«Kommandør Treholt og ninjatroppen» gir en litt annerledes versjon av den store spionsaken som rystet vårt land.
FILM: I 2004 utkom en paperback med tittelen «Ninjateknikk II — usynlighet i strid 1978», skrevet av Arne Treholt, en parodi på en militærmanual. To år seinere kom hardcoverutgaven og i 2008 fikk forfatteren 10,5 millioner fra Norsk Filminstitutt for å regissere filmversjonen av boka. Totalbudsjettet er på 19 millioner og selve manualen har solgt i utrolige 5000 eks.
Hvis du ikke har fått med deg at Arne Treholt skal lage spillefilm, skyldes det at nevnte bok viste seg å være skrevet av en fyr fra Kongsvinger uten erfaring fra filmbransjen ved navn Thomas Cappelen Malling. Ting tyder på at denne Malling eksisterer (fotobevis, blant annet), men man vet jo aldri.
Filmen er ikke en parodi på militærmanualen, for å si det mildt. Den er i stedet et sammensurium som skal ha mye ros for sin vågalhet. Det hele starter dokumentarisk, med arrestasjonen av Arne Treholt i 1984, før vi blir med tilbake til 70-tallet og ser hvordan kommandør Treholt (Mads Ousdal) styrer sin ninjatropp med base blant kaniner og gauper på Gressholmen. Her trenes det i nærkamp, kunsten å gjøre seg usynlig og andre ninjatriks man trenger for å beskytte «de norske livslovene»: sjølberging og sjølråderett.
Kong Olav (Trond-Viggo Torgersen) dukker stadig opp på Gressholmen for å inspisere elitestyrken sin og passe på at de er i form, slik at de kan forhindre at visse elementer innen Forsvaret fører oss ut i krig med russerne. Her kommer historien om de antikommunistiske Stay Behind-grupperingene inn i bildet, inspirert av skipsreder Hans Otto Meyer og det berømte våpenlageret i villaen på Oslos vestkant.
Filmen har en rekke actionscener der det tilsynelatende ikke er brukt all verdens penger på spesialeffektene, men det knekker høylytt i knuste bein og Treholts ninjaer må virkelig ofre seg for saken.
«Kommandør Treholt og ninjatroppen» er 70-tallskornete og skutt gjennom ulike fargefiltre som gir den et eventyraktig preg, med diverse farkoster i mer eller mindre realistisk ferd over land, til sjøs og under vann.
Når det gjelder filmens politiske budskap, vil Thomas Cappelen Malling (f. 1970) fortelle oss at Arne Treholt var en sann patriot som mente det var bedre å bygge vennskapsbånd med russerne enn å skjerpe spenningen mellom øst og vest. Malling kommenterer den kalde krigen gjennom en absurd actionkomedie krysset med guttebok som ikke er altfor stramt gjennomført, men det er en original og ofte underholdende historie han har drømt opp.
Hvis du ikke har fått med deg at Arne Treholt skal lage spillefilm, skyldes det at nevnte bok viste seg å være skrevet av en fyr fra Kongsvinger uten erfaring fra filmbransjen ved navn Thomas Cappelen Malling. Ting tyder på at denne Malling eksisterer (fotobevis, blant annet), men man vet jo aldri.
Livslovene
Filmen er ikke en parodi på militærmanualen, for å si det mildt. Den er i stedet et sammensurium som skal ha mye ros for sin vågalhet. Det hele starter dokumentarisk, med arrestasjonen av Arne Treholt i 1984, før vi blir med tilbake til 70-tallet og ser hvordan kommandør Treholt (Mads Ousdal) styrer sin ninjatropp med base blant kaniner og gauper på Gressholmen. Her trenes det i nærkamp, kunsten å gjøre seg usynlig og andre ninjatriks man trenger for å beskytte «de norske livslovene»: sjølberging og sjølråderett.
Kong Olav (Trond-Viggo Torgersen) dukker stadig opp på Gressholmen for å inspisere elitestyrken sin og passe på at de er i form, slik at de kan forhindre at visse elementer innen Forsvaret fører oss ut i krig med russerne. Her kommer historien om de antikommunistiske Stay Behind-grupperingene inn i bildet, inspirert av skipsreder Hans Otto Meyer og det berømte våpenlageret i villaen på Oslos vestkant.
Knuste bein
Filmen har en rekke actionscener der det tilsynelatende ikke er brukt all verdens penger på spesialeffektene, men det knekker høylytt i knuste bein og Treholts ninjaer må virkelig ofre seg for saken.
«Kommandør Treholt og ninjatroppen» er 70-tallskornete og skutt gjennom ulike fargefiltre som gir den et eventyraktig preg, med diverse farkoster i mer eller mindre realistisk ferd over land, til sjøs og under vann.
Når det gjelder filmens politiske budskap, vil Thomas Cappelen Malling (f. 1970) fortelle oss at Arne Treholt var en sann patriot som mente det var bedre å bygge vennskapsbånd med russerne enn å skjerpe spenningen mellom øst og vest. Malling kommenterer den kalde krigen gjennom en absurd actionkomedie krysset med guttebok som ikke er altfor stramt gjennomført, men det er en original og ofte underholdende historie han har drømt opp.
