevne i italienske Sesto San Giovanni i mai. Stoffet det dreier seg om er CERA, 3.-generasjons EPO (bloddoping).
Født: 4. desember 1980 i Bergen (29 år).
Meritter: 25 NM-medaljer og seks kongepokaler. Ble nummer fem i VM i Osaka i 2007 og OL i Beijing i 2008.
Aktuell: Avla positiv dopingprøve under et stevne i italienske Sesto San Giovanni i mai. Stoffet det dreier seg om er CERA, 3.-generasjons EPO (bloddoping).
Fakta CERA
* CERA (Continuous erythropoietin receptor activator).
* Utviklet av legemiddelselskapet Roche Pharmaceuticals og er ment som
medisin for pasienter med kronisk nyresykdom.
* I samarbeid med WADA (World Anti Doping Agency) er det blitt utviklet en testmetode for CERA for å avsløre bruk i idrett.
* Legelmiddelnavnet for CERA er Micera.
Kilder: Antidoping Switzerland, CJASN (Clinical Journal of the American Society of Nephrology), Wikipedia. Fakta spesifikk vekt
* Spesifikk vekt er et uttrykk for nyrenes konsentringsevne. Metoden måler konsentrasjon av partikler i urin/løsning.
* Normal verdi ligger mellom 1002 og 1035.
* Høy verdi sees ved dehydrering, diaré, svetting, glukosuri, hjertesvikt, renal-arterie stenose, SIDAH, oppkast.
* Lave verdier sees ved diabetes insipidus, høyt vanninntak, pyelonefritt.
* I dopingprøver må man ha minimum 1005 i verdi for at prøven skal være god nok.
* Nøyaktigere metode er osmolalitetsmåling.
Kilder: Legeforeningen, Sykehuset Asker og Bærum
* Normal verdi ligger mellom 1002 og 1035.
* Høy verdi sees ved dehydrering, diaré, svetting, glukosuri, hjertesvikt, renal-arterie stenose, SIDAH, oppkast.
* Lave verdier sees ved diabetes insipidus, høyt vanninntak, pyelonefritt.
* I dopingprøver må man ha minimum 1005 i verdi for at prøven skal være god nok.
* Nøyaktigere metode er osmolalitetsmåling.
Kilder: Legeforeningen, Sykehuset Asker og Bærum
Se større kart Oslo
(Dagbladet): Erik Tysses positive urinprøve, som inneholdt det forbudte stoffet CERA, forandret såkalt spesifikk vekt fra Tysse avla urinprøven til den ble analysert.
Dette kan bety at urinprøven er forvekslet.
- Vi ber nå Antidoping Norge om å sørge for at det blir foretatt en DNA-analyse av både a- og b-prøven, sier Erik Tysses advokat, Gunnar Martin Kjenner, til Dagbladet.
Da urinprøven ankom laboratoriet i Roma for analyse, hadde den imidlertid en vekt på 1,010 for a-prøven og 1,009 for b-prøven.
- Resultatene av urinens spesifikke vekt er helt forskjellige fra Erik Tysse avla urinprøven til den ble analysert, sier dr.med. Helge Oftebro til Dagbladet.
Det er to grunner til at man tester urinen ved prøvetaking. For det første sørger man for at urinen har høy nok «tetthet» til at den kan bli analysert for doping. For det andre sjekker man om urinen er vannet ut.
- Spesifikk vekt skal ikke kunne endre seg så mye. En viss usikkerhet er det i alle måleverdier, men en så stor endring kan ikke forklares.
- Hva kan årsaken være?
- Feilmålinger vil forekomme når man tar tusenvis av dopingprøver i året. Det kan også hende man skriver ned feil tall, sier Henninge.
- Svekker et slikt avvik troverdigheten til resultatet av en prøve?
- Så lenge det er snakk om den samme prøven, at den ikke er forvekslet, svekker det ikke troverdigheten til seinere analyseresultater, sier Henninge.
Inggard Lereim, nestleder i Antidoping Norge, er enig med Henninge.
- Det som er viktig her er at stoffet (CERA) er påvist. Realiteten er jo der, en positiv a- og b-prøve, sier Lereim til Dagbladet.
- Det å skrive ned feil tall etter en måling, som er den ene forklaringen man har på et slikt avvik, er samme feil som å skrive ned feil nummer på utøver. Ethvert avvik skaper en uttrygghet - er det hans prøve? Det mest basale i alt dopingarbeid er at prøven er fra utøveren, sier Oftebro.
Også en feilmåling av urintetthet mener Oftebro er alvorlig.
- Hvis det er enighet om at dette er en feil - at samme urinprøve ikke kan bli korrekt målt til 1,025 og 1,009 i tetthet - så har WADA (Det internasjonale dopingbyrået) et forklaringsproblem.
- Dette kommer på toppen av flere andre ting. Blodprøven han avga i etterkant var negativ, i tillegg var hans naturlige EPO-verdier normale - noe som er svært spesielt hvis han har brukt kunstig EPO, sier Oftebro.
Gunnar Martin Kjenner snur nå alle steiner for å komme til bunns i dopingsaken.
- Eriks reaksjon tilsier at det må være en feil som vi ikke begriper i dag. Vi har ingen forutinntatt tro på at det er skjedd en forbytning av prøvene, men vi må være sikre på at det ikke er det når urintettheten avviker så mye, sier Kjenner.
- Bevisbyrden ligger hos oss. I dette systemet har utøveren totalt ansvar for alt som kommer inn i kroppen, uavhengig av skyld. Det er et system som bryter med grunnleggende krav til retssikkerhet.
- Denne lovgivningen likner på dem man har på anti-terror. Alminnemlig rettssikkerhet er satt til side for å bekjempe doping.
Inggard Lereim i Antidoping Norge mener rettssikkerheten er god på området.
- Det viktigste er å ivareta guttens rettssikkerhet, men han har altså avlagt en positiv a- og b-prøve.
Lereim har fått mange reaksjoner fra utlandet etter at Tysses positive dopingtest ble kjent tirsdag.
- Det er en del i utlandet som blir overrasket over at vi lager så mye bråk når en norsk utøver blir tatt. Jeg har fått spørsmål fra utlandet hvorfor vi lager så mye spetakkel.
Dette kan bety at urinprøven er forvekslet.
- Vi ber nå Antidoping Norge om å sørge for at det blir foretatt en DNA-analyse av både a- og b-prøven, sier Erik Tysses advokat, Gunnar Martin Kjenner, til Dagbladet.
- Vidt forskjellige
Dagbladet kan i dag avsløre at det forekommer to vidt forskjellige målinger av urinen til Erik Tysse i forbindelse med dopingsaken. Da Tysse avla dopingprøven 1. mai i år, hadde urinen en spesifikk vekt (se faktaboks) på 1,025.Da urinprøven ankom laboratoriet i Roma for analyse, hadde den imidlertid en vekt på 1,010 for a-prøven og 1,009 for b-prøven.
- Resultatene av urinens spesifikke vekt er helt forskjellige fra Erik Tysse avla urinprøven til den ble analysert, sier dr.med. Helge Oftebro til Dagbladet.
Det er to grunner til at man tester urinen ved prøvetaking. For det første sørger man for at urinen har høy nok «tetthet» til at den kan bli analysert for doping. For det andre sjekker man om urinen er vannet ut.
- Kan ikke forklares
John Henninge, faglig leder ved Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker, sier det ikke finnes noen naturlig forklaring på det store avviket i Tysses prøver. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke har kjennskap til Tysses positive prøve.- Spesifikk vekt skal ikke kunne endre seg så mye. En viss usikkerhet er det i alle måleverdier, men en så stor endring kan ikke forklares.
- Hva kan årsaken være?
- Feilmålinger vil forekomme når man tar tusenvis av dopingprøver i året. Det kan også hende man skriver ned feil tall, sier Henninge.
- Svekker et slikt avvik troverdigheten til resultatet av en prøve?
- Så lenge det er snakk om den samme prøven, at den ikke er forvekslet, svekker det ikke troverdigheten til seinere analyseresultater, sier Henninge.
Inggard Lereim, nestleder i Antidoping Norge, er enig med Henninge.
- Det som er viktig her er at stoffet (CERA) er påvist. Realiteten er jo der, en positiv a- og b-prøve, sier Lereim til Dagbladet.
- Er det hans prøve?
Helge Oftebro reagerer på uttalelsene fra Antidoping Norge og dopinglaben på Aker.- Det å skrive ned feil tall etter en måling, som er den ene forklaringen man har på et slikt avvik, er samme feil som å skrive ned feil nummer på utøver. Ethvert avvik skaper en uttrygghet - er det hans prøve? Det mest basale i alt dopingarbeid er at prøven er fra utøveren, sier Oftebro.
Også en feilmåling av urintetthet mener Oftebro er alvorlig.
- Hvis det er enighet om at dette er en feil - at samme urinprøve ikke kan bli korrekt målt til 1,025 og 1,009 i tetthet - så har WADA (Det internasjonale dopingbyrået) et forklaringsproblem.
- Dette kommer på toppen av flere andre ting. Blodprøven han avga i etterkant var negativ, i tillegg var hans naturlige EPO-verdier normale - noe som er svært spesielt hvis han har brukt kunstig EPO, sier Oftebro.
Gunnar Martin Kjenner snur nå alle steiner for å komme til bunns i dopingsaken.
- Eriks reaksjon tilsier at det må være en feil som vi ikke begriper i dag. Vi har ingen forutinntatt tro på at det er skjedd en forbytning av prøvene, men vi må være sikre på at det ikke er det når urintettheten avviker så mye, sier Kjenner.
- Rettssikkerhet satt til side
Kjenner mener videre at idrettsutøveres rettssikkerhet er i fare.- Bevisbyrden ligger hos oss. I dette systemet har utøveren totalt ansvar for alt som kommer inn i kroppen, uavhengig av skyld. Det er et system som bryter med grunnleggende krav til retssikkerhet.
- Denne lovgivningen likner på dem man har på anti-terror. Alminnemlig rettssikkerhet er satt til side for å bekjempe doping.
Inggard Lereim i Antidoping Norge mener rettssikkerheten er god på området.
- Det viktigste er å ivareta guttens rettssikkerhet, men han har altså avlagt en positiv a- og b-prøve.
Lereim har fått mange reaksjoner fra utlandet etter at Tysses positive dopingtest ble kjent tirsdag.
- Det er en del i utlandet som blir overrasket over at vi lager så mye bråk når en norsk utøver blir tatt. Jeg har fått spørsmål fra utlandet hvorfor vi lager så mye spetakkel.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen