ANMELDELSE: Et gigantisk hjul ruller uavvendelig av sin egen tyngde fram og tilbake over landene og knuser alt i sin vei: bygninger, åkerbruk, dyr og mennesker. En fillete, skitten, sulten og lusbefengt ansamling av menn, kvinner og barn er på vandring over Europa, drevet fram av en ærgjerrig, opportunistisk adel.

Krigens ansikt

Med slike bilder beskriver den svenske historikeren og forfatteren Peter Englund ufredsårene i Europa på begynnelsen av1600-tallet.

Det er dette kaoset vi i ettertid kaller trettiårskrigen.

Den som har forestilt seg Gustav Adolfs, Wallensteins og Tillys armeer som fargerike, feiende flotte hæravdelinger i heroisk strid for protestantisme eller pavemakt, utspilt i slagscener med klingende spill, vaiende faner og fjærprydede helter til hest i blank harnisk, får her et skudd for baugen.

Knektens lodd

Virkeligheten var en grå, trøstesløs tilstand. Knektens lodd var å marsjere 5-10 kilometer daglig, plyndre allmuen eller hverandre — og vente.

En leiesoldat kunne gjennomleve hele sin vervingstid uten å utkjempe et eneste slag.

I den grad han opplevde en triumf, skriver Englund, var det å finne et tørt sted å sove, noe å spise eller drikke og kanskje kvikne til etter tyfus, dysenteri eller feber. Regelrette feltslag var for øvrig noe generalene avskydde, ettersom de var umulige å kontrollere.

 

Stormakten Sverige

Peter Englund, «stendig sekreterare» for de «aderton» i Svenska Akademien som deler ut nobelprisen i litteratur, har som forfatter vist en enestående evne til å redegjøre for det menneskelige og hverdagslige i historiens store drama.
Han er guden for de små ting. Verket «Ufredsår. Om den svenske stormaktstiden og en mann i dens midte», som han utga allerede i 1993, omfatter hele 679 sider, og er en bredt anlagt skildring av trettiårskrigen der stormakten Sverige spilte en viktig rolle som militær og politisk aktør.

Forfatteren følger i detalj armeenes bevegelser over Kontinentet, og tegner interessante portretter av tidens store hærførere.

Som gjennomgangsfigur har Englund valgt kunstneren og krigeren Erik Dahlbergh, «født til denne usle og elendige verden» i 1625, en mann som dokumenterte sin samtid i dagbøker og kobberstikk — men i «Ufredsår» likevel forblir konturløs i skyggen av den monstrøse krigen. Jeg savner dessuten det rike billedmaterialet i den svenske utgaven.

Overambisiøs

Et problem er at Englund ofte taper sin mann og ledetråd i historiens vev. La det være nevnt at Ofredsår er oversatt til mange språk og trykt i 229.000 eksemplarer; det er ingen grunn til å advare noen mot å gi seg i kast med verket, som for øvrig er tenkt som en trilogi. Bind to, Den oövervinnerlige, kom for ti år siden og skildrer Karl 10. Gustavs felttog i Tyskland og invasjon av Danmark i 1658.

Som leser av «Ufredsår» sitter man overveldet igjen med en krevende og buldrende framstilling av troppeforflytninger, beleiringer og feltslag; dette er trettiårskrigen i widescreen. Imponerende i anlegg og utførelse. Javel.
 
Men storverket er uten den varhet og nærhet som kjennetegner Peter Englund på sitt beste.

Som når han i bøker som «Poltava: Fortellingen om en hærs undergang» og «Fortidens landskap» starter sin gudbenådede og mer stillegående tidsmaskin for å føre oss, eller forføre oss, til tider og steder vi kan suge inn med alle sanser.