Men alle vil definere seg som middelklasse — selv om de ikke er det.

Tips oss 2400

Forskjells-Norge

Dagbladet har i en serie artikler de siste dagene tatt for seg sosiale og økonomiske forskjeller i Norge.

Les også:

Slik er Forskjells-Norge

Derfor får vi flere fattige

Maten avslører deg

Sykepleier må få mat på Frelsesarmeen
(Dagbladet): To av tre nordmenn mener det er et betydelig klasseskille i Norge, viser en undersøkelse Opinion har utført for LO-Aktuelt.

Mens over halvparten (55 prosent) sier de tilhører middelklassen, svarer én av tre (32 prosent) at de ser på seg selv som arbeiderklassefolk.

13 prosent er usikre eller sier at de ikke tilhører noen klasse.

Undersøkelsen avdekker også at de rikeste er mest uenige i at det eksisterer et klasseskille i Norge.

Les mer: Slik er Forskjells-Norge

- Er ikke middelklasse

Mange definerer seg som middelklasse selv om de egentlig ikke er det, mener førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen.

- Deler av arbeiderklassen ønsker å være «vanlige folk», de mener det er der fornuften ligger, og synes det er negativt å strebe. Andre arbeiderklassefolk beskriver seg selv som middelklasse, de kjennetegnes gjerne ved at de har jobber som ligger på siden av typiske arbeiderklassejobber, for eksempel salgsjobber, sier Tangen.

 De rikeste ønsker på sin side å definere seg som middelklasse for å skjule at det finnes forskjeller i samfunnet.

- Toppbyråkratene fra embetsmannsfamilier, som også styrte Norge på 1800-tallet, synes det er greit ikke å snakke så mye om klasseskiller. Dessuten liker overklassen å framstå som flinke middelklassefolk med meritter som har gjort at de havnet der de gjorde, sier han.

Sykepleieren «Marianne» forteller i dagens Dagbladet at hun til trass for fast jobb og høy utdannelse, sliter med å få endene til og møtes. Hun føler selv på kroppen at det er et klasse-skille:

- Selv om folk ikke snakker om det, føler jeg at folk ser ned på meg. Samfunnet gir meg ingen grunn til å være stolt verken av mitt yrke eller min inntekt, så jeg skjønner at jeg plasseres i en lavtstående sosial grupper. Men jeg føler ikke at jeg tilhører den, sier hun til Dagbladet.

Ingen objektiv definisjon

Ingen av økonomene og sosiologene Dagbladet har vært i kontakt med kan gi en eksakt definisjon av hvor grensene går for hvilke klasser folk tilhører.

- Klasseinndeling er vanskelig, og i Norge er ikke klasse et akseptert mål på hvordan man definerer ulike grupper. Det eneste vi har å forholde oss til er inntektsfordelingen, sier seniorrådgiver Jon Epland i Statistisk sentralbyrå.

- Det finnes ingen objektiv middelklasse, arbeiderklasse eller overklasse, og folk har ulik definisjon av klassene, mener Karl-Fredrik Tangen. Det vanligste er å ta utgangspunkt i makt, materielle ressurser, kontroll over eget liv og utdanning.

- Mange er fattige studenter som 25-åringer. Men når de blir 45, arver de kanskje masse penger fra mor og far. Andre har mye penger som 25-åringer fordi de jobber f.eks. som snekkerlærlinger, men de har ingen arv i vente. Når disse to gruppene blir 60, har de byttet plass i klassehierarkiet, sier han.

Tangen deler middelklassen inn i to: De som har en karriere i privat sektor, f.eks. eiendomsmeklere og ingeniører — og der penger og salg er suksesskriteriene.

Og de som jobber i det offentlige, som f.eks. lærere og sykepleiere, som måler suksess etter utdanning og stilling i statshierarkiet.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør