Vega (Dagbladet): E-huset er ikke et vanlig hus. Det befinner seg på ei gammel handelsbrygge i fiskerihavna på Nes, nord på Vega.

Det er et museum til ære for andefuglen som har den mest eksklusive og letteste duna i verden.

Omvisningen gir oss en levende beskrivelse. Vi får ta, se og føle på dun og dyner. Bestyrer Kari Renate Nilsen er vår cicerone som øser kunnskap om ærfuglen og dens betydning for folket i øyriket.

Her får vi et innblikk i hvordan fiskerbøndene på Vegaøyan har laget hus til fuglene, voktet dem og sanket duna.

En tradisjon som er bevart gjennom århundrer og som har gitt opphav til verdens mest eksklusive dyner, ederdunsdyna.

Det så ut til at tradisjonen skulle dø ut med forgubbing og fraflytting. Nå har verdensarvstatus og økt turisme gitt en ny giv i dunværene.

- Unge folk er i ferd med å ta over og det er nå seks dunvær i drift, forteller Kari Renate Nilsen, bestyrer på E-huset.

- Det så ikke lyst ut da Inga Elisabeth Næss satte i gang dokumentere tradisjonen med å holde hus for ærfuglene, vokte dem i hekketida for så å sanke duna.

- Hun var redd for at den urgamle tradisjonen skulle dø ut med de gamle. Hun gjorde en formidabel innsats. På rein idealisme laget hun museet, forteller bestyreren.

- Inga Elisabeth er fortsatt engasjert og har gjort en kjempejobb med museet.


Kuriositet
Helgeland Museum har overtatt driften, men er du heldig kan det hende at Inga Elisabeth Næss er innom for bidra med sin kunnskap og støtte.

Vi besøkte museet i mai og ringer for å sjekke sommerens besøk.

- E- huset, du snakker med Inga Elisabeth, svarer det i telefonen.

- Har dere bra med besøk i sommer?

- Ja det har vært veldig bra, omtrent som i fjor.

Og nå sender Hurtigruten daglig passasjerer på utflukt fra Sandnessjøen hit, forteller hun.

Hvordan har utviklingen vært siden du startet museet?

- Dette er eneste museet på Vega og etter innskrivingen på verdensarvlista har det vært stor økning i besøket.

- Fra å være en liten kuriositet så har det vokst til å bli en attraksjon som har fått internasjonal oppmerksomhet. Utlendingene kommer og vi har fått stor oppmerksomhet fra utenlandsk presse og TV.


Dyner
Det startet i 1997, Næss jobbet som forfatter og skrev om livet på øyene, om ærfuglen og ederdun.

Både egg og dun var viktig for fiskerbonden. For noen av de største dunværene kunne inntektene fra ederduna overgå lofotfisket.

Dunsankingen kan spores tilbake til vikingtida og har trolig vært en viktig eksportartikkel siden middelalderen. Folk har levd på samme vis her i mer enn tusen år. Og ærfuglen var kanskje vårt første husdyr.

- Og det eneste eksempel på at en vill fugl er husdyr et par måneder i året, forteller ærfuglmuseets grunnlegger.

- Når du lager reir til fuglen kommer den tilbake og er stedbunden.

Ederduna var eksportartikkel, brukt til å lage sengetøy for rikfolk. Det går med omtrent 1000 gram til en dyne. Det er dun fra 60 - 70 reir. Derfor laget øyværingene hus til ærfuglen. Og de har alltid voktet sine fugler vel, mot rovfugl, oter og mink.

- i 1997 var det bare gamlinger som holdt på og jeg satt på mye dokumentasjon som fortalte historien om en utdøende næring, forteller Næss.

- Tok den gamle handelsbrygga til min bestefar og laget museum med støtte fra kulturrådet. For tre år siden overtok Helgeland Museum driften.


Verdensarv
Hvorfor ble Vega ble tatt inn på UNESCOs liste over verdensarv i 2004?

- Et av hovedargumentene for komiteen var dette med ærfuglen og kvinnene, et avtrykk etter øyværingenes liv gjennom tusener av år, forteller hun.

Næss er sikker på at verdensarvstatusen har ført til rekruttering av unge folk som fuglevoktere, i tide til å lære driften fra foreldre og besteforeldrene.

Det er nå en økning både av fugl og voktere.

Og turistene strømmer til Vega, over 30.000 i fjor.

Til Ylvingen og kafé Himmelblå.

Til Vega Havhotell og til utværet Lånan.

Og 15.000 besøkte til E-huset på Vega.