LONGYEARBYEN, SVALBARD (Dagbladet): Mars er øde, frossen, knusktørr, nesten uten atmosfære og bombarderes av dødelig stråling. Men kan det likevel være liv der?

For å finne svaret må forskerne starte på Jorda. Derfor legger 34 personer, hovedsakelig tilknyttet NASA og ESA, ut til sivilisasjonens utpost Ny-Ålesund - en av verdens nordligste bosetninger - for å utvikle neste generasjons instrumenter som skal til Mars.

- Grunnen til at vi drar hit er at geologien på Svalbard er helt unik og likner veldig på Mars, sier geolog og leder for ekspedisjonen, dr. Hans E. F. Amundsen ved Earth and Planetary Exploration Services til Dagbladet på Svalbard.

Likner på oss?

Arctic Mars Analog Svalbard Expedition (AMASE) skal jobbe med tre framtidige Mars-oppdrag.

I motsetning til nåværende Mars-roboter skal instrumentene som sendes påvise organisk materiale. De vil blant annet sniffe gasser, smake på jord og «zappe» prøver med laser. Forskerne håper de kan få de et kjemisk vink fra en Mars-mikrobe som hilser tilbake.

- Kremspørsmålet er: Kan vi finne spor av nåværende eller tidligere liv på Mars? Det er ikke lett. Det er veldig, veldig vanskelig å vite hva vi skal se etter, sier Amundsen.

- Hvilke spørsmål må vi stille? Det er den største utfordringen, legger han til.

For vi kjenner bare én type liv: Vårt eget. Det er basert på grunnstoffet karbon, er helt avhengig av flytende vann og bygger på arvestoffet DNA. Denne grunnleggende oppskriften viser at alt fra mugg i kaffekoppen til mennesker har felles opphav.

Kan være umulig å finne

Men det er ingen garanti for at små mikrober på Mars følger reglene til livet på Jorda.

Utenomjordisk liv kan ha valgt helt andre kjemiske byggesteiner, former og eksistensgrunnlag. Kanskje er de basert på silisum i stedet for karbon, eller slurper ammoniakk som vi gjør med vann.

Mikrobene kan i så fall være så forskjellig fra våre at vi for øyeblikket ikke kan gjenkjenne de som liv.

- Da er vi fortapt. Vi kan bare lage verktøy for å finne liv som vi kjenner det. Derfor må vi ta utgangspunkt i at det likner på Jordas når vi leter, sier Amundsen.

Naturlovene, kjemien og fysikken er imidlertid den samme for hele universet. Karbon er ekstremt vanlig og ideell for å skape kompliserte forbindelser.

Ideen om at livsprosessene kan være noenlunde lik våre er derfor ikke så trangsynt som det kan virke ved første øyekast, mener forskerne.

Robotvikarer

Et åpenbart problem med å drive vitenskap på Mars er at forskerne ikke har luksusen av å være der selv. Roboter må være vikarer, men de har begrenset plass og mindre kapasitet enn et stort laboratorium på Jorda.

- Prøvebehandling er det vanskeligste i verden. Du kan ha et supersensitivt instrument som kan finne én bakterie i ett tonn stein, men om du ikke får bakterien inn i instrumentet skjærer det seg, forklarer Steele.

- Derfor tar vi med oss instrumentene til Svalbard og tester de ut først. De samme prøvene analyseres også i laboratorier, og ved å sammenlikne resultatene ser vi hvor godt utstyret som sendes til Mars presterer, sier Steele.

Kan være livløst

Jorda brukte noen hundre millioner år på å skape de første livsformene; Mars har nå hatt milliarder. Enorme elveleier, uttørkede sjøbunner og andre geologiske trekk vitner om at det en gang har vært en våt planet med rennende vann, og mer lik Jorda enn den er nå.

I dag er temperaturen og atmosfæretrykket for lavt til at flytende vann kan bli liggende på overflaten. Store mengder finnes imidlertid som is på polene, og det er trolig mulig at flytende vann kan eksistere under bakkenivå.

Her vil mikroorganismer dessuten være mer beskyttet for den dødelige strålingen som bombarderer planeten, og nyoppdagede metanutslipp tyder på at Mars er «en levende planet» med noe spennende som foregår under bakkenivå.

- Det er en interessant observasjon, men kan også forklares med andre mekanismer enn liv, påpeker Amundsen.

Om vi aldri finner et eneste spor etter organisk materiale skapt av Mars-liv, kan vi få et problem, innrømmer Amundsen.

- Da kan vi ikke få et klart svar. Selv om vi ikke finner nåla i høystakken, kan vi ikke være helt sikker på at den ikke finnes ett sted. Det store håpet er at vi finner et entydig fingeravtrykk av liv. Det vil komme i historiebøkene, sier Amundsen.

- Må anta at det er dødt

- Tror du liv har oppstått på Mars?

- Jeg vet ikke, men jeg håper, svarer Amundsen.

Vitenskapelig leder for AMASE-ekspedisjonen, astrobiolog Andrew Steele ved Carnegie Institution of Washington, betegner dette som et av menneskehetens viktigste spørsmål. Likevel er han forsiktig med optimismen omkring muligheten for små universelle naboer.

- Som biolog må jeg arbeide ut fra en nullhypotese. Jeg må sette at det er livløst som en forutsetning, men forsøke å motbevise det. Vitenskapelig sett må jeg anta at det er dødt, sier Steele til Dagbladet.

Plutoniumsdrevet rover

Instrumentene AMASA-teamet tester skal blant annet opp med NASAs Mars Science Laboratory (MSL). Det er en plutoniumsdrevet rover på størrelse med en liten bil, som skytes opp i 2011 for å granske om planeten har - eller har hatt - forutsetninger for liv.

Senere skal ESA og NASA samarbeide om roverne ExoMars og MAX-C for å se om noe kan kravle under overflaten. Et håp er at de får samlet prøver som senere kan hentes hjem med det mulige oppdraget Mars Sample Return.