(Dagbladet.no): Torsdag skal verdens største alternative band, kanadiske Arcade Fire, fylle New Yorks storstue Madison Square Garden.

De 20 000 oppmøtte utgjør bare en brøkdel av tilskuerne — eventet skal nemlig kringkastes live på YouTube.

- Savner dere ikke å spille på de små stedene?

- Men vi gjør jo fortsatt det innimellom. Forrige turné vi ga oss ut på, starta vi med en overraskelseskonsert for 50 folk i et lite hus i Montreal. Sånt må vi fortsette med. For hvis ikke, så hadde vi savna det, sier Tim Kingsbury.


Gitaristen og bassisten var med å danne septetten sammen med turtelduene Win Butler og Régine Chassagne. Tim håper han og de andre medlemmene alltid vil klare å ha beina planta på bakken.

Men samtidig som indierockbandets konserter som oftest faller inn i stadionsjiktet, og vanligvis også er utsolgt, er Arcade Fire kjent for sin «på egne bein»-kredibiliteten. Uten at multiinstrumentalisten Tim likevel syns de er hyklerske. 

- Alt handler om å innse hva vi kan gjøre med stadionkonsertene, prøve å gjøre formatet om til noe interessant. Vi er utrolig heldige som har så mange folk som er nysgjerrig på musikken vår. I starten spilte vi på de små klubbene og i teaterlokaler, og vi spilte gjerne midt blant publikum. Magien, tilknytninga til tilskuerne, var helt utrolig. Nå spiller vi for mange flere og må finne nye måter å nå ut til folket.


Orgelet drønner. 500 piper skriker for full hals og lirer av seg en hymne så massiv at man skulle tro de sju musikerne inne i den lille kirka utenfor Montreal ble sakralt stormannsgale idet øyeblikk de entret gudshuset.

Lyden fanges på bånd, og et par måneder seinere er den innkapsla inni et stumt lite cd-cover med en neonbibel på.

Ja, for Arcade Fire kjøpte — ikke leide, men kjøpte ei kirke for å lage andreskiva «Neon Bible».

Men det er over tre år sida. Denne gangen har den kanadiske septetten spilt inn skive i sine egne stuer.

Har verdens største alternative band, som liksom skulle være rockens reddere, og som gjør skam på nachspielsitatet «indie betyr jo ingenting», blitt konvensjonelle mykiser?


- Næsj. Vi er vel ikke blitt streite i den forstand at vi hadde gitt alt for en radiospot. Vi leiter ikke etter den magiske formelen på suksess, liksom.

Tim høres litt krenka ut. Han står fast ved at Arcade Fire gjør det de alltid har gjort — laget musikk som er interessant for dem selv. Og så fant de kanskje formelen nettopp fordi de ikke leita.

- På den nye skiva, «The Suburbs», prøver vi mange triks vi aldri har gjort før, og det ble ganske bra. Hvis det er formelen, har vi kanskje funnet den, sier Tim.


Arcade Fire har alltid kjørt sitt eget løp.

Da de skulle promotere si forrige skive «Neon Bible», satte de seg ned med iMovie og hjemmesnekra en TV-shop-aktig «ring nå, og få...»-video slik at publikum fikk høre «No Cars Go» gjennom røret.

Etter suksessen med den bejublede 2004-debuten «Funeral», som ble forrige tiårs store indiemilepæl, har de største plateselskapene stått utafor døra som støvsugerselgere. Men de sju kanadierne tviholder på sin lille, uavhengige label.

- Egentlig er det en businessavgjørelse, mer enn noe annet. Og en kreativ beslutning. Når vi gjør alt på egne vilkår, slipper vi å forholde oss til et plateselskap som maser. Vi kan si «dette er skiva vi vil lage, la oss lage den». Det er viktig, sier Tim.

- Altfor mange band har en drøm om å komme dit hen at noen proffer forteller dem alt de skal gjøre. De vil kanskje jobbe hardt for å klemme ut en hit. Det er ikke vår greie.

«The Suburbs», som slippes 2. august, åpnes av singelen med samme navn. Den valgte bandet å distribuere gjennom uavhengige platesjapper — USA og Canadas svar på Oslos Tiger og Bergens Apollon. Dessuten har de alltid finansiert innspillingene sine selv.

Det finnes ikke noe ord som heter indie, sa du?


«The Suburbs» er den rake motsetningen til «Neon Bible». Skiva er minimalistisk der andreskiva er brutalt massiv, og den beveger seg bort fra det futuristiske og dystopiske, og inn i medlemmenes fortid.

Låtene er en slags homage, om ikke et oppgjør, med oppveksten i utkanten av storbyer i USA og Canada. De vil nå ut til dagens forstadsungdom. Slik de også vil nå ut til framtidas unge.

- Om noen kids tilfeldigvis finner musikken vår om 60 eller 100 års tid, og lar seg engasjere ... det hadde vært makeløst. Jeg håper musikken vår kan være relevant også i framtida.


«The Suburbs» slippes til mandag. Hør to av låtene her.


I dagens utgave av Dagbladet FREDAG kan du også lese om Eva & the Heartmaker - musikerparet som ikke alltid er hjertens enige.

Les også om sex-angeren blant norsk ungdom - vi er dårligst i Norden på prevensjon og spiser 160 000 angrepiller i året. Uten at angeren går vekk.