ANMELDELSE: Året er 1970. Victor Scott, født 9. april 1940, er en langhåret, uansvarlig, hasjrøykende frilansjournalist, hvis kjæreste nettopp har forlatt ham.

Han får en telefon fra Barbados, der en ferskvannsdunk har flytt i land. Den inneholder de siste nedtegnelsene til Victors far, Carl Christian.

Han var klimaforsker og forsvant 20 år tidligere under en ekspedisjon i Grønlandshavet. En forlagsmann setter Victor på ideen om å skrive sin fars biografi, som også blir biografien til bestefaren og oldefaren. Det skal bli en dramatisk fortelling som avslører grufulle løgner.

Slektskrønike

Krimforfatteren Tom Egeland har nå satt seg fore å skrive en 500 siders slektskrønike om fire generasjoner menn. Alle er barn av sin tid, eller rettere sagt helter av sin tid.

Victors bestefar var intet mindre enn nobelprisvinner i litteratur i 1935, og døde som krigshelt. Victors oldefar var vitenskapsmann i Darwins ånd og forsvant under en ekspedisjon.

Polarheltens siste dager

Boka er inndelt i disse tre fortellingene, bundet sammen av Victors biografi. Enkeltvis fungerer de godt. Egeland har best grep om de dramatiske scenene: Den berømte polarheltens siste dager alene på et isflak, uten mat og ly, i bitende kulde.

Den berømte krigsheltens dødskamp etter at flyet ble skutt ned av tyskerne. Og endelig den berømte vitenskapsmannens nedtegnelser fra sine 20 år på en øde øy, etter at skipet forliser.

Egeland er også god til å variere geografisk. Vi er på Grovøya langt nord, på Barbados, i København ved forrige århundreskifte, i California, Hellas, på Madeira.

Uinteressant og flat

Som helhet er ikke denne romanen vellykket. Fortelleren Victor blir for uinteressant og flat i forhold til plassen Egeland gir ham. Egeland er også i overkant grovkornet og til dels plump når han skal skildre tidsånden.

Det holder ikke å ramse opp noen 30-tallsforfattere for å si noe om «det ubevisste sjæleliv», eller sveipe innom en fest med profilgjengen i 60-åra for liksom å få med dem. Det hadde heller ikke gjort boka dårligere om Victors verdensberømte forfedre hadde vært litt mindre verdensberømte.

Thrilleraktig driv

Men Egeland er Egeland. Undertittelen på boka er den Hollywoodaktige: «Tre menn. Tre Helter. Tre skjebner. Tre mørke hemmeligheter».

Mot slutten får boka en thrilleraktig driv. Ingenting er som det synes, grufulle løgner avdekkes.

Noen er overraskende, noen mindre overraskende. Men da har Egeland latt oss lesere kjempe oss gjennom noen hundre sider med smått prat om store ting. Det kunne han spart oss for.