E-huset på Vega er verdens eneste ærfuglmuseum. Dokumentasjonen i samlingen viser hvorfor Vega ble innført på UNESCOs Verdensarvliste.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
VEGA KOMMUNE
Nord-Europas største gruntvannsområde med et fantastisk fugleliv.
Kommunen ligger midt i Norge, rett utenfor Brønnøysund i Nordland fylke.
Foruten hovedøya Vega er Ylvingen, Kilvær og Omnøy nå de eneste helårs bebodde øyene i kommunen.
De to førstnevnte kan nås med ferje fra Horn og Tjøtta, eller hurtigbåt fra Brønnøysund og Sandnessjøen.
Turismen har eksplodert med Verdensarv og Himmelblå.
1997: ca. 3000 besøkende
2009: ca. 30.000 besøkende.
Vega kommune har 1200 innbyggere.
Vega har 17 egg- og dunvær.
14 av disse har vært fredlyste.
6 dunvær er i drift i dag.
BRYGGA: E-huset ligger på brygga med god adgang fra båt. Foto: Ole C. H. Thomassen
E-HUSET: Inga Elisabeth Næss er kvinnen bak ærfuglmuseet og en av dem som har gjort mest for å dokumentere den gamle tradisjonen med drift av dunvær. Foto: Hege Sæthre Lind
FRA HISTORIEN OM EGG OG DUNVÆR
Dun og egg var kjent handelsvare allerede i vikingtida.
«Det ligg eit utvær utmed havet, som ein både fangar sel og fugl på, og som frå gammalt av legi til den garden Grankjel åtte»,
skriver Snorre i sagaen om Olav den hellige.
Hårek på Tjøtta krangler med Dønnahøvdingen om retten til godene fra et utvær.
I Egils saga fortelles det at Torolv Kveldulvsson hadde eggvær.
I 890 beretter hålogalendingen Ottar til kong Alfred i England at han mottok «Fugla federum» (fuglefjær) som skatt fra samene på sin Bjarmelandsferd.
Egg og dun har alltid spilt en viktig rolle for kystfolket og bidratt til å bestemme bosettingsmønsteret mange steder i Nord-Norge.
I de gamle jordbøker fra 14-1600-tallet blir egg og dun ofte nevnt som en del av gårdenes herligheter.
Erkebiskop Olaus Magnus omtaler egg- og dunvær i sin historie om de nordiske folk i 1555.
Fra slutten av middelalderen øker omsetningen av dun og fjær ute i Europa.
Dun antas å ha vært en del av lasten i jektene som seiler tørrfisk fra Nord-Norge og til Bergen for eksport til Europa.
For å sikre seg duna og eggene, begynte væreierne å fredlyse egg og dunvær på 1600-1700-tallet.
Ved år 1900 ble det eksportert ett tonn dun per år fra Nordland.
I sin tid eksisterte det over 400 egg og dunvær i fylket.
I 1986 var bare 27 av dunværene i hevd
Kilde: E-huset og www.verdensarvvega.no/historien.htm
VERDENSARV
UNESCOs Begrunnelse:
Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere/bønder gjennom de siste 1500 åra har opprettholdt et livsgrunnlag i et ugjestmildt kystlandskap nær polarsirkelen, bygget på den nå unike tradisjonen med høsting av ederdun, og det feirer også bidragene som kvinnene har gitt til ederdunprosessen.
Verdensarv i Norge
På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv:
Bryggen i Bergen (1979)
Urnes stavkirke (1979)
Helleristningene i Alta (1980)
Bergstaden Røros (1981)
Vegaøyan (2004)
Vestnorsk fjordlandskap — Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005)
Struves triangelkjede — fire norske punkt (2005).
http://www.unesco.no/unesco-i-norge/norsk-verdensarv
ÆRFUGL
Ærfuglen er en stor og kraftig dykkand med stort hode, kort hals og et langt og kileformet nebb.
Ærfuglen blir 50—71 cm lang og veier 1200—2800 g.
Kjønnene har svært forskjellig utseende.
Ekallen (hannen) i praktdrakt har hvitt hode med svart isse og grønne nakkesider.
Ea (hunnen) er brunspraglet med tette, lyse tverrstriper og noen små, hvite tegninger på vingene.
http://npweb.npolar.no/tema/Arter/erfugl
Se større kart Vega
Det er et museum til ære for andefuglen som har den mest eksklusive og letteste duna i verden.
Omvisningen gir oss en levende beskrivelse. Vi får ta, se og føle på dun og dyner. Bestyrer Kari Renate Nilsen er vår cicerone som øser kunnskap om ærfuglen og dens betydning for folket i øyriket.
Her får vi et innblikk i hvordan fiskerbøndene på Vegaøyan har laget hus til fuglene, voktet dem og sanket duna.
En tradisjon som er bevart gjennom århundrer og som har gitt opphav til verdens mest eksklusive dyner, ederdunsdyna.
Det så ut til at tradisjonen skulle dø ut med forgubbing og fraflytting. Nå har verdensarvstatus og økt turisme gitt en ny giv i dunværene.
- Unge folk er i ferd med å ta over og det er nå seks dunvær i drift, forteller Kari Renate Nilsen, bestyrer på E-huset.
- Det så ikke lyst ut da Inga Elisabeth Næss satte i gang dokumentere tradisjonen med å holde hus for ærfuglene, vokte dem i hekketida for så å sanke duna.
- Hun var redd for at den urgamle tradisjonen skulle dø ut med de gamle. Hun gjorde en formidabel innsats. På rein idealisme laget hun museet, forteller bestyreren.
- Inga Elisabeth er fortsatt engasjert og har gjort en kjempejobb med museet.
Kuriositet
Helgeland Museum har overtatt driften, men er du heldig kan det hende at Inga Elisabeth Næss er innom for bidra med sin kunnskap og støtte.
Vi besøkte museet i mai og ringer for å sjekke sommerens besøk.
- E- huset, du snakker med Inga Elisabeth, svarer det i telefonen.
- Har dere bra med besøk i sommer?
- Ja det har vært veldig bra, omtrent som i fjor.
Og nå sender Hurtigruten daglig passasjerer på utflukt fra Sandnessjøen hit, forteller hun.
Hvordan har utviklingen vært siden du startet museet?
- Dette er eneste museet på Vega og etter innskrivingen på verdensarvlista har det vært stor økning i besøket.
- Fra å være en liten kuriositet så har det vokst til å bli en attraksjon som har fått internasjonal oppmerksomhet. Utlendingene kommer og vi har fått stor oppmerksomhet fra utenlandsk presse og TV.
Dyner
Det startet i 1997, Næss jobbet som forfatter og skrev om livet på øyene, om ærfuglen og ederdun.
Både egg og dun var viktig for fiskerbonden. For noen av de største dunværene kunne inntektene fra ederduna overgå lofotfisket.
Dunsankingen kan spores tilbake til vikingtida og har trolig vært en viktig eksportartikkel siden middelalderen. Folk har levd på samme vis her i mer enn tusen år. Og ærfuglen var kanskje vårt første husdyr.
- Og det eneste eksempel på at en vill fugl er husdyr et par måneder i året, forteller ærfuglmuseets grunnlegger.
- Når du lager reir til fuglen kommer den tilbake og er stedbunden.
Ederduna var eksportartikkel, brukt til å lage sengetøy for rikfolk. Det går med omtrent 1000 gram til en dyne. Det er dun fra 60 - 70 reir. Derfor laget øyværingene hus til ærfuglen. Og de har alltid voktet sine fugler vel, mot rovfugl, oter og mink.
- i 1997 var det bare gamlinger som holdt på og jeg satt på mye dokumentasjon som fortalte historien om en utdøende næring, forteller Næss.
- Tok den gamle handelsbrygga til min bestefar og laget museum med støtte fra kulturrådet. For tre år siden overtok Helgeland Museum driften.
Verdensarv
Hvorfor ble Vega ble tatt inn på UNESCOs liste over verdensarv i 2004?
- Et av hovedargumentene for komiteen var dette med ærfuglen og kvinnene, et avtrykk etter øyværingenes liv gjennom tusener av år, forteller hun.
Næss er sikker på at verdensarvstatusen har ført til rekruttering av unge folk som fuglevoktere, i tide til å lære driften fra foreldre og besteforeldrene.
Det er nå en økning både av fugl og voktere.
Og turistene strømmer til Vega, over 30.000 i fjor.
Til Ylvingen og kafé Himmelblå.
Til Vega Havhotell og til utværet Lånan.
Og 15.000 besøkte til E-huset på Vega.
DUNVÆR:Ehus og ebaner ved det restaurerte fiskeværet Skjærvær. Her ute på øyene holdt man ærfugl som husdyr. Foto: Ole C. H. Thomassen
KONTRAST: Værbitt fuglevokter og ung turist. Foto: Ole C. H. Thomassen
RENSING: Kari Renate Nilsen viser rensing av duna. Foto: Ole C. H. Thomassen
BUTIKKEN: Museet har egen "landhandel" for suvenirer og småting. . Foto: Ole C. H. Thomassen
IDYLL: Ytterst i Vega finnes en egen øyverden. Her er de tidligere egg og dunværene og det restaurerte fiskeværet Skjærvær. : Foto: Ole C. H. Thomassen
NATT: På Vega er sommernatta magisk også i mai. Foto: Ole C. H. Thomassen

















Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen