ALBUM: Det har vært ganske stille rundt Jan Ingvar Toft siden han sa opp som vokalist og låtskriver i Vamp på direkten i et radiointervju i 1998, etter seks år i gruppa. Albumet «Et minne om deg» ble gitt ut lokalt i 2003. Ser vi bort fra noen gjesteopptredener med Vamp, er oppfølgeren «Alle e aleina» første musikalske livstegn på mange år.

Bjoa

Oppfølgeren fikk sin start da Vilde Bjerke ville ha melodier til en egen plate. Toft lånte ei hytte på Bjoa i Hordaland i noen måneder — og kom ut med et eget album i stedet. Med på plata er et av faren Andrés mørke dikt, «Berceuse», som er et høydepunkt.
Toft skal ha hatt 90-100 sanger å plukke fra da skrivesperren løsnet, og noen av de siste han skrev har fått plass her. Det begynner  forsiktig med fire dempede låter, inntil «Veggane har øyrer», med tekst av Tor Konstalij og en Tom Waits-aktig sang og rytme og hans egen «Alltid freidig» ødelegger harmonien. Så følger den enkle, men effektive nå-er-det-slutt-visa  «...og me går'kje lenger sammen», etterfulgt av albumets store overraskelse, «Snøfnugg». Tore Jamnes omskriving av et dikt av Henry Wadsworth Longfellow (1807-1882), med musikk av Toft, er rufsete og rocka og helt på siden av resten av albumet. Like fullt er det platas beste og mest interessante spor, fordi det har nerve og trøkk på et ellers sobert album.

Bryter harmonien

Toft gjør det altså litt vanskelig for seg sjøl når han tar med låter som bryter helt med det i utgangspunktet harmoniske uttrykket. At vare viser som åpningen «Forlatelse», såre «Sommaren utan deg» og «Stille før stormen» med Kammerkoret Bocca og avslutningen «Per» forstyrres av en sang som Kaizers-aktige «Beist (av ein drøm)», betyr kanskje at han har hatt litt problemer med å velge hva slags plate han vil lage.
Plateselskapet bruker for øvrig det faktum at Jan Toft har vært vokalist i gruppa Vamp for alt det er verdt på coveret — visstnok etter en spøk fra Toft. Han er tross alt stemmen fra «Tir n'a noir».
Warner ville ha et lite klistremerke i hjørnet med teksten «tidligere Vamp-vokalist», men til Haugesunds Avis sier Toft at han foreslo at de heller burde la et svært og rødt klistremerke dekke hele coveret.
Warner tok nok ikke humoren, så da ble det sånn.