I russetoget i Tønsberg 1969 sjanglet jeg utfordrende gjennom gatene, som en hardt sminket prostituert - iført knalloransje, tettsittende lårkort kreasjon og stiletthæler, med røyk i munnviken og vodkaflaske i hånden, i en lettvint og populær parodi på finsk fjernsyns-teater, mens to av mine kullkamerater ble slept rundt i hver sin søppelkasse - à la «Sluttspill» av Samuel Beckett.

Jeg er blant dem som vokste opp med Fjernsynsteatret fast på programmet hver tirsdag, og jeg nøler ikke med å påstå at jeg ble sterkt påvirket. Selv om diskusjonene gikk høyt i familien, kan det ikke herske tvil om at Fjernsynsteatret ga min og mange generasjoner en avansert kunstnerisk oppdragelse. Det var en høytidsstund å møte de store dikterne og skuespillerne på skjermen. Ibsen, Strindberg og Shakespeare, Pinter og Ionesco og Sverre Udnæs, tolket av fantastiske skuespillere som Tor Stokke, Espen Skjønberg, Mona Hofland, Rut Tellefsen, Monna Tandberg og Lise Fjeldstad.

Hva husker jeg så best fra Fjernsynsteatrets minnebok? Anne Marit Jacobsen som Hedvig i «Vildanden» kanskje? I Arild Brinchmanns lysende regi, selvfølgelig. Min favorittforestilling er David Storeys «Hjem» i Kirstens Sørlies regi, med Aase Bye, Ella Hval, Per Aabel og ikke minst Stein Grieg Halvorsen - som fortsatt er blant oss i sitt hundrede år.

Dessuten kan jeg ikke unnlate å nevne serien «Grenseland» av Sigurd Evensmoe, der jeg selv spilte den unge Mai, kona til Karl Martin (Sverre Anker Ousdal), den største produksjonen i Fjernsynsteatrets historie - skapt av Terje Mærli, med over sytti medvirkende skuespillere i seks episoder. Dette er et stykke norsk kulturhistorie som aldri er sendt i reprise. Det må da være dyrere å ha dette og masse annet verdifullt materiale liggende i skuffen, enn å sende det på nytt? Kom igjen Hans-Tore Bjerkaas og Hans Rossiné: Gi oss flere repriser fra Fjernsynsteatret.

Det snakkes ofte lett nedsettende om folkeopplysning og dannelse. Det var det Fjernsynsteatret var. Et helt folk fikk påfyll av ideer og kunnskap om menneskesinnets irrganger. Gjennom Fjernsynsteatret utvidet horisonten seg, og vi fikk drømmer og perspektiver vi ellers aldri ville kommet i nærheten av. Fy fillern så utrolig privilegert jeg føler meg over å ha fått med meg Fjernsynsteatret som ballast!

Ellen Horn er sjef for Riksteatret, tidligere kulturminister og medlem av Dagbladets tv-jury