KONSERT: Ikke bare er Antwan «Big Boi» Patton én av tidenes viktigste rappere, han har også laget det som vil stå igjen som en av årets sterkeste plater: Fargesprakende «Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty».

I perlehumør

Med et rulleblad som også inneholder flere definerende rapalbum med Outkast-kompanjong André 3000, er forventningene plazahøye blant den hiphop-interesserte delen av Øya-publikummet idet Big Boi iler inn på Sjøsiden.

Han er i perlehumør, med swagger kun Robyn kan matche på årets festival.

Gamle låter

Vi får en medley med Outkast-klassikere som «ATLiens», «Skew it on the Bar-B» og «So Fresh, So Clean», så «Kryptonite (I'm On It)» for feinschmeckerne, og et knippe låter fra årets soloalbum, blant annet «Shutterbug» og «Shine Blockas».

Men hvor var «Fo Yo Sorrows» og «Tangerine»? Sidekick Black Owned C-Bones anledning til å vise seg fram føltes i alle fall sterkt unødvendig i et allerede tidsklemt sett.

Tabloidmusikk

Vi får også flere eksempel på det kollega Øyvind Holen har omtalt som «tabloidisering av popmusikken»:

Minuttlange versjoner av låter, det  blir omtrent ett vers og ett refreng, noe som er lite tilfredsstillende når artisten har så solid låtmateriale å ta av som Big Boi. For her var det ikke bare fraværende gjesterapperes vers som var kuttet bort.

Denne måten å konstruere festvennlige sett på gir publikum litt av mange låter — men fortsatt ikke «Fo Yo Sorrows» eller «Tangerine»! — men man mister samtidig den helhetlige låtfølelsen.

Det var stor stas å se raplegenden Big Boi, men vi hadde tålt enda flere nye låter, eventuelt mer av de nedtabloidiserte versjonene vi faktisk fikk høre.