ANMELDELSE: Tanken var at «Trollmannens læregutt» skulle kopiere suksessen til «Pirates of the Caribbean». Derfor pøste Disney 160 millioner dollar inn i produksjonen av den første filmen, penger de vil ha store problemer med å trylle tilbake i form av billettinntekter.  

Mens piratfilmene hadde Johnny Depp, har «Trollmannens læregutt» Nicolas Cage. Det blir ikke helt det samme. Cage har fått hele honoraret på forhånd, virker det som, for prestasjonen hans er langt fra magisk.  

Komplisert 

Når det gjelder plot: Sammen med Horvath og Veronica var Balthazar (Cage) lærling hos trollmannen Merlin. Merlin blir drept av Harvath og en viss Morgana, før noen av dem puttes i en tredokke og Baltazar starter jakter på The Prime Merlinian og ... jeg stopper her.

Uansett, tusen år seinere selger Balthazar antikviteter på Manhattan og Dave (Jay Baruchel) dukker opp i sjappa hans. Dave har magiske evner, viser det seg. Er han The Prime Merlinian? Tusen år gamle Cage sukker av lettelse, Horvath kommer ut av tredokka og så er spetakkelet i gang.  

Ironiske Dave

Mange av de nevnte 160 millionene har gått med til å lage kostbare, dataanimerte scener der trollmenn slåss med hverandre, men en god del er brukt på å samle et knippe overbetalte manuskokker for å lage masse søl.

De har tryllet fram en historie så uoriginalt at selv ikke Dave, vår helt, tror på det som skjer. Han har hele tida en lettere ironisk holdning til det hele, noe som kan være en morsom gimmick i fem minutter, men deretter blir det irriterende og jeg tenker: Vis nå heller noe magisk som vi kan bli imponert over, ja, hva med å trylle fram en god historie i stedet for et pengesluk der tusen år gamle trollmenn denger løs på hverandre med ildkuler og blinkende staver uten stans?