Da den originale Touaregen kom på markedet i 2002 fantes ikke Audi Q7 eller Porsche Cayenne. Skulle du ha deg en real børstraktor var det Land Rover som gjaldt. Så kom Touareg plutselig dundrende inn fra landet med millimeterpresisjon og presise togtabeller. Den ble en umiddelbar suksess.

Det er gode grunner til det. For det første var det en fordømt bra bil. Den var som en oppblåst supergolf med motorer som fikk bilentusiaster til å hoppe av glede.

Spesielt er det verdt å nevne datidas råeste dieselmotor, en femliters V10er med 313 hester og 750 nm. En av disse trakk av gårde en Boeing 747 på 155 tonn, og så tung henger får du aldri.

Ny versting

Nå er det en ny modell av Touareg. Og som dere skjønner av det overstående har den ganske store sko å fylle.

V10 motoren er byttet ut med en V8er som er langt mildere mot moder jord, men som yter 340 hester og mildt sagt latterlige 800 nm. Det er nok dreiemoment til å samle kontinentene igjen.

Bilen vi prøvde var lillebror som er utstyrt med en V6er med 240 hester og fortsatt voksne 550 nm. Og sånn at det er sagt, så holder det lenge.

Den er dessuten innstegsmodellen, og sannsynligvis også den brorparten av kundene kommer til å velge.

Råsterk

Selv med minste motor skvetter bilen til hundre på 7,8 sekunder. Det er slett ikke verst for nær 2,2 tonn bil.

Det mest imponerende er uansett bunndraget. Den drar like godt i en bratt oppoverbakke som langs en motorvei, og det virker som om man aldri slipper opp for krefter.

Kreftene er akkompagnert av kjøreopplevelser som ikke var tiltenkt en SUV. Til tross for høyden er den en fryd på svingete veier, spesielt med demperne i sportsmodus. Vanligvis vil man være best tjent med å la dem være i normalposisjon, da absorberer den alle byjungelens utfordringer, og førersetet blir et svært så harmonisk sted å være. Komfortmodus er egentlig overflødig, og forskjellen ikke merkbar under normale forhold.

Ellers så har man alt det man ønsker å finne i en bil i denne klassen. Låsbare differensialer, lavserie gir og justerbar høyde.

Den eneste haken er størrelsen. Den er ikke akkurat det man vil kalle slank og smidig, og man bør være observant i tett trafikk og trange gater.

Estetisk oppgradering

Forrige generasjon begynte ærlig talt å se en tanke utdatert ut i forhold til resten av sortimentet til Volkswagen. Derfor var det på høy tid at den kom i ny drakt.

Den ser markant mye bedre ut enn forgjengeren, og enda viktigere, bedre ut en både Cayenne og Q7. Hvilket merke man ønsker å se midt i rattet får være opp til hver enkelt, men sett fra utsida vinner folkevogna.

Dyr moro

Også på innsida er det frydefullt. Man har ypperlige seter og god plass til fem, men det skulle bare mangle størrelsen tatt i betraktning. Ellers så har man alt hjertet måtte begjære av utstyr.

Men det koster. Innstegsmodellen som vi prøvde begynner på 821 070 kroner. Noen kryss på ekstrautstyrslisten seinere så er prisen plutselig 1 009 640. Det er verken billig eller folkelig, men det er fristende å si at det er verdt det.