KONSERT: Øyafestivalen har fot for hva som kan få folk opp av bingen på en lørdag. Også så flinke folk er til å holde tida!

Noen minutter før kl 13.00 i dag var det nesten tomt foran den store Engascenen, men før Lillebjørn Nilsen rakk å plugge inn gitaren få minutter seinere kunne vi telle flere tusen.

Varm velkomst

Lillebjørn Nilsen møtes med varme og hengivenhet idet han hilser til Oslo, og ei varm sol hilser også blidt fra oven. Med sin trofaste trio Serepta ved sin side, troner Oslos snart 60 år gamle favorittrubadur på scenen med sin karakteristiske svarte filthatt. Ingen kan beskrive Oslo-sommeren som Lillebjørn, og selvfølgelig åpner han med en av de aller fineste øyeblikkene, «Bysommer».

Han glir rett over i «Alexander Kiellands plass», og så renner den ene viseklassikeren etter den andre fra sangboka ut - fra «Se alltid lyst på livet» og «Crescendo i gågata», med et flott publikumskor som laller Beethovens 9. symfoni, til sangen du kan risikere å høre på ei kneipe i Paris, «Tanta til Beate».

«Inni mitt hode» blir også mektig med støtte fra stemmene til de tre i Serepta  - Vegar Engebretsen (bass), Stevje Sandlie (gitar) og Marius Graff (gitar).

Ukjente sanger

Det kan kanskje brukes mot Lillebjørn at han ikke har skrevet noen nye sanger på veldig mange år, og om han har gjort det er han åpenbart ikke klar for å presentere dem for publikum. Men det er lov å håpe, særlig etter den nye våren de fire Gitarkameratene har hatt i år.

Men - han har uansett dykket ned i katalogen og plukket fram noen sanger han ikke synger så ofte, som den fine «Så nære vi var» og «Jørgens blues» - «en sånn sang som gjerne dukker opp på som bonusspor på en cd», som han sier.

Pete Seeger

Og om denne gitarkameraten gjør en coverlåt eller to er det ikke «Hallelujah», men to viser av «han som har lært meg alt jeg kan» - den nå 90 år gamle amerikanske protestsangeren Pete Seeger. Han velger «Barn av regnbuen» og den tradisjonelle sangen Seeger nesten har gjort til sin egen, «We Shall Overcome».

Lillebjørn sier takk for seg etter en time med «God natt Oslo», sjøl om det er tidlig på ettermiddagen. En nær perfekt start på Øya-ettermiddagen og -kvelden.