NYHETEN ER OVER HELE DANMARK i dag.

I den nye boka «Dommedag Als» av forfatteren Tom Buk-Swienty kommer det fram at danskekongen i 1864 forsøkte å gi bort Danmark til Tyskland i et desperat forsøk på å holde landet samlet.

Det var den danske avisen Politiken som først hadde nyheten om boka som kommer i neste uke. I etterkant har en rekke andre medier skrevet om den oppsiktsvekkende saken.

Gi bort-forsøket er kommet fram i lyset etter at dronning Margrethe åpnet tilgangen på tidligere hemmelige papirer i Det kongelige arkivet. Det dreier seg om daværende konge Christian IXs private arkiv om 1864-krigen og fredsforhandlingene etterpå.

BAKGRUNNEN VAR det som kalles Den andre slesvigske krig mellom Danmark mot Østerrike og Preussen (som senere ble dagens Tyskland) fra 1. februar til 20. juli 1864. Konflikten sto om de tyske hertugdømmene Holsten og lille Lauenburg, som Danmark hersket over, og mellomsonen Slesvig, som var delt mellom tysk- og danskvennlige innbyggere, men styrt fra København.

Området på grensen mellom Danmark og Tyskland har opp gjennom historien vært gjenstand for konflikt, og styrt av ulike grevskap med tilknytning til varierende stormakter.

Siden 1767 var hele Slesvig-Holstein samlet på den danske konges hånd, men en slesvig-holsteinsk frihetsbevegelse vokste fram på 1800-tallet, samt en tysknasjonal bevegelse som fikk innfridd en del krav.

I 1848 gjorde tyskerne i Holstein og Slesvig opprør mot den danske overmakten, men ble slått ned. Murringen fortsatte, til nasjonalistene i Danmarks store skrekk. De mente Slesvig var «ur-dansk», til tross for at flertallet der var tysk.

Etter at Danmark i 1863 innførte felles forfatning med Slesvig fikk den prøyssiske rikskansleren Otto von Bismarck en etterlengtet unnskyldning for å gå til krig, han ville blant annet sikre Kiel havn.

DANSKENE TRODDE de kunne vinne, men de var i realiteten uten sjanse. Tyskerne og østerrikerne hadde rundt 500 000 mann de kunne mobilisere, mens danskene hadde rundt 40 000.

Buk-Swienty har tidligere skrevet bok om det avgjørende slaget ved Dybbøl i april 1864, hvor prøysserne brutalt nedkjempet de danske styrkene. Til landsbyen hadde størstedelen av den danske hæren trukket seg tilbake som følge av krigen, og her ble de effektivt beleiret og beskutt av den langt sterkere prøyssiske hæren. «Et nasjonalt traume» er slaget kalt, «Danmarks år null». Det store nederlaget er en sentral del av dansk historie.

Fredsforhandlingene kom i gang etter nederlaget, de gikk over to måneder i Wien. I ettertid mener dansker flest det var en stortabbe å ikke gå for våpenhvilen Bismarck hadde tilbudt og forslagene til grenser som han ga. Danskene sa også nei til hans forslag om folkeavstemning i Slesvig.

NATT TIL 29. JULI gikk forhandlingene i stå, prøysserne angrep Danmark igjen, noe overraskende ved Als.

På få timer var 12 000 danske soldater nedkjempet. Danskene gikk på en ny forsmedelig skuffelse og i tillegg sto prøyssiske styrker langt inn i Jylland.

HELE DEN DANSKE STATEN var truet. I denne fortvilte situasjonen forsøkte danskekongen å redde Slesvig-Holstein ved å tilby den prøyssiske kongen Wilhelm I hele Danmark.

Christian IX var selv oppvokst sør i Slesvig og beskrevet av flere som mer tysk enn dansk. I alle fall kunne han ikke se for seg å miste Slesvig, og foreslo derfor at hele Danmark kunne inngå i datidens Tyskland, Det Tyske Forbund, som besto av 41 stater. Slik ville hele det danske kongeriket bestå, selv om man avsto suverenitet til tyskerne.

Ifølge forfatteren kontaktet Christian IX i første omgang prøyssiske myndigheter uten å gå veien om den danske regjeringen, noe som karakteriseres av Politiken som på grensen til høyforræderi. I følge forfatteren ble forslaget også fremmet en gang til, to måneder etter, og da etter hemmelige samtaler regjeringen var med på.

PREUSSENS LEDER var imidlertid ikke interessert.

Da Bismarck sa nei var det fordi han fryktet han ville få problemer med Danmark. For selv om hele Danmark ble medlem ville problemene mellom de tyskvennlige og de danskvennlige i grensetraktene bestå. Hvem skulle han ta parti for i slike konflikter? Bismarck ville ikke havne i den situasjonen at han for eksempel måtte støtte danskekongen mot tyskere i Slesvig.

Et annet problem var franskmennene. Bismarck var ifølge den danske avisen interessert i kontroll på den danske flåten, men også det vurderte han som for risikofylt, franskmennene kunne bli provosert og reagere om den tyske marinen fikk en slik forsterkning.

DERMED BLE DANMARK ALDRI DET SAMME. Etter den knusende seieren satt Bismarck med alle kort på hånden. Slesvig-Holstein var umulig å redde for danskekongen, gikk ut av Danmark og ble til Schleswig-Holstein som en del av Preussen, senere Tyskland.

En tredel av det multinasjonale, danske riket var vekk. Rundt 200 000 dansker i Slesvig havnet under tysk herredømme. Grensen ble trukket ved Kongeåen.

Danmark gikk fra å være en stormakt til å bli et av de minste landene i Europa.

Kilder: Politiken, Schleswig-Holstein, Store Norske leksikon, Andre slesvigske krig, Wikipedia