Kraftlyrikeren Hagbart Smergel er på plass, viftende med eksemplarer av Aftenposten og Dagens Næringsliv. Begge har store oppslag om en ny bok om Dagbladet, åpenbart full av skandaler.

- Boka til denne Olsen. Om Dagbladet. Selv etter min standard for livsførsel høres jo dette helt vanvittig ut?
 
- Ro deg ned, Smergel. Her i Dagbladet har vi det utmerket. Vi overlever. Til og med opplaget har bedret seg i løpet av sommeren.

- Men ærlig talt. Det ser jo ut som om avisas historie har vært et eneste langt julebord. Det rene sanatorium, proppfullt av fyllefanter som ikke gjør annet enn å bite hverandre i nesa? Med redaktører som kommer fykende til alle døgnets tider og ber folk bli flinkere til å pule og drekke. Er det mulig?

- Du skal ikke tro på alt som står i avisene, Smergel.

- Jeg har jo rent ned dørene her i årevis. Men disse greiene her har jeg ikke fått med meg.

- Hva da for eksempel?

- Krangel og intriger. Fyll og spetakkel. Sjefer som kommer og går i ett kjør. Baktaling og sladder. Hvor ble det av kulturavisa?

- Mener du i Aas Olsens bok?

- Den står tydeligvis ingen ting om. Bare om dustete oppslag og surrehuer. Men selv jeg ser jo at dere !skriver om viktige ting innimellom. Om meg, for eksempel.

- Javisst. Og mange av oss synes faktisk det er moro å jobbe her. Hver eneste dag.

- Moro? I dette asylet?
 
- Latter, Smergel. Vi ler mye i dette huset. Vi har faktisk humor, de fleste av oss, selv om det ikke er noe tema i den nye boka. Du vet hva Bjørnson sa: Fred er ei det beste, men at man !noget vil. Dessuten det jeg kaller et daglig mirakel.
 
- Jeg trodde ikke Dagbladet trodde på undere?

- Bare ett eneste. At det kommer ut en avis. Hver dag. Året rundt. Det er mirakel godt nok for oss, Smergel.