ALBUM: Siden Mark Olson og Gary Louris nå har gitt ut duoplate og har turnert sammen, er det nærliggende å tro at det bare er et tidsspørsmål før kongene av americana, Jayhawks, finner sammen igjen. Mens vi venter, kan vi glede oss over at gruppas to frontfigurer har hver sin solokarriere.

Folk-preget

Det var noen av oss som mente Mark Olsons «Salvation Blues» var en av de beste platene som ble gitt ut i 2007, og Louris fulgte glimrende opp med «Vagabond» året etter. Men det ville være underlig om Olson fulgte opp med en plate med mer av det samme. Så -  mens «Salvation Blues» var countrypreget, er «Many Colored Kite» mer alternativ og folk-preget, mer i slekt med materialet til bandet amerikaneren hadde med sin ekskone Victoria Williams, The Original Harmony Ridge Creek Dippers. Faktisk kan musikken også minne om tidlig Jefferson Airplane, og vokalen om bandets vokalist Grace Slick.

Norsk kjæreste

En av kvinnestemmene som gjør seg fordelaktig bemerket på årets album tilhører norske Ingunn Ringvold. Hun har sitt eget band, Sailorine, og spiller piano og korer på kjærestens album — et par ganger sammen med Joolie Holland eller produsent Beau Raymond.

Koringen er i det hele tatt en svært viktig stemningsskaper på dette albumet, ikke minst på åpningen «Little Bird Of Freedom» (co-skrevet med Ringvold). «No Time To Live Without Her» er et annet høydepunkt, nettopp på grunn av nynningen til den britiske folk-artisten Vashti Bunyan (som i 2005 ga ut sin første plate på 36 år!).  

Mer å bryne seg på

«Many Colored Kite» er ikke så umiddelbar som Olsons tre år gamle solodebut, og mangler de fengende låtene som gjorde «Salvation Blues» til et lite mesterverk. Et par av låtene blir dessuten litt vel pludrete. Og fordi det er mer å bryne seg på for lytteren, er «Many Colored Kite» et album man må «høre seg inn i», men som man kanskje vil verdsette fordi det er annerledes enn det meste av det som gis ut i dag.