Du sjekker ikke bare inn på et rom. Du sjekker inn i en tidsepoke. Det vesle trehotellet ligger på Sunnmøre ved inngangen til det som kalles Norges villeste dal. Her samles naboene til hjorteball etter jaktsesongen, og dalens storhetstid var den gang hesteskyssen gikk mellom Hellesylt og Øye. Innenfor dørene kan du vandre gjennom tiåra ved hjelp av nøye utvalgte designikoner og klassiske sunnmørsmøbler på de seks doble rommene. Jugendstil og art deco avløses av husmorestetikken fra 50-tallet og de månelandingsinspirerte 60-åra. Her kan du oppleve designhistorien, skue ned fra vakre fjelltopper, og kjenne de ulike smakssammensetningene i stedets signatur, en sunnmørsk tapastallerken.

De 160 geitene til naboen har levert melk til Snøfrisk i Ørsta. Nå ligger den hvite, myke osten inni søte sørafrikanske chili. Sunnmørsk spekemat som mør og skinke ligger side ved side med lun fransk potetsalat, sennepsdressing, italienske oliven og spanskinspirert tapastilbehør - en miks mellom det lokale og det globale som går igjen i hele hotellet. Eier Iris Fivelstad (35) har 200 reisedøgn i året gjennom jobben som kapteinløytnant i Sjøforsvaret, og plukker med seg designinspirasjon fra hele verden. Hun var bare 20 år da hun ble den stolte eieren av en nedslitt gammel sveitservilla her ved inngangen til Norangdalen.

- Jeg kjøpte trehotellet for 10000 kroner på tvangsauksjon, og betalte i tillegg 7000 kroner for omkostningene, sier Iris.

Med på kjøpet kom knuste ruter og maling fra 60-tallet, men det var verken sopp eller råte i det gamle trebygget.

- Det var tippoldeforeldrene mine som bygde hotellet i 1885. De delte det med naboene.

Iris hadde verken utdannelse eller penger til restaurering da hun kjøpte villaen, så den ble stående og vente mens hun kom seg gjennom både befalsskolen og sjøkrigsskolen. Med betaling under utdannelse, og seinere jobb som navigatør, kunne hun sette i gang oppussingen i 2003. Etter fire år åpnet villaen for overnattingsgjester, og ved 125 års jubileet i år mottok hotellet kvalitetsmerket Olavsrosa fra Norsk Kulturarv. Iris tilbringer somrene og en del helger i Villa Norangdal, mens de andre ansatte bor i området og trår til når det kommer gjester.

Vi velger oss 30-tallet og vandrer inn i et maskulint rom med et sort, nyemaljert badekar som har tjent som drikkekar for kyr ute i marka. Rommet skiller seg litt ut fra de andre med sine mørke farger og Japan-inspirerte tapet.

- Silkemaleriene er kjøpt på en Japansk antikvitetsbutikk i Amsterdam, og tapetet i butikken Eske i Oslo, forteller Iris.

Hun klarte aldri å bestemme seg for hvilken stil hun skulle innrede hotellet i, så hun laget like godt et rom for hvert tiår. Sjøoffiseren fordypet seg i interiørblader, og ble så hekta at hun dro til butikker og loppemarkeder i hver havn når kollegaene lette etter nærmeste fotballpub. Inne på 50-tallsrommet finner vi stolen «Tulip» av Eero Saarinen, kjøpt brukt i San Diego i USA. Rommet er innredet i «scandinavian style» og er inspirert av alle ålesundsdamene som var der på husmorferie i femtiåra. Rusler vi bakover i tid til 20-tallet, finner vi de rene geometriske formene som tok over for jugendstilen. Rommet er blant annet inspirert av moteskaperen Coco Chanel, og tapetet er håndlaget på Christiania Tapetfabrik etter mønster av et tapet fra rundt 1915 som ble funnet på hotellet. Siden mange av de andre historiske hotellene har tatt for seg epoken fra 1880- 90, ville Iris skille seg ut med å ta andre tider inn i det gamle bygget. Men interiøret i noen av fellesrommene går langt tilbake tid. Inne i «Slingsbystuen» sitter arven etter den engelske tindebestigeren William Cecil Slingsby i veggene. Han besøkte hotellet flere ganger på 1890-tallet. Omgitt av tapet fra Skottland, bjørneskinn fra Alaska og en hubro som er skutt av bestefaren til Iris før arten ble fredet, er dette rommet for sene kveldstimer, gode historier og brunt brennevin.

Skulle vestlandsværet vise seg fra sin verste side, går det an å slå seg ned i Bjørnsonsalongen og i møblene fra 30-tallet som fulgte med huset. Bla i design- og interiørbladene som ligger der, eller noen av de gamle bøkene som enhver antikvar ville drømme om å slå kloa i. Åpner du vitrineskapet finner du en samling porselen av Nora Gulbrandsen og Grethe Prytz Kittelsens emaljeboller og fat. Når du er ferdig der, kan du fortsette med å utforske «Dronningsalongen» eller følge de spredte sporene etter det sunnmørske møbeleventyret.

- Det er interessant å gå gjennom rommene og se hvordan det har utviklet seg fra kurvmøbler til Stressless. Den fra 70-tallet ser da ikke så verst ut, kommenterer hotelleieren.

Da Iris tok over villaen hadde det ikke vært i drift på 40 år. Krav til brannsikring og økende komfort gjorde at det ble stengt i 1965. Nå utvikler Iris særpreget i hotellet. Naturen ligger der allerede med snøen som glitrer i fjelltoppene og sender små bekker av smeltevann nedover de bratte sidene. Her kan du bestige fjell med navn som «Kvitegga» (1717 moh.), «Blæja» og «Hornindalsrokken». Du kan fiske eller gå for mer ekstreme utskeielser i regi av turoperatørene i området. En ekstra bonus er de høye Sunnmørsalpene som beskytter deg fra dekning på mobilen, og i Villa Norangdal bestemmer du selv når du vil ha frokosten servert.

sondag@dagbladet.no