(Dagbladet): - Jeg setter stor pris på støtten fra kollegaer. Det varmer, forteller Åsne Seierstad til Dagbladet.

Fredag ble hun dømt til å betale Suria Rais 125 000 kroner for krenkelse av privatlivets fred i forbindelse med boka «Bokhandleren i Kabul».

• Les hele dommen hos Oslo Tingrett.

Seierstad tar dommen til etterretning.

- Vil du anke dommen?

- På grunn av ferietid har ikke forlaget, advokat Schiøtz og jeg fått sett på dommen i felleskap, og har dermed ikke tatt noen avgjørelse, svarer Seierstad.

- Angrep på ytringsfriheten

Avgjørelsen fra tingretten vekker sterke reaksjoner fra deler av det norske forfattermiljøet.

- Jeg syns det er et helt klart angrep på ytringsfriheten. Hennes metode er omstridt, men det er en metode som journalister og forfattere må få lov til å bruke. For min del veier det tyngst, sier forfatterkollega Thorvald Steen.

Til grunn for dommen legges blant annet at Seierstad har skildret tankene til Rais, bokhandlerens kone, og tillagt henne dem som sanne «uten at Seierstad og Cappelen Damm kan anses for å ha handlet i god tro for å sikre at de er riktige og nøyaktige.»

Seierstad forklarer at hun har gjort alt hun har kunnet for å etterprøve skildringene:

-  I retten gjorde jeg det klart hvordan jeg hadde jobbet, nemlig at dette er basert på det jeg er blitt fortalt. I den grad det har vært mulig har jeg gjort mitt beste for å etterprøve svarene, altså spurt igjen, forsikret meg om at jeg har forstått riktig og intervjuet flere om de samme episodene. Jeg vil hevde at jeg har belegg for bokens ulike avsnitt.

Påmeldt som roman

Cappelen Damm meldte på boka som roman til Norsk Kulturråd og deres innkjøpsordning, men i sitt forord skriver Seierstad:

 «Jeg har skrevet i en litterær form, men til grunn for det jeg skriver, ligger virkelige historier som jeg har vært med på, eller som jeg har fått fortalt av de som var med. Når jeg skriver hva personene tenker eller føler, er det basert på det de har fortalt meg at de tenkte eller følte i den situasjonen som ble skildret.»

Roy Jacobsen har selv skrevet både skjønnlitteratur og sakprosa. Han mener det er vanskelig å si noe bastant om dommen ettersom rammene for boka er såpass uklare.

- Prinsippet må være at hvis dette er en roman så er dommen hårreisende, men hvis det er en faktabok så har Seierstad et større ansvar.

- For trange grenser

Støtte får Seierstad også fra Nils E. Øy. Han er generalsekretær i Norsk Redaktørforening og ekspert på offentlighetslov og ytringsfrihet.

- Jeg syns domstolen kunne ha tatt på seg større briller i vurderingen av denne boka. Det kan godt hende at en høyere rettsinnstans vil vurdere boka mer helhetlig, ta i betraktning dens viktighet, og derfor vurdere saken annerledes, sier Øy.

Han presiserer at dommen er godt innenfor de grensene som domstolen har trukket opp for privatlivets fred, men mener altså at disse grensene er for trange.

Forfatter Anne B. Ragde mener bokhandlerens familie med åpne øyne tok en forfatter inn i sitt hjem.

- Seierstad har fått et unikt innblikk i et samfunn der verdiene ikke er likt fordelt mellom kjønnene. Da er det ikke bare ytringsfrihet, men ytringsplikt. Den har hun ivaretatt, sier Ragde.

I grenseland

Professor i sakprosa ved Universitet i Oslo, Johan Tønneson, vil ikke uttale seg om den juridiske dommen, men mener Seierstads litterære prosjekt er problematisk.

- Bokhandleren i Kabul er i sakprosaens grenseland. Spørsmålet er om leseren har grunn til å tolke teksten som direkte ytringer av virkeligheten. Her er det en fundamental uklarhet i boka, men Seierstad går langt i forord og etterord i å indikere at boka er sakprosa, sier han, og legger til:

- Tankelesing er i særlig stor grad et bærende element, og leseren fortjener beskjed om hva Seierstad har belegg for og ikke. Altså å skille mellom «tenker» og «kan ha tenkt».

Journalistisk metode

Seierstad sier blant annet følgende om sine arbeidsmetoder:

- Alle bøkene mine er skrevet i ulike stilarter, men basert på klassisk journalistisk metode når det gjelder å samle inn materiale.

Også forfatter Tom Kristensen mener Seierstad beveger seg i grenseland.

- Kunnskap kan man godt formidle. Men det er problamatisk å skrive hva et menneske tenker og føler, sier han.