ALBUM: Rekk opp ei hånd om du husker Dierks Bentley fra Nobelkonserten i Oslo i 2008. Ikke det, nei. Bentley har vært anonym for de fleste nordmenn. Men han har gjort noe veldig riktig. Han har gått fra glatt, markedstilpasset Nashville-country, via mer tradisjonell country og en røffere stil inspirert av sørstatsrock til en mer avslappet, men atskillig mer kvalitetsbevisst stil som mikser country og bluegrass. Det er det beste han kunne gjort.

Gode venner

Og — på veien dit har han skaffet seg musikervenner som bidrar i rikt monn her. Spesielt er det mye å glede seg over for bluegrassfans, som vil kjenne igjen navn som tre blad McCoury (Ronnie, Rob og Del), Chris Thile (fra Nickel Creek, nå The Punch Brothers), Sam Bush, Alison Krauss, Vince Gill og Tim O'Brien. Lista er atskillig lenger, men vi nøyer oss med også å nevne at Kris Kristofferson synger duett med Bentley på sin egen «Bottle To The Bottom».
Kvalitetssikringen er også ivaretatt av Jon Randall Stewart, som etter bare moderat suksess som countryartist har konsentrert seg om låtskriving (han skrev hiten «Whiskey Lullabye» for Brad Paisley og Alison Krauss) og nå også produsering av andre artister. 

Dylan og U2

Også på låtskriversiden er det gode krefter i sving, fra Bentley og produsent Randall til Shawn Camp og Julie og Buddy Miller. Og kanskje er Bentley inspirert av Hayseed Dixies radbrekking av låter av blant andre AC/DC når han lager bluegrass, riktignok noe mer troverdig, av Bob Dylans «Señor (Tales Of Yankee Power)» (duett med Chris Thile) og U2s «Pride In The Name Of Love». Og ja, det funker!

Station Inn

Inspirasjonen til denne plata kom da Bentley i en alder av 19, og med falsk legitimasjon, lurte seg inn på Station Inn, bluegrassmusikkens «høyborg» i Nashville. Station Inn er ei lita, unnselig og tilårskommen «bule» litt utenfor turistløypa, men likevel en institusjon — og et av de få stedene i countrybyen der musikken får leve uavhengig av trender. Klubben er et must om du er i Nashville.

Uhøytidelig

Etter noen år med mer polert country, og kanskje oppmuntret av at bluegrass er blitt mer populært og stuereint hos plateselskapene de siste åra, vender Bentley altså tilbake til røttene - med et praktfullt album som er en flott leksjon i god musisering, samtidig som det er en uhøytidelig og upretensiøs stemning på albumet som du ikke finner på så mange plater i dag.
Bentley kan også kunsten å skrive eller formidle en kjærlighetssang uten at det høres ut som en klisje. Han har dessuten et engasjement som ikke har vært så tydelig før. Albumet avslutter med «Down In The Mine», om kommunen som ble verdenskjent etter en langvarig streik blant gruvearbeidere i 1973 (dokumentert i filmen «Harlan County, USA»).
Det var ikke mye å velge mellom i Harlan County: Du kunne enten jobbe i gruva, der tårer blir til gjørme og du står i fare for å grave din egen grav — eller dyrke marihuana!
«Up On The Ridge» er et album som vil bli husket også når musikkåret 2010 skal oppsummeres.