Michael Habtu (33) fra Eritrea er en såkalt «dubliner».
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
PÅ GATA: Michael filmet forholdene i et okkupert hus i Italia hvor titalls av ulovlige innvandere hadde tilholdssted, inkludert han selv. Nå kan han risikere å bli sendt tilbake til landet han til enhver pris vil holde seg unna. Video: Privat.
FENGSEL LIBYA: Michael tilbrakte tre år i fengsel i Libya, bare fordi han oppholdt seg ulovlig i landet. Se video fra fengslet her. Video: Privat
Dublin-forordningen
• Dublin II-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island og Norge som sørger for at alle asylsøkere får søknaden sin behandlet i ett av disse landene.
•En person som søker beskyttelse, bestemmer ikke selv hvilket land som skal behandle søknaden. Det første trygge landet asylsøkeren kommer til, har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
•Det første landet asylsøkeren søker asyl i, har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
•En søknad blir behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren:
a) har søkt beskyttelse i et annet land
b) er registrert med fingeravtrykk i et annet land (det vil si at personen er tatt for ulovlig grensepassering)
c) har visum eller oppholdstillatelse i et annet land
•Alle asylsøkere over 14 år og personer som har krysset grenser ulovlig, blir registrert med fingeravtrykk i EUs elektroniske fingeravtrykksregister. Når politiet tar fingeravtrykkene til en asylsøker i Norge, sjekker de automatisk om personen er registrert i systemet. Dersom vedkommende er registrert, eller andre opplysninger knytter søkeren til et annet medlemsland, ber UDI myndighetene i dette landet om å behandle søknaden om beskyttelse.
KILDE: Udi
•En person som søker beskyttelse, bestemmer ikke selv hvilket land som skal behandle søknaden. Det første trygge landet asylsøkeren kommer til, har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
•Det første landet asylsøkeren søker asyl i, har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse.
•En søknad blir behandlet som en Dublin-sak dersom søkeren:
a) har søkt beskyttelse i et annet land
b) er registrert med fingeravtrykk i et annet land (det vil si at personen er tatt for ulovlig grensepassering)
c) har visum eller oppholdstillatelse i et annet land
•Alle asylsøkere over 14 år og personer som har krysset grenser ulovlig, blir registrert med fingeravtrykk i EUs elektroniske fingeravtrykksregister. Når politiet tar fingeravtrykkene til en asylsøker i Norge, sjekker de automatisk om personen er registrert i systemet. Dersom vedkommende er registrert, eller andre opplysninger knytter søkeren til et annet medlemsland, ber UDI myndighetene i dette landet om å behandle søknaden om beskyttelse.
KILDE: Udi
(Dagbladet): Eritreeren Michael Habtu er forfulgt i hjemlandet, har sittet tre år fengslet i Libya fordi han oppholdt seg ulovlig i landet, og han har bodd på gata i Italia. Til Dagbladet sier 33-åringen at han mye heller vil tilbake til fengslet i Libya enn å bli sendt til Italia.
Sannsynligheten for at nettopp det kommer til å skje er likevel stor. Michael er en såkalt «dubliner». Ifølge Dublin-forordningen, kan man returnere asylsøkere til det landet de først kom til. Dette er ment for å forhindre at asylsøkere søker asyl i flere europeiske land.
- Å komme seg til Europa dreier seg kun om hvordan man gjorde det, og ikke hvorfor. Mange mennesker lider på grunn av Dublin-avtalen, sier Michael.
I løpet av sin reise har han dokumentert visse hendelser ved å filme på mobilen.
•Se mobilvideon fra det libyske fengslet.
Likevel er det oppholdet i Italia som oppleves som det verste, ifølge Habtu.
- I Italia finnes det ikke noe støttesystem, ingen medisiner, ingenting, sier han.
Habtu bodde først seks måneder i en camp for asylsøkere, og ble deretter plassert i en landsby hvor seks personer ble stuet sammen i ett lite rom.
- I tillegg til vann fikk vi velge mellom en kopp te, en kopp med melk eller en kopp med kaffe til frokost. Du kunne bare velge ett av alternativene. Om kvelden fikk vi litt macaroni eller ris. Jeg var veldig sulten, forteller han.
På grunn av forholdene valgte han frivillig å forlate rommet han delte med seks andre personer og levde deretter i et okkupert hus sammen med et titalls andre ulovlige innvandrere som også bodde på gata.
•Se Michaels mobilvideo fra det okkuperte huset.
I dag sitter Michael på Hanskollen transittmottak i Hurdal. Han har foreløpig fått ett avslag på søknaden sin om asyl i Norge, og venter nå på at klageprosessen skal behandles.
196 har blitt sendt tilbake til Hellas, og 191 personer har blitt sendt til Sverige.
I en stortingsmelding datert 19. mars 2010 kommer det fram at land som mottar mange asylsøkere som følge av Dublin-avtalen gir uttrykk for at systemet ikke funker godt nok.
Blant disse finner man finanskriserammede Hellas, Spania og Italia.
Norge er sjelden det første landet i Europa som asylsøkere kommer til, og for Norge har samarbeidet ført til at en stor andel saker vil kunne tilbakeføres til andre land.
Knut Storberget uttalte selv til VG tidligere denne uka at et brudd i Dublin-samarbeidet vil føre til en asylflom på rundt 40 000-60 000 flere asylsøkere til Norge i året.
Sannsynligheten for at nettopp det kommer til å skje er likevel stor. Michael er en såkalt «dubliner». Ifølge Dublin-forordningen, kan man returnere asylsøkere til det landet de først kom til. Dette er ment for å forhindre at asylsøkere søker asyl i flere europeiske land.
- Å komme seg til Europa dreier seg kun om hvordan man gjorde det, og ikke hvorfor. Mange mennesker lider på grunn av Dublin-avtalen, sier Michael.
- Der finnes det ingenting
Habtu forlot Eritrea i 1998 etter å ha tjenestegjort i militæret. Han nektet å samarbeide med korrupte tjenestemenn som solgte ammunisjon til andre, og ble dermed fengslet. Etter å ha rømt fra hjemlandet kom han til Libya, hvor han igjen ble fengslet for ikke å oppholde seg lovlig i landet. Der tilbrakte han tre år i fengsel.I løpet av sin reise har han dokumentert visse hendelser ved å filme på mobilen.
•Se mobilvideon fra det libyske fengslet.
Likevel er det oppholdet i Italia som oppleves som det verste, ifølge Habtu.
- I Italia finnes det ikke noe støttesystem, ingen medisiner, ingenting, sier han.
Habtu bodde først seks måneder i en camp for asylsøkere, og ble deretter plassert i en landsby hvor seks personer ble stuet sammen i ett lite rom.
- I tillegg til vann fikk vi velge mellom en kopp te, en kopp med melk eller en kopp med kaffe til frokost. Du kunne bare velge ett av alternativene. Om kvelden fikk vi litt macaroni eller ris. Jeg var veldig sulten, forteller han.
På grunn av forholdene valgte han frivillig å forlate rommet han delte med seks andre personer og levde deretter i et okkupert hus sammen med et titalls andre ulovlige innvandrere som også bodde på gata.
•Se Michaels mobilvideo fra det okkuperte huset.
I dag sitter Michael på Hanskollen transittmottak i Hurdal. Han har foreløpig fått ett avslag på søknaden sin om asyl i Norge, og venter nå på at klageprosessen skal behandles.
Ikke alene
Situasjonen til 33-åringen fra Eritrea er ikke enestående. Siste oppdaterte tall fra Politiets utlendingsenhet viser at 1.226 personer i 2010 har blitt sendt tilbake til andre europeiske land som følge av Dublin-avtalen. Flest blir sendt tilbake til Italia, hele 554 personer i år.196 har blitt sendt tilbake til Hellas, og 191 personer har blitt sendt til Sverige.
I en stortingsmelding datert 19. mars 2010 kommer det fram at land som mottar mange asylsøkere som følge av Dublin-avtalen gir uttrykk for at systemet ikke funker godt nok.
Blant disse finner man finanskriserammede Hellas, Spania og Italia.
Sør-Europa misfornøyd
De er misfornøyde med å få ansvaret for alle asylsøkerne som kommer til dem, selv om asylsøkerne selv ønsker å reise videre nordover og vestover i EU. Dette er bakgrunnen for at avtalen snart skal revideres.Norge er sjelden det første landet i Europa som asylsøkere kommer til, og for Norge har samarbeidet ført til at en stor andel saker vil kunne tilbakeføres til andre land.
Knut Storberget uttalte selv til VG tidligere denne uka at et brudd i Dublin-samarbeidet vil føre til en asylflom på rundt 40 000-60 000 flere asylsøkere til Norge i året.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen