Mens tungvekteren Wall Street Journal hyller den norske satsingen på kommersiell film, er Liv Ullmann (72) bare lei seg.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Liv Ullmann (72)
•Skuespiller og regissør, født 16. des. 1938 i Tokyo. Oppvokst i Trondheim. Bor nå i USA.
•Var samboer med Ingmar Bergman på 60-tallet, og ble verdensberømt for sin innsats i hans filmer. De fikk en datter, Linn Ullmann.
•Fått flere internasjonale filmpriser. Oscar-nominert for beste kvinnelige skuespiller i 1972 og 1976. Flere sceneroller, blant annet på Broadway.
•Filmdebuterte med «Fjols til fjells» (1957), seinere kom «Ung Flukt» (1959), «Tonny» (1963) og «An-Magritt» (1969).
•Har blant annet regissert filmene «Kristin Lavransdatter» (1995) og «Trolösa» (2000). Hadde i fjor stor suksess i USA og Australia med teaterstykket «En sporvogn til begjær», med superstjerna Cate Blanchett i hovedrollen.
•Var samboer med Ingmar Bergman på 60-tallet, og ble verdensberømt for sin innsats i hans filmer. De fikk en datter, Linn Ullmann.
•Fått flere internasjonale filmpriser. Oscar-nominert for beste kvinnelige skuespiller i 1972 og 1976. Flere sceneroller, blant annet på Broadway.
•Filmdebuterte med «Fjols til fjells» (1957), seinere kom «Ung Flukt» (1959), «Tonny» (1963) og «An-Magritt» (1969).
•Har blant annet regissert filmene «Kristin Lavransdatter» (1995) og «Trolösa» (2000). Hadde i fjor stor suksess i USA og Australia med teaterstykket «En sporvogn til begjær», med superstjerna Cate Blanchett i hovedrollen.
«FRITT VILT»: De to filmene om den gale morderen i fjellheimen har begge solgt henholdsvis 258000 og 268000 billetter. Til høsten kommer film nummer tre. Foto: Fantefilm.
«DØD SNØ»: Tommy Wirkolas zombiesplatter har vakt mye oppsikt i utlandet. Ikke bare er den anbefalt av superstjerna Ashton Kutcher på Twitter, den har også solgt flere dvd-er i England enn i Norge. Foto: Fantefilm.
«MAX MANUS»: Krigsfilmen «Max Manus», med Aksel Hennie i hovedrollen, er en av de største norske kinosuksessene gjennom tidene. Foto: Filmkameratene.
Det er i en fersk artikkel at Wall Street Journal ikke bare roser norsk film, men går så langt som å antyde at den kan bli vår neste store eksportartikkel, ved siden av olje og laks.
Mye av æren får filmstøtten, som er mangedoblet siden 90-tallet.
Denne har ifølge artikkelen lagt grunnlaget for et stadig mer levende filmmiljø, som har kunnet satse på kommersielle sjangerfilmer som «Fritt vilt», «Død snø», storsuksessen «Max Manus» og den kommende actionkomedien «Kommandør Treholt og Ninjatroppen».
Filmer som legger handlingen sin til Norge, men som filmatisk kunne vært fra hele verden, og dermed har større internasjonal appell enn norsk film tidligere har hatt.
Men ikke alle er like begeistret for den kommersielle utviklingen. Overfor Wall Street Journal er Liv Ullmann svært kritisk til fokuset på sjangerfilm.
— Jeg synes det er trist, sier hun, og utdyper:
— Hvis du ser på dette lille landet, og alle de store forfatterne, musikerne og malerne det har fostret, kunne vi virkelig fått fram filmskapere som lager filmer med en personlig signatur.
Ullmann er heller ikke videre begeistret for den norske filmutdanningen på Lillehammer.
— Studentene lærer mye om teknikk, men lite om hvem du er, noe som er viktig for en personlig filmskaper.
Kjetil Omberg, som med filmer som «Død snø» og «Kommandør Treholt og Ninjatroppen» kanskje har vært den fremste eksponenten for norsk sjangerfilm de seineste åra, sier han skjønner hva Ullmann sier.
— Men jeg tror det er rom for begge deler. Det er heller trist hvis man tror det ene utelukker det andre. Både Erik Poppe og Joachim Trier er kritikerroste i utlandet, og begge har nye filmer på gang, sier han til Dagbladet.
«Fritt vilt»-produsent Martin Sundland mener det heller er satset for lite enn for mye på sjangerfilm i Norge.
— Disse filmene er viktige for at norsk film skal få med seg publikum. Det er altfor mange filmer som bare blir sett av 30000 personer, men kanskje har sjanse til å vinne noen priser. Det er dyre billetter, for å si det sånn, sier han.
«Max Manus»-produsent Sveinung Golimo mener den norske filmbransjen må levere kommersielt for å kunne holde seg vital.
— En viktig grunn til at en regissør som Bergman slo gjennom, var jo nettopp at han hadde en solid svensk filmindustri i ryggen. Skal vi få fram store filmkunstnerne i Norge må vi ha en bransje som kan levere og leve av det, sier han.
Golimo er heller ikke enig i Ullmanns filmskolekritikk.
— Jeg har gått der selv, og synes jeg fikk en veldig god utdanning.
Om norsk film nok har et stykke igjen til den kan konkurrere med olje som eksportindustri, mener Kjetil Omberg at Wall Street Journal har rett i at interessen for norsk film har økt.
Ifølge Omberg har for eksempel «Død snø» solgt flere eksemplarer på dvd i England enn i Norge.
— Vi skal ikke late som om vi er større enn det vi er, men det er en liten norsk bølge internasjonalt. Jeg merker at både utenlandske journalister og innkjøpere er mye mer på hugget nå enn før, sier han.
Sveinung Golimo sier han opplever det samme med sitt nye prosjekt, «Trolljegeren».
— Det er helt tydelig at utlandet følger mer med på Norge enn før. Ikke bare på hvilke filmer vi jobber med nå, men også på hvilke planer vi har framover.
— Hva skal til for å heve interessen for norsk film enda et hakk?
— Vi må fortsette å lage sjangerfilm, men skal man etablere seg internasjonalt, trenger man profilerte regissører. Vi kan ikke bare leve av det kommersielle, men også satse på det kunstneriske. Og her er jo Erik Poppe nå blitt tatt godt imot, mens Bent Hamer allerede er på det internasjonale A-laget.
Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med Liv Ullmann.
Mye av æren får filmstøtten, som er mangedoblet siden 90-tallet.
Denne har ifølge artikkelen lagt grunnlaget for et stadig mer levende filmmiljø, som har kunnet satse på kommersielle sjangerfilmer som «Fritt vilt», «Død snø», storsuksessen «Max Manus» og den kommende actionkomedien «Kommandør Treholt og Ninjatroppen».
Filmer som legger handlingen sin til Norge, men som filmatisk kunne vært fra hele verden, og dermed har større internasjonal appell enn norsk film tidligere har hatt.
Men ikke alle er like begeistret for den kommersielle utviklingen. Overfor Wall Street Journal er Liv Ullmann svært kritisk til fokuset på sjangerfilm.
— Jeg synes det er trist, sier hun, og utdyper:
— Hvis du ser på dette lille landet, og alle de store forfatterne, musikerne og malerne det har fostret, kunne vi virkelig fått fram filmskapere som lager filmer med en personlig signatur.
Ullmann er heller ikke videre begeistret for den norske filmutdanningen på Lillehammer.
— Studentene lærer mye om teknikk, men lite om hvem du er, noe som er viktig for en personlig filmskaper.
Vil ha begge deler
— Men jeg tror det er rom for begge deler. Det er heller trist hvis man tror det ene utelukker det andre. Både Erik Poppe og Joachim Trier er kritikerroste i utlandet, og begge har nye filmer på gang, sier han til Dagbladet.
«Fritt vilt»-produsent Martin Sundland mener det heller er satset for lite enn for mye på sjangerfilm i Norge.
— Disse filmene er viktige for at norsk film skal få med seg publikum. Det er altfor mange filmer som bare blir sett av 30000 personer, men kanskje har sjanse til å vinne noen priser. Det er dyre billetter, for å si det sånn, sier han.
«Max Manus»-produsent Sveinung Golimo mener den norske filmbransjen må levere kommersielt for å kunne holde seg vital.
— En viktig grunn til at en regissør som Bergman slo gjennom, var jo nettopp at han hadde en solid svensk filmindustri i ryggen. Skal vi få fram store filmkunstnerne i Norge må vi ha en bransje som kan levere og leve av det, sier han.
Golimo er heller ikke enig i Ullmanns filmskolekritikk.
— Jeg har gått der selv, og synes jeg fikk en veldig god utdanning.
Slår an i utlandet
Ifølge Omberg har for eksempel «Død snø» solgt flere eksemplarer på dvd i England enn i Norge.
— Vi skal ikke late som om vi er større enn det vi er, men det er en liten norsk bølge internasjonalt. Jeg merker at både utenlandske journalister og innkjøpere er mye mer på hugget nå enn før, sier han.
Sveinung Golimo sier han opplever det samme med sitt nye prosjekt, «Trolljegeren».
— Det er helt tydelig at utlandet følger mer med på Norge enn før. Ikke bare på hvilke filmer vi jobber med nå, men også på hvilke planer vi har framover.
— Hva skal til for å heve interessen for norsk film enda et hakk?
— Vi må fortsette å lage sjangerfilm, men skal man etablere seg internasjonalt, trenger man profilerte regissører. Vi kan ikke bare leve av det kommersielle, men også satse på det kunstneriske. Og her er jo Erik Poppe nå blitt tatt godt imot, mens Bent Hamer allerede er på det internasjonale A-laget.
Det har ikke lyktes Dagbladet å komme i kontakt med Liv Ullmann.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen