Koster 2 milliarder kroner hver eneste dag.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DYR: 650 milliarder kroner kostet det å kaste Saddam Husseins styrker ut av Kuwait. Foto: Arlo K. Abrahamson/Reuters/Scanpix
DYRERE: Vietnamkrigen varte ti år og kostet amerikanske skattebetalere 4 555 milliarder kroner etter dagens dollarverdi. Foto:Henri Huet/AFP/Scanpix
DYREST: Krigen mot terror har så langt kostet 7 080 milliarder kroner målt i 2010-dollar. Her fra Helmand i Afghanistan. Foto: Kevin Frayer/Reuters/Scanpix
UTENFOR KLASSE: Prislappen på andre verdenskrig ble drøyt 1.800 milliarder kroner. Omregnet til 2010-dollar blir det 25 000 milliarder kroner, og dermed uten sammenligning USAs dyreste krig. På bildet feirer amerikanske tropper frigjøringen av Paris. Foto: Peter J. Carroll/AP/Scanpix
Kongressen har bevilget godt over 1 billion dollar, over 6.000 milliarder kroner, til krigføringen i Irak og Afghanistan siden terrorangrepene mot USA høsten 2001, går det fram av rapporten.
Krigen i Irak har kostet amerikanske skattebetalere drøyt 4.400 milliarder kroner, mens krigføringen i Afghanistan og mot antatte terrormål andre steder i verden har kostet 1.830 milliarder kroner.
Den såkalte krigen mot terror har dermed en foreløpig prislapp på 6.230 milliarder kroner og er den dyreste krig USA noensinne har ført, konstaterer CRS.
Krigersk historie
Kongressens granskingsorgan har gått hele 230 år bakover i historien for å sammenligne med tidligere kriger.Andre verdenskrig kostet amerikanerne drøyt 1.800 milliarder kroner, men spiste på det meste rett nok nærmere 36 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.
Omregnet i 2010-dollar brukte USA hele 25.000 milliarder kroner på andre verdenskrig, noe som gjør at den havner i særklasse.
Krigen mot terror har til sammenligning kostet 7.080 milliarder kroner målt i 2010-dollar, mens den ti år lange Vietnamkrigen kostet amerikanske skattebetalere 4.555 milliarder kroner etter dagens dollarverdi.
Anslag
CRS advarer mot å feste altfor stor lit til tallene og viser til at utgifter til krigsveteraner, støtte til allierte og renteutgifter på lån som er tatt opp for å finansiere krigføring ikke er med i deres regnestykker.Hva som regnes som ekstraordinære utgifter til krig, og hva som inngår i landets ordinære forsvars- og etterretningsbudsjett, kan også være vanskelig å fastslå.
Pentagons budsjettpraksis har også endret seg med årene, og CRS understreker derfor at rapporten kun er ment som anslag for å gi et lite innblikk i hva krigføring faktisk koster og har kostet opp gjennom årene.
Ber om mer
Kongressen behandler nå en forespørsel om ekstrabevilgninger på drøyt 200 milliarder kroner til krigføring i Irak og Afghanistan i inneværende år, og president Barack Obama har også bedt om drøyt 980 milliarder kroner å krige for neste år.Selv om beløpene virker høye, og amerikanerne sliter med økonomien, har krigføringen i Irak og Afghanistan aldri kostet mer enn 1,2 prosent av USAs bruttonasjonalprodukt, viser CRS-rapporten.
Om en ser på hva amerikanske skattebetalere alt i alt bruker på forsvaret, øker imidlertid andelen til 4,3 prosent i inneværende år.
Da Vietnamkrigen raste som verst, tilsvarte forsvarsbudsjettet 9,5 prosent av bruttonasjonalproduktet, men bare 2,3 prosent gikk ifølge Pentagons bokføring til selve krigen.
Krigersk forgjenger
Både Irak-krigen og Afghanistan-krigen ble startet av Obamas forgjenger George W. Bush, som dermed har sikret seg plass i historiebøkene som USAs mest krigerske president, målt i pengebruk.Jimmy Carter startet ingen storkrig, og Ronald Reagan nøyde seg med å støtte antikommunistiske ledere og opprørsbevegelser.
Bushs far havnet så vidt på lista over krigerske presidenter etter å ha brukt 650 milliarder kroner på å kaste Saddam Husseins styrker ut av Kuwait, mens etterfølgeren Bill Clinton var mindre krigshissig.
Barack Obama har rett nok trappet opp i Afghanistan, men samtidig hentet hjem soldater fra Irak. Noen ny storkrig har han neppe råd til å starte med det første.
(NTB)

















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen