Nå vil han at flere skal følge steinalderdietten.

Tips oss 2400
JEGER: Årets første hjort ble en kalv, som ble skutt 10. september. Foto: KRISTOFFER CLAUSEN/CAPPELENDAMM

JEGER: Årets første hjort ble en kalv, som ble skutt 10. september. Foto: KRISTOFFER CLAUSEN/CAPPELENDAMM

STORFANGST: Mange av måltidene i begynnelsen av oppholdet i skogen bestod av fisk med bær til dessert. Foto: KRISTOFFER CLAUSEN/CAPPELENDAMM

STORFANGST: Mange av måltidene i begynnelsen av oppholdet i skogen bestod av fisk med bær til dessert. Foto: KRISTOFFER CLAUSEN/CAPPELENDAMM

STEINALDERKOSTEN

• Filosofien bak steinalderdietten er at mennesket evolusjonært er tilpasset å spise det vi gjorde da vi levde som jegere og sankere.

Utgangspunktet er at våre forfedre sanket planter, jaktet og fisket i tusenvis av år før de begynte å dyrke korn og holde husdyr.

• Røtter, grønnsaker, fugl, fisk, vilt og nøtter er mat vi er tilpasset etter denne tankegangen.

Den utelukker blant annet kornprodukter og poteter, som er rike på karbohydrater, fra kostholdet.

• Iver Mysterud, biolog og forfatter av boka «Mennesket og moderne evolusjonsteori» skriver i et etterord til «En vill mann»:

«At Kristoffer har gjennomført dette året med god helse, kan kanskje for noen fortone seg imponerende eller overraskende.

For evolusjonsbiologer med interesse for menneskets kosthold og helse, er det imidlertid helt som forventet. Kristoffer har levd på en måte som våre forgjengere gjorde i millioner av år med god helse, og det ville vært merkelig om han skulle blitt syk av slik mat. (...)

Slike prosjekter er viktige i en tid der stadig flere mennesker utvikler livsstilssykdommer som overvekt, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og adferdsproblemer».

Kilde: Dag Viljen Poleszynski, Dagsavisen.
(Dagbladet): Går det an å leve godt på kjøtt, fisk og litt bær, og uten sjokolade og potetgull, i et helt år i villmarka?

Det undersøker Kristoffer Clausen i boka «En vill mann», som ble lansert på fredag.

Matvarer som er rike på fett og proteiner, som tørket hjortekjøtt og småørret, var basisføden hans store deler av året.

Han spiste ikke noe brødmat eller poteter, og fikk hovedsakelig i seg karbohydrater gjennom bær.

Et kosthold som ligner på det fortidens jegere og sankere hadde, har hatt en positiv påvirkning, mener Clausen.

- Jeg begynte denne turen som overvektig og usunn, og avslutter den sunn og frisk. Jeg vil prøve å fortsette med et lavkarbokosthold nå, med mye kjøtt, fisk, grønnsaker og rene produkter. Jeg har kjent på kroppen hvor godt det er å spise mer fett, når blodsukkeret holder seg mye mer jevnt, mener Clausen.

Sjokk i starten
Clausen hadde lagt på seg mange kilo før turen ved å spise mye karbohydrater som ris og pasta, og det ble en stor overgang å spise en tilnærmet steinalderdiett.

- Folk forberedte meg på at det ville bli tøft i starten, men det ble et sjokk. Jeg var slapp og hadde lite energi. Så gikk det gradvis bedre. Jeg spiste de karbohydratene jeg kunne finne, men bare bær blir jo minimalt i forhold til det man er vant til, sier Clausen.

Da han fikk kjøtt og fett tilgjengelig, merket han at energien kom tilbake. Han anbefaler andre som vil forsøke å kutte ut karbohydrater å ta det langsommere enn han gjorde.

- Da venner man seg til å forbrenne energi på en ny måte. Rådet er å være tålmodig, og ikke regne med å se forandring fra dag en, sier han.

Tok blodprøver
Hans far, allmennlege Fredrik Clausen, tok blodprøver av Kristoffer før og etter oppholdet.

Antallet røde og hvite blodlegemer og jernnivået holdt seg stabilt i løpet av året, og behovet for mikronæringsstoffer ble også dekket, forteller han.

Samtidig gikk ikke sønnens kolesterolnivå noe særlig ned.

- Han klarte seg veldig godt på det kostholdet vi har innstilt oss på i hundretusener av år, nemlig lavkarbo. Dette er ikke et bevis for at det er lurt å kutte ut karbohydrater, men det viser at det går greit i praksis. Jeg tror et karbohydratfattig kosthold er sunt, og vi spiser alt for mye karbohydrater i dag. Å spise det som Kristoffer har gjort, har ført til en god helse. Men en slik steinalderdiett vil jo variere i innhold etter hvor man er i verden, påpeker han.

- Bedre enn folk flest
Ansvarlig redaktør i Helsemagasinet VOF, Dag Viljen Poleszynski, er blant dem som anbefaler et kosthold nærmere det vi hadde i steinalderen.

Han mener vår art er tilpasset et kosthold med lite karbohydrater.

- Vi har en kort forhistorie med høyglykemisk mat som korn og poteter, og da vi begynte å spise det, utførte vi også hardt fysisk arbeid. Sukker har vi ikke spist før på 1900-tallet. Vi er altetende, men det betyr ikke at vi får maksimalt ut av all mat vi kan spise, sier han.

- Clausen har hatt et bedre kosthold enn folk flest. Det viktigste er å få i seg nok fett, som man evolusjonært har fått fra store byttedyr. Det gir ingen mening at animalsk fett, som vår art har spist i årmillioner, skal være så farlig som myndighetene mener. Man trenger også protein, men ikke karbohydrater, som derfor er mest hensiktsmessig å få i seg fra bær og grønnsaker, mener Poleszynski.

- Ikke sunnere
- Vi mennesker er fleksible, både når det kommer til hvor ofte vi må spise og måltidssammensetning. Dette eksemplet demonstrerer hvor robust kroppen er, og hva den kan klare, sier ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

Han er imidlertid ikke enig i at det er et bevis for at alle bør holde seg unna karbohydrater.

- Det er galt å si at en slik naturkost er bedre enn den vi har i dag. Det handler ikke bare om karbohydratene, men om de enorme mengdene vitaminer og mineraler vi får i oss med en mer variert kost. Det er sunnere å holde seg til et vanlig kosthold, så lenge man unngår å spise for mye, mener han.

Wenche Frølich, professor i ernæring ved Universitetet i Stavanger, anbefaler at vi får i oss kostfiber og stivelse gjennom fullkornsprodukter.

- Vi trenger karbohydrater og næringsstoffene som følger med disse matvarene. Å leve bare på proteiner og fett er ikke spesielt sunt på sikt, sier hun.
I denne artikkelen