(Dagbladet): - Det er med sportsbilinteressen som med damer og sko. Deler man ikke entusiasmen skjønner man overhodet ikke fascinasjonen, sier forfatter Tom Egeland til Dagbladet.

- Jeg har alltid hatt et lidenskapelig forhold til Ferrari.

- Noen drømmer i livet skal man innfri, og dette var min store barndomsdrøm, sier han.

- Unorsk forfatter

Forfatteren er mest kjent som mannen bak kritikerroste thrillere som «Lucifers evangelium» og «Paktens voktere», men har den siste tida latt krim- og spenningssjangeren hvile.

Nå er han aktuell med slektskrøniken «Fedrenes løgner», en episk roman om fire generasjoner menn fra slutten av 1800-tallet og fram til 1970-åra.

- Jeg føler selv at det er blitt en unorsk roman med mange dramatiske historier.

- Det gjengse norske er ofte sosialrealisme eller innadvendte kammerspill. Jeg liker bedre de store, fargerike, episke dramaene, sier han.

Kobler av i bilen

Med mer enn 400 hestekrefter er heller ikke forfatterens store lidenskap spesielt typisk for hans norske kolleger. Egeland begynte som biljournalist i Vi Menn i 1979, og for sju år siden gikk den store guttedrømmen i oppfyllelse: Han kjøpte sin første Ferrari.

Bilen han har nå kostet 1,5 millioner og er en «360 Spider». Det betyr cabriolet på Ferrari-språk, forklarer Egeland.

- Min form for avkopling er å sitte bak rattet på denne. Da får jeg renset hjernen hvis jeg har skrevet lenge en dag og er sliten i hodet. Kicket er ikke farten, men aksellerasjonen, sier han.

Egeland innrømmer likevel at han er skeptisk til å vise fram sin store hobby.

- Det er nok ganske unorskt. Derfor er jeg vàr for at folk jeg ikke kjenner skal oppfatte det som dekadent og usympatisk, i stedet for en ultimat lidenskap og en oppfylt barndomsdrøm.

- Jeg har ikke et snobbete gen i kroppen. Snobber kjører ikke Ferrari, det er det vi som er litt harry som gjør, sier han.

Dramatiske skjebner

I «Fedrenes løgner» følger vi journalisten Victor Scotts reise for å nøste opp trådene etter de verdenskjente forfedrene sine. Faren forsvant under en polekspedisjon, farfaren fikk nobelprisen i litteratur og døde som krigshelt, mens oldefaren var strandet på ei øde øy i 20 år.

Egeland har lenge hatt skjelettet til de forskjellige skjebnene, men trengte en overhengende historie - hovedpersonen Victors - for å binde dem sammen.

- Noen vil nok innvende at dette er «too much», for voldsomt. Men for meg er litteratur de store følelsers arena. Det handler om å våge, sier Egeland.

Lover mer spenning

Han tror likevel leserne vil kjenne igjen det egelandske i boka.

- I form kan den minne om en krim uten forbrytelse. Den handler om opprullingen av gåter, mysterier og livsløgner fra fortida, sier Egeland.

Han er spent på hvordan leserne mottar hans første bok utenfor det vante krimsegmentet.

- Jeg føler meg som en debutant igjen, og er kjempespent på mottakelsen, sier Egeland, som lover mer spenning i framtida.

- Den neste boka blir nok en ny Bjørn Beltø-thriller, sier han.