Mektig, mektig monsteralbum - gjenskapt av et enda bedre band enn det som laget det.

Tips oss 2400
6

Øyafestivalen

  • Artist: Motorpsycho
  • Hvor: Enga
  • Tilskuere: Ca. 10.000

«Timothy's Monster» - Øyafestivalen

Motorpsycho spilte «Timothy's Monster»-albumet i denne rekkefølgen:

• Feel
• On My Pillow
• Leave It Like That
• A Shrug & A Fistful
• Wearing Yr Smell
• Beautiful Sister
• Now It's Time To Skate
• Watersound
• Trapdoor
• Kill Some Day
• Giftland
• The Wheel
• Sungravy
• Grindstone
• The Golden Core

Besetningen:
• Bent Sæther (bass), Hans Magnus Ryan (gitar) og Kenneth Kapstad (trommer, synth på «Feel») spilte hele konserten.
• Lars Lien (keyboards) var med fra og med «On My Pillow».
• Håkon Gebhardt (gitar, banjo, trommer) var med fra og med «Beautiful Sister».
• Helge «Deathprod» Sten (keyboards, støy) kom på scenen fra og med «Kill Some Day».
• Hanne Hukkelberg sang på «The Golden Core».
KONSERT: Tung, tung 90-tallsnostalgi har preget to av fire Øya-kvelder.

Gjenforente Pavement torsdag var en skamløst publikumsvennlig «best of»-konsert fra et band som var mye bedre til å spille enn de var i sin egen samtid, likevel uten å polere sitt sound eller sine låter en kvadratcentimeter.

Motorpsychos modne ferd gjennom sitt store overgangsalbum «Timothy's Monster» fra 1994 bar også sterkt preg av et band hvis akkumulerte musikalske evner og tekniske ferdigheter har økt betydelig på 16 år.

Fallgruver? Hah!

Så kunne det egentlig gå galt med en sertifisert klassiker i henda på et enda bedre band enn det som laget det?

Opplagte fallgruver: overtenning, overarrangering, eventuelt undertenning og planking. Flere kokker og mer søl. Tukling med kronologien. Slike ting.

I stedet ble det helt fantastisk.

Det begynte bra, ble bedre og ble avsluttet helt outstanding.

Snudd på hodet

For undertegnende, som i cirka 15 år først og fremst har gått rundt og elsket den popplata som befinner seg innenfor albumets doble format og hatt et mer pliktskyldig forhold til de tyngste utskeielsene, ble hele monsteret snudd på hodet.

Poplåtene var fine og velspilte hele veien, kanskje litt streite og selvsagte i settingen, men «On My Pillow» - flyttet fram som andrespor for anledningen - ble for eksempel smakfullt utvidet med lengre gitarpartier.

Da monsteret våknet

Men det var den siste timen, fra «Giftland» og ut, at monsteret virkelig våknet opp etter en times vennlig slackeroppførsel.

«Giftland» hørtes ut som den ytterste konsekvensen av dyp, dyp Grateful Dead-fantasi, med Gebhardt på plass bak trommene i mer eller mindre finjustert samspill med nytrommisen Kenneth Kapstad.

«The Wheel», ofte utpekt til låten hvor albumet tipper over i selvhøytidelig fråtsing - rullet av gårde i rundt 25 minutter og var vakrere, dypere og mer drønnende enn noensinne, en fjellflyttende stonerlåt fra et parallelt univers.

Til og med «Grindstone» åpnet seg opp, løsrivet fra det en gang så grå grønsjmetallgrepet og iscenesatt på nytt med nyansert erfarenhet.

Fyrverkeri ved reisens slutt

Da det begynte å snatre i nyttårsaftenstore fyrverkeri fra andre siden av Bjørvika på tampen av «Grindstone», i overgangen til «The Golden Core», var det plutselig litt forvirrende om de var en del av det hele eller ikke.

Men det mektige avslutningssporet ble lyst opp og fyrt opp på himmel og på scene, en ferdigscoret magistund hvor Hanne Hukkelberg fylte Anneli Drecker-rollen med nifs presisjon, og hvor publikum allerede var såpass overvunnet, kanskje utmattet til og med, at det nesten ble litt slitsomt å skulle utsette seg selv for ytterligere 13 minutter med dette styggvakre beistet av en plate.

Motorpsycho på sitt beste er emosjonell og fysisk musikk. Det føles godt å føle det.

Tårer på gåsehud

Kort oppsummert: et overbevisende album spilt med utsøkt dedikasjon av et band i verdensklasse, og hvor kvaliteten og slitestyrken på de 16 år gamle låtene ble etterprøvd nærmest så tårene trillet nedover gåsehuden.

Jeg går straks og legger meg, og «The Wheel»-riffet kommer til å kverne videre til jeg sovner. Akkurat det har ikke skjedd på 15 år.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør