La ferie- og familiebildene stråle ved hjelp av enkle grep og innstillinger på kameraet.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
USKARPT: Brasiliansk dans på for kystbefolkningen på Sunnmøre. I mange tilfeller kan litt uskarphet styrke inntrykket av fart og bevegelse. Bildet er tatt uten blits, fordi blitslyset lett kan ødelegge den naturlige stemningen. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
PLASKER FORNØYD: Barna skyr sjelden dårlig sommervær. Her er det full fart i dress og støvler. Still speilreflekskameraets autofokus på kontinuerlig fokus for å få skarpe bilder av barn som løper eller sykler i full fart mot kameraet. Til dette bildet er det brukt en lang telezoom. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
ROM FOR TOLKNING: Dette bildet er tatt på reise med Sundbåten i Kristiansund. Med skarpheten på regndråpene gis betrakteren et større rom for tolkning, og uttrykket blir mer poetisk. Vi kan alle gjenkjenne oss i den ensomme skikkelsen utenfor. Hadde vi fjernet fargene, ville bildet virket tristere. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
FANG ØYEBLIKKET: Personen på bildet mistet fotfestet litt, og det ga en mye mer spennende positur enn med en person som står rett opp og ned. Skyene skaper dramatikk, og den skjeve horisonten styrker opplevelsen av ubalanse. Vanligvis liker vi ikke skjev horisontlinje, men dersom den utgjør en tydelig del av bildekomposisjonen kan det fungere riktig godt. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
FROSKEPERSPEKTIV: Ved å velge lav kameraplassering, froskeperspektiv, blir selv små hopp til luftige sprang. Her hopper Sol Chen og Julia fra en halvmeter høy murkant. Med vidvinkel framstår svevene som ekstra luftige på bildene. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
NÆRKONTAKT: De fleste kompaktkameraer gir mulighet til å gå svært nær motivet, slik at vi kan ta bilder av små detaljer i naturen. For speilreflekskameraer trengs et makroobjektiv for å komme nær småkryp som denne vesle tassen. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
PANORERING: Kameraet er utstyrt med en telezoom på lengste brennvidde, og kameraet er innstilt med nokså lang lukkertid, rundt 1/60 sekund. Beveg hele kroppen fra hoftene og opp for myke bevegelser. Slik panorering krever trening, men gir et kjempebra resultat. Foto: MAGNAR FJØRTOFT
(Dagbladet): Du trenger verken et dyrt kamera eller å være en proff fotograf for å ta de gode bildene, ifølge fotograf og entusiast Magnar Fjørtoft. Han står bak bestselgerboka «Digital fotografi i praksis».
- Det er snakk om å være bevisst hva som skjer i bildeflaten, og å sjekke søkerbildet grundig før vi presser ned avtrykket. Selv enkle og rimelige kameraer gir glimrende resultater, sier han.
De aller fleste illustrasjonene i denne artikkelen er tatt med et vanlig kompaktkamera eller rimelig speilreflekskamera, beregnet på amatører - med billigste zoomobjektiv.
- Godt fotoutstyr gir fotoglede, men det aller viktigste er bildeinnholdet. Det er først og fremst det gode motivet som fanger vår interesse og oppmerksomhet.
- En fin bil kan knyttes til rikdom eller høy sosial rang og status. Rød farge kan tolkes politisk, som symbol for kjærlighet eller blodig opprør. Grønt kan symbolisere våren, det som spirer og gror, og i overført betydning som ungdomstida i livssyklusen. De visuelle kodene er åpne for tolkning, og når koder settes sammen gir de mulighet for nye tolkninger.
- Selv om fotografiet har en suveren evne til å gjengi virkeligheten imponerende realistisk, vil bildeinnholdet i overraskende stor grad være løsrevet fra hendelsen eller situasjonen da bildet ble tatt. Vi tolker bildet som et selvstendig objekt, og knytter assosiasjoner til innholdet ut fra vår egen virkelighetsoppfatning. Slik sett utgjør fotografiet et speilbilde av betrakteren, snarere enn å være en referanse til det som er avbildet.
Det enkleste og mest effektive grepet for bedre bilder, er å sørge for at hovedmotivet står klart og tydelig fram i bildeflaten. Sjekk hele søkerbildet før du trykker av.
Er bakgrunnen rolig og harmonisk, eller drukner hovedmotivet i farger og detaljer?
Sjekk hele bildeflaten, også områdene ut mot kantene. Uryddig bakgrunn stjeler oppmerksomhet fra hovedmotivet, som er den viktigste grunnen til at vi tar bildet.
I de fleste gode bilder framstår hovedmotivet godt synlig, med et tydelig omriss. Bakgrunnen bør være enkel og rolig, eller utgjøre et beskrivende miljø som underbygger innholdet i bildet uten å stjele for mye oppmerksomhet fra hovedmotivet.
• Gå høyt og lavt
I mange tilfeller skal det ikke mer til enn å forandre kameraplassering for at bildene skal framstå som annerledes og spennende.
Vanligvis tar vi bilder med kameraet i øyehøyde. Hvorfor ikke gå deg ned på nivå med barna og kjæledyra, og kanskje også enda lavere.
Et kamera med vippbar skjerm er fabelaktig til bilder i froskeperspektiv, og til nærbilder av blomster og småkryp. En annen mulighet er å klatre litt i høyden for å få det store overblikket i bildene.
Lav kameravinkel, froskeperspektiv, gjør at motivet framstår større og mektigere enn det er i virkeligheten. Personer får autoritet, og vi kan enkelt framheve hovedmotivet mot himmelen.
Med kameraet i samme høyde som motivet, får bildene et saklig og realistisk uttrykk. Dette er et mye brukt grep for klassiske portretter.
Med kameraet høyt, fugleperspektiv, får vi utmerket overblikk over hendelser og landskap. Personer framstår gjerne som mindre betydningsfulle enn de er med slik kameraplassering. Derfor fungerer fugleperspektiv sjelden særlig bra for portretter - og heller ikke for bilder av barn.
• Gå nær - og enda litt nærmere
Stramme utsnitt fungerer uforskammet godt. Ofte formidler et utsnitt langt mer enn dersom vi prøver å få med alt på ett og samme bilde. Utsnittet overlater også mer til fantasien, og gir betrakteren et større som for tolkning av bildeinnholdet.
Bildet får dermed gjerne en mer allmenn karakter, og det fungerer også for personer utenfor den kretsen som har personlig interesse av innholdet i fotografiet.
• Lær kameraet å kjenne
Les bruksanvisningen. Søk på nettet. Skaff deg en god bok om fotografering. Gå på kurs. Øv deg på å bruke kameraets innstillinger slik at du selv blir sjef over kameraet. Auto-innstillinger fungerer uforskammet bra, men manuell kontroll gir full kontroll.
• Skyt mot sola
Ikke vær redd for å ta bilder rett mot sola. Dagens kameraer er utstyrt med evaluerende lysmåling som tar hensyn til dette.
Blir bildene for mørke, kan du øke eksponeringen med å kompensere for lysmåleren. De fleste kameraer har en egen innstilling for dette.
• Bruk blits midt på dagen
Bruk gjerne også blits når du tar motlysbilder, enten det er kraftig solskinn eller gråvær. Dermed vil både personer i forgrunnen og bakgrunnen gjengis fint på bildene, og fargene friskes opp.
Når vi tar bilder innendørs kan kameraet stilles inn slik at bildene blir passe lyse, og så kan vi bruke blits i tillegg.
I svakt belyste rom gir dette en spennende effekt med uskarp bakgrunn og skarpe personer som er frosset av blitslyset i forgrunnen.
• Vidvinkel for oversikt, tele for portretter
Med vidvinkel får vi med svært mye av omgivelsene (korteste zoom). Bruk vidvinkel for oversiktsbilder og for å fange situasjoner og hendelser hvor du kan komme nær.
Med tele avbilder vi et utsnitt av det vi ser (lengste zoom). Bruk tele for portretter, slik at ansikter gjengis med harmoniske proporsjoner. Med tele kan vi også fotografere hendelser langt unna kameraet, for eksempel små og store sportsbegivenheter og ville fugler og dyr.
• Vis hensyn
På grunn av muligheten til å spre bilder, oppfattes fotografier annerledes nå enn tidligere. Vær derfor redelig når du tar bilder, og spør personer som utgjør hovedmotivet om tillatelse dersom bildene skal offentliggjøres, for eksempel på Facebook eller i en egen blogg.
• Ta barna på alvor
Legg gjerne bilder av barna ut på nettet, men la barna selv velge bilder som de liker. Unngå bilder av sterkt privat karakter.
Badebilder og nakenbilder hører hjemme i private albumer. De fleste av oss ser på barns nakenhet som naturlig, men noen tolker det seksuelt.
• Ha det morsomt!
Det å leke med kameraet og utforske nye påfunn leder gjerne til interessante bilder
- Det er snakk om å være bevisst hva som skjer i bildeflaten, og å sjekke søkerbildet grundig før vi presser ned avtrykket. Selv enkle og rimelige kameraer gir glimrende resultater, sier han.
De aller fleste illustrasjonene i denne artikkelen er tatt med et vanlig kompaktkamera eller rimelig speilreflekskamera, beregnet på amatører - med billigste zoomobjektiv.
- Godt fotoutstyr gir fotoglede, men det aller viktigste er bildeinnholdet. Det er først og fremst det gode motivet som fanger vår interesse og oppmerksomhet.
Tolkninger
Fjørtoft forklarer at innholdet i et bilde består av tegn, eller visuelle elementer, som tolkes ut ifra kulturelle, så vel som naturens koder.- En fin bil kan knyttes til rikdom eller høy sosial rang og status. Rød farge kan tolkes politisk, som symbol for kjærlighet eller blodig opprør. Grønt kan symbolisere våren, det som spirer og gror, og i overført betydning som ungdomstida i livssyklusen. De visuelle kodene er åpne for tolkning, og når koder settes sammen gir de mulighet for nye tolkninger.
- Selv om fotografiet har en suveren evne til å gjengi virkeligheten imponerende realistisk, vil bildeinnholdet i overraskende stor grad være løsrevet fra hendelsen eller situasjonen da bildet ble tatt. Vi tolker bildet som et selvstendig objekt, og knytter assosiasjoner til innholdet ut fra vår egen virkelighetsoppfatning. Slik sett utgjør fotografiet et speilbilde av betrakteren, snarere enn å være en referanse til det som er avbildet.
Tips til bedre bilder
• La hovedmotivet stå klart og tydelig framDet enkleste og mest effektive grepet for bedre bilder, er å sørge for at hovedmotivet står klart og tydelig fram i bildeflaten. Sjekk hele søkerbildet før du trykker av.
Er bakgrunnen rolig og harmonisk, eller drukner hovedmotivet i farger og detaljer?
Sjekk hele bildeflaten, også områdene ut mot kantene. Uryddig bakgrunn stjeler oppmerksomhet fra hovedmotivet, som er den viktigste grunnen til at vi tar bildet.
I de fleste gode bilder framstår hovedmotivet godt synlig, med et tydelig omriss. Bakgrunnen bør være enkel og rolig, eller utgjøre et beskrivende miljø som underbygger innholdet i bildet uten å stjele for mye oppmerksomhet fra hovedmotivet.
• Gå høyt og lavt
I mange tilfeller skal det ikke mer til enn å forandre kameraplassering for at bildene skal framstå som annerledes og spennende.
Vanligvis tar vi bilder med kameraet i øyehøyde. Hvorfor ikke gå deg ned på nivå med barna og kjæledyra, og kanskje også enda lavere.
Et kamera med vippbar skjerm er fabelaktig til bilder i froskeperspektiv, og til nærbilder av blomster og småkryp. En annen mulighet er å klatre litt i høyden for å få det store overblikket i bildene.
Lav kameravinkel, froskeperspektiv, gjør at motivet framstår større og mektigere enn det er i virkeligheten. Personer får autoritet, og vi kan enkelt framheve hovedmotivet mot himmelen.
Med kameraet i samme høyde som motivet, får bildene et saklig og realistisk uttrykk. Dette er et mye brukt grep for klassiske portretter.
Med kameraet høyt, fugleperspektiv, får vi utmerket overblikk over hendelser og landskap. Personer framstår gjerne som mindre betydningsfulle enn de er med slik kameraplassering. Derfor fungerer fugleperspektiv sjelden særlig bra for portretter - og heller ikke for bilder av barn.
• Gå nær - og enda litt nærmere
Stramme utsnitt fungerer uforskammet godt. Ofte formidler et utsnitt langt mer enn dersom vi prøver å få med alt på ett og samme bilde. Utsnittet overlater også mer til fantasien, og gir betrakteren et større som for tolkning av bildeinnholdet.
Bildet får dermed gjerne en mer allmenn karakter, og det fungerer også for personer utenfor den kretsen som har personlig interesse av innholdet i fotografiet.
• Lær kameraet å kjenne
Les bruksanvisningen. Søk på nettet. Skaff deg en god bok om fotografering. Gå på kurs. Øv deg på å bruke kameraets innstillinger slik at du selv blir sjef over kameraet. Auto-innstillinger fungerer uforskammet bra, men manuell kontroll gir full kontroll.
• Skyt mot sola
Ikke vær redd for å ta bilder rett mot sola. Dagens kameraer er utstyrt med evaluerende lysmåling som tar hensyn til dette.
Blir bildene for mørke, kan du øke eksponeringen med å kompensere for lysmåleren. De fleste kameraer har en egen innstilling for dette.
• Bruk blits midt på dagen
Bruk gjerne også blits når du tar motlysbilder, enten det er kraftig solskinn eller gråvær. Dermed vil både personer i forgrunnen og bakgrunnen gjengis fint på bildene, og fargene friskes opp.
Når vi tar bilder innendørs kan kameraet stilles inn slik at bildene blir passe lyse, og så kan vi bruke blits i tillegg.
I svakt belyste rom gir dette en spennende effekt med uskarp bakgrunn og skarpe personer som er frosset av blitslyset i forgrunnen.
• Vidvinkel for oversikt, tele for portretter
Med vidvinkel får vi med svært mye av omgivelsene (korteste zoom). Bruk vidvinkel for oversiktsbilder og for å fange situasjoner og hendelser hvor du kan komme nær.
Med tele avbilder vi et utsnitt av det vi ser (lengste zoom). Bruk tele for portretter, slik at ansikter gjengis med harmoniske proporsjoner. Med tele kan vi også fotografere hendelser langt unna kameraet, for eksempel små og store sportsbegivenheter og ville fugler og dyr.
• Vis hensyn
På grunn av muligheten til å spre bilder, oppfattes fotografier annerledes nå enn tidligere. Vær derfor redelig når du tar bilder, og spør personer som utgjør hovedmotivet om tillatelse dersom bildene skal offentliggjøres, for eksempel på Facebook eller i en egen blogg.
• Ta barna på alvor
Legg gjerne bilder av barna ut på nettet, men la barna selv velge bilder som de liker. Unngå bilder av sterkt privat karakter.
Badebilder og nakenbilder hører hjemme i private albumer. De fleste av oss ser på barns nakenhet som naturlig, men noen tolker det seksuelt.
• Ha det morsomt!
Det å leke med kameraet og utforske nye påfunn leder gjerne til interessante bilder
Send inn spørsmål til nettmøtet her!
Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Magnar Fjørtoft nedenfor.
Linsekjøp
Når du skal utvide brennviddeomfanget til speilreflekskameraet ditt, er det to veier å gå:
a) Du kan enten kjøpe en såkalt superzoom, som strekker seg fra vidvinkel til lang tele (f.eks. 18-300 mm som du selv foreslår).
b) Eller du kan gjøpe to objektiver: En normalzoom, som går fra vidvinkel til kort tele (f.eks. 18-70 mm), og en telezoom, som går fra tele til supertele (f.eks. 70-300 mm).
Fordelen med a) er at du får et objektiv som dekker det aller meste, og som du kanskje adri behøver å ta av kameraet.
Ulempen er at lysstyrken kan være litt lav, særlig på lengste zoom.
Du kan delvis kompensre for den lave lysstyrken med ISO-innstillingen. Høyere verdier gir mer lysfølsomt kamera, men gir også noe mer synlig bildestøy. Er kameraet innstilt på auto-ISO ordner kameraet dette selv.
Hovedregelen for ISO-instillingen er å bruke lavest mulig ISO-verdi, og skru opp verdien kun når det trengs pga. svakt lys.
Med løsning b) får du mer lyssterke objektiver. Siden zoomområdet er mindre, blir gjerne også bildekvaliteten noe høyere.
Ulempen er at du må bytte objektiver fra tid til annen, med økt risiko for at det kommer støv på bildebrikken. Slikt støv er enkelt å fjerne, men det kan være irritrende med mørke prikker på bildene.
Du kan enten satse på originale Canon-objektiver, eller spare noen kroner ved å kjøpe f.eks. Sigma objektiver. Optisk pleier de å være nokså like, mens merkeobjektivene gjerne er hakket bedre mekanisk. Uansett valg burde objektivet holde i massevis til alminnelig hobbybruk.
Haram?
Det gleder meg at artikkelen har vært til inspirasjon! Jeg tillater meg i denne sammenhengen å rette en takk til Dagbladets svært dyktige layoutfolk og journalist Diana Badi for den gode persentasjonen av stoffet!
Både bildet av barna med kamera og stativ, brasiliansk dans, barna som springer med dress i sjøkanten, jenta og væren, panoramabildet av fyrlykta, og flere andre, er tatt på Fjørtofta.
Det er gjerne slik at hver fotograf har sine favorittsteder. Selv er jeg veldig glad i det norske kystlandskapet, og vender ofte tilbake til strandkanten med kamera og stativ.
Til denne Dagblad-serien har jeg valgt eksempler på enkle og rene utsnitt, hvor hovedmotivet står tydelig fram. Mange av bildene er tatt i forbifarten, som snapshots, på turer sammen med familie og venner. Dette er bilder som først og fremst egner seg i familiealbumet. Men mange av dem har også et allmenngyldig innhold - kort og godt fordi vi kjenner oss igjen i bildeinnholdet! Og da fungerer bildene for et større publikum.
Når jeg tar bilder kommersielt/profesjonelt, har jeg fokus på hvordan bildene kommuniserer i den aktuelle brukssammenhengen. Fungere det, er bildet godt. Fungerer det ikke, er bildet dårlig (uansett hvor flott eller teknisk perfekt det måtte være).
Amatør fotograf
Sony, Olympus, Pentax og noen andre har innebygd bildestabilisering i kamerahuset. Dette er en finesse som jeg setter pris på. Dette mangler Canon og Nikon. Med disse systemene må du kjøpe spesialiserte objektiver med stabilisering. Begge systemene virker omtrent like bra i praksis.
Jeg anbefaler deg å kikke på kameraer hos fotohandleren, og finne ut hva som passer best i dine hender, og hva du selv liker. Kanskje kan det være en ide å kjøpe samme merke som vennene dine, slik at dere kan bytte objektiver ved behov? Sats på et ikke alt for dyrt kamera i starten, og bygg deg oppover når du ser at fotointeressen holder seg.
For naturfotografering kan det være fint å starte med vidvinkel for landskap, og en telezoom som strekker seg til 300-400 mm for landskap/dyr/fugler.
Det kan være en fordel å skaffe seg en bok om fotografering og bruk av kameraet, slik at du får det grunnleggende på plass.
Jeg anbefaler sterkt at du setter deg inn i bruk av lukker, blender og ISO-verdi. Sørg for at du behersker bruk av kameraet med manuell innstilling (brukeren bestemmer alt). Da får du også en bedre forståelse for automatikken og de valgene du har her.
Vær også oppmerksom på at når kameraet brukes automatisk, kan bildene av og til bli for lyse eller mørke. Da må fotografen ta grep og overstyre automatikken. Dette gjelder sel de dyreste og flotteste kameraene.
Til sist: En god naturfotograf er ofte ute med kameraet, og prøver mye rart. Det er gjennom trening vi blir bedre -- og en godt trent fotograf kan gjøre underverk med rimelig utstyr. Husk at du får bare se de gode bildene til gode fotografer, ikke de mange tusen elendige som er nødvendig for å få de gode!
Hallo!
For å få utvisket bakgrunn kan du enten velge et objektiv med meget høy lysstyrke og bruke stor blenderåpning (lav tallverdi), eller du kan bruke et langt telebjektiv og oppnå tilsvarende virkning når du ikke blender ned objektivet for mye.
Jeg pleier å anbefale et 50 mm normalobjektiv med lysstyrke f:1,8 eller 1,4 til slik fotografering. Normalobjektivet er ganske rimelig, og den høye lysstyrken gir mulighet for fotografering innendørs uten blits - også på arrangement som barna deltar på. Det er også mye lettere og mer fleksibelt enn en telezoom.
Ønsker du et objektiv som gir enda mer utvisket bakgrunn, kan du velge et 85 mm teleobjektiv. Men disse koster mye mer.
Normalobjektivet har ikke zoom. Til gjengjeld får du en fabelaktig høy lysstyrke, og denne brennviden gir også utmerkede proporsjoner til personer som vi fotograferer. Med en tele blir perspektivet noe mer sammentrykket.
Normalobjektivet har opp gjennom tidene vært et av mine mest brukte objektiver!
Konlusjon: Trikset for å få sterkt utvisket bakgrunn er å bruke et lyssterkt objektiv og stor blenderåpning (lav tallverdi), og gå nær den/de du fotograferer. Normalobjektivet er en rimelig og kraftfull sak til slikt bruk!
Lykke til!
Bare hyggelig å stille opp. Jeg er jo amatør i hjertet, selv om jeg driver profesjonelt.
Nytt objektiv til Canon D1000
For fuglefotografering er det en fordel med lyssteke teleobjektiver. Men disse koster svært mye, og veier mye. Jeg har selv tatt masse fuglebilder med rimelige zoom-objektiver med lysstyrke f:5,6 på lengste brennvidde (zoomet fullt ut).
Kanskje minst like viktig som et langt og flott teleobjektiv, er det å lære seg fuglenes tilholdssted og vaner å kjenne. Da kan du komme nærmere, og få de tette og fine bildene av artene. Men det kan også være svært flott med bilder som viser mye av miljøet rundt fuglene.
Prøv også å fotografere fugl i flukt, og prøv med kort lukkertid for å fryse bevegelsene, og lang lukkertid for å få med bevegeser.
Bildene av lundefuglen og ørna i Dagblad-seien min er tatt med en zoom som strekker seg til 400 mm, og største blender er f:5,6. En rimelig telezoom, med andre ord.
Lykke til!
Fotografering
De fleste synes at klare og tydelige bilder er best. Det vil si at motivet, altså hunden din, står klart og tydelig fram. Dette kan du få til på flere måter:
1) Bruk vidvinkel, gå nær og lavt. La hunden skape en silhuett mot f.eks. himmel og skyer. Sørg for at bakgrunnen forstyrrer minst mulig.
2) Bruk telezoom på lengste brennvidde, og bruk stor blender (laveste tallverdi for blenderen). Gå nær hunden for å få et tett utsnitt. Dermed vil hunden gjengis skarpt og bakgrunnen skarpt. Plasser deg gjenre lavt, slik at du er på nivå med hunden. Da framstår den som stor og mektig.
Stiller du kameraet på S (Canon: Tv), velger du selv blendervedi, og automatikken velger lukkertid.
3) Bruk telezoom, gjerne på lengste brennvidde, og velg en nokså lang lukkertid, f.eks. 1/60 sek. La hunden springe, og følg hundens bevegelse med kameraet. Vri HELE kroppen for mest mulig jevn bevegelse. Slike panoramabilder kan bli kjempestilige, og hunden behøever ikke engang å være helt skarp.
Stiller du kameraet på A, velger du selv blendervedi, og automatikken velger lukkertid.
I skogen kan det være ganske mørkt, så dek kan være nødvendig å øke ISO-verdien en del, slik at bildebrkken blir mer lysfølsom og du kan bruke kortere lukkertider. For lange lukkertider gir jo lett uskarpe bilder.
Mitt beste råd er å kikke på bildene som du tar, og så prøve å forbedre disse neste gang. Slik systematisk trening gir gode resultater, men krever litt selvdisiplin. Men det klarer du fint!
Lykke til i skogen!
Nybegynner med speirefleks
Med vidvinkelobjektiver er det en fordel med stort frontglass, for å oppnå en jevnere lysfordeling ut mot hjørnene på bildebrikken/filmen. Dette er viktigere jo høyere lysstyrke objektivet har (se under), og det er nok derfor Cosina-objektivet ditt har feste for 77 mm filtre, og ikke 58 mm.
Nå skriver du ikke noe om lysstyrken til objektivene dine. Dette beskrives med en tallverdi, f.eks 2,8, 3,5, 4 eller 5,6. Lavere tallverdi betyr større blenderåpning, og innebærer at mer lys slipper gjennom objektivet.
Et lyssterkt objektiv gir et lysere søkerbilde, gjerne litt hurtigere og mer sikker autofokus, og mulighet til å bruke kortere lukkertid i svakt lys for å redusere faren for kamerarystelser enn et lysvakt objektiv.
Det er mulig at Cosina-objektivet har høyere lysstyrke enn de "vanlige" objektivene du har. Men det kan også hende at de andre objektivene dine er konstruert for et speilreflekskamera med mindre bildebrikke enn 135-film, som ble brukt i speilrefleksene før de ble digitale. I så fall er det ikke behov for like stort frontglass på objektivene.
Det er ikke godt å si om Cosina-objektivet ditt er bedre enn 18-55 mm objektivet. Du må bare ta noen bilder og sammenligne resultatet, og ut fra dette finne ut hvilke objektiv du vil bruke.
Håper svaret er til hjelp!
Olympus x-925
Putter du inn et minnekort med større skrive- og lesehastighet kan det hende at kameraet oppleves som litt sprekere, men jeg vil ikke håpe på mirakler.
Du må nok bare akseptere at dette er en begrensning ved kameraet ditt.
Leie deg for kurs?
Ny teknologi?
Digital fotograf begynte jo også med astronomien, og behovet for å sende bilder fra romsonder tilbake til jorda.
Digitale kameraer tillater at vi tar mange flere bilder, fordi det ikke er knyttet særlig kostnader til selve fotograferingen. Miniatyrisering, med mobilkameraer osv., gjør at vi tar bilder i langt flere sammenhenger enn tidligere -- på godt og vondt. Det har også blitt langt flere fotografer blant oss, fordi også folk med interesse for data og teknologi skaffer seg kameraer. Selv rimelige kameraer gir profesjonell bildekvalitet, og denne demokratiseringen av teknisk kvalitet har skapt hodebry for en del profesjonelle fotografer.
Men fortsatt er bildeinnholdet det viktigste. Selv om dagens kameraer gjør at vi enkelt får teknisk gode resultater, er det like krevende som tidligere å ta innholdsmessig gode bilder.
Den virkelig store revoulusjonen med datateknologien er at vi kan mangfoldiggjøre bilder i så stort antall uten kvalitetstap, og at vi kan publisere bildene i utallige kanaler.
Denne tilgangen på bilder og mulighet til å spre informasjon globalt på svært kort tid har på mange måter forandret oss som mennesker og samfunn. Vi oppfatter relasjoner på nye måter, og mye av vår hverdagsvirkelighet er flyttet fra omgivelsene og til dataskjermen. Men har ikke dette vært menneskets mål gjennom alle tider; å fjerne seg fra naturen gjennom å kontrollere omgivelsene? Med organisering av husdyr, byer og parker? I så måte byr cyberspace, med sitt kontruerte visuelle innhold, på spennende mulighter -- med fotografiet som en viktig hjørnestein.
Konklusjonen er at digital fotografi gir svært mange muligheter i forhold til tidligere kjemiske fotografiske prosesser -- først og fremst på grunn av datateknologien som omgir oss på alle kanter.
Linsekjøp
-
Jeg skal gå til annskaffelse av ny linse til mitt kamera Cannon 450D Lurer da på å kjøpe en teleskoplinse 18-300mm.
Hva skal jeg da passe på å se etter og hvilket merke anbefaler du?
På forhånd takk
Innsendt av: Kjell Martin Lund
Når du skal utvide brennviddeomfanget til speilreflekskameraet ditt, er det to veier å gå:
a) Du kan enten kjøpe en såkalt superzoom, som strekker seg fra vidvinkel til lang tele (f.eks. 18-300 mm som du selv foreslår).
b) Eller du kan gjøpe to objektiver: En normalzoom, som går fra vidvinkel til kort tele (f.eks. 18-70 mm), og en telezoom, som går fra tele til supertele (f.eks. 70-300 mm).
Fordelen med a) er at du får et objektiv som dekker det aller meste, og som du kanskje adri behøver å ta av kameraet.
Ulempen er at lysstyrken kan være litt lav, særlig på lengste zoom.
Du kan delvis kompensre for den lave lysstyrken med ISO-innstillingen. Høyere verdier gir mer lysfølsomt kamera, men gir også noe mer synlig bildestøy. Er kameraet innstilt på auto-ISO ordner kameraet dette selv.
Hovedregelen for ISO-instillingen er å bruke lavest mulig ISO-verdi, og skru opp verdien kun når det trengs pga. svakt lys.
Med løsning b) får du mer lyssterke objektiver. Siden zoomområdet er mindre, blir gjerne også bildekvaliteten noe høyere.
Ulempen er at du må bytte objektiver fra tid til annen, med økt risiko for at det kommer støv på bildebrikken. Slikt støv er enkelt å fjerne, men det kan være irritrende med mørke prikker på bildene.
Du kan enten satse på originale Canon-objektiver, eller spare noen kroner ved å kjøpe f.eks. Sigma objektiver. Optisk pleier de å være nokså like, mens merkeobjektivene gjerne er hakket bedre mekanisk. Uansett valg burde objektivet holde i massevis til alminnelig hobbybruk.
Haram?
-
Hei Magnar.
Er noen av bildene dine tatt på Fjørtofta eller andre plasser i Haram?
Flott artikkel som gir inspirasjon :) Tusen takk.
Innsendt av: Frk Nogva
Det gleder meg at artikkelen har vært til inspirasjon! Jeg tillater meg i denne sammenhengen å rette en takk til Dagbladets svært dyktige layoutfolk og journalist Diana Badi for den gode persentasjonen av stoffet!
Både bildet av barna med kamera og stativ, brasiliansk dans, barna som springer med dress i sjøkanten, jenta og væren, panoramabildet av fyrlykta, og flere andre, er tatt på Fjørtofta.
Det er gjerne slik at hver fotograf har sine favorittsteder. Selv er jeg veldig glad i det norske kystlandskapet, og vender ofte tilbake til strandkanten med kamera og stativ.
Til denne Dagblad-serien har jeg valgt eksempler på enkle og rene utsnitt, hvor hovedmotivet står tydelig fram. Mange av bildene er tatt i forbifarten, som snapshots, på turer sammen med familie og venner. Dette er bilder som først og fremst egner seg i familiealbumet. Men mange av dem har også et allmenngyldig innhold - kort og godt fordi vi kjenner oss igjen i bildeinnholdet! Og da fungerer bildene for et større publikum.
Når jeg tar bilder kommersielt/profesjonelt, har jeg fokus på hvordan bildene kommuniserer i den aktuelle brukssammenhengen. Fungere det, er bildet godt. Fungerer det ikke, er bildet dårlig (uansett hvor flott eller teknisk perfekt det måtte være).
Amatør fotograf
-
Heisann Magnar
Har tenkt og begynne med fotografi som hobby. Har du noe anbefalinger på kamera??
Det er så mange muligheter, har tenkt på Canon EOS550, men det er så mange muligheiter.
Har hovedsak tenkt og ta naturbiler/ville dyr bilder. Hva slags linse behøver eg da?
Er ganske nybegynner på alt.
Hilsen Lars
Innsendt av: Lars
Sony, Olympus, Pentax og noen andre har innebygd bildestabilisering i kamerahuset. Dette er en finesse som jeg setter pris på. Dette mangler Canon og Nikon. Med disse systemene må du kjøpe spesialiserte objektiver med stabilisering. Begge systemene virker omtrent like bra i praksis.
Jeg anbefaler deg å kikke på kameraer hos fotohandleren, og finne ut hva som passer best i dine hender, og hva du selv liker. Kanskje kan det være en ide å kjøpe samme merke som vennene dine, slik at dere kan bytte objektiver ved behov? Sats på et ikke alt for dyrt kamera i starten, og bygg deg oppover når du ser at fotointeressen holder seg.
For naturfotografering kan det være fint å starte med vidvinkel for landskap, og en telezoom som strekker seg til 300-400 mm for landskap/dyr/fugler.
Det kan være en fordel å skaffe seg en bok om fotografering og bruk av kameraet, slik at du får det grunnleggende på plass.
Jeg anbefaler sterkt at du setter deg inn i bruk av lukker, blender og ISO-verdi. Sørg for at du behersker bruk av kameraet med manuell innstilling (brukeren bestemmer alt). Da får du også en bedre forståelse for automatikken og de valgene du har her.
Vær også oppmerksom på at når kameraet brukes automatisk, kan bildene av og til bli for lyse eller mørke. Da må fotografen ta grep og overstyre automatikken. Dette gjelder sel de dyreste og flotteste kameraene.
Til sist: En god naturfotograf er ofte ute med kameraet, og prøver mye rart. Det er gjennom trening vi blir bedre -- og en godt trent fotograf kan gjøre underverk med rimelig utstyr. Husk at du får bare se de gode bildene til gode fotografer, ikke de mange tusen elendige som er nødvendig for å få de gode!
Hallo!
-
Jeg har et vanlig speilreflekskamera og ønsker å ta bilder av barna mine med utvisket bakgrunn - slik at de kommer i fokus.
Hva slags innstillinger må jeg bruke for å få til det og eventuelt hva slags objektiv må jeg bruke?
Tusen takk for hjelp til oss nybegynnere innen fotografi :)
Innsendt av: Kathrine
For å få utvisket bakgrunn kan du enten velge et objektiv med meget høy lysstyrke og bruke stor blenderåpning (lav tallverdi), eller du kan bruke et langt telebjektiv og oppnå tilsvarende virkning når du ikke blender ned objektivet for mye.
Jeg pleier å anbefale et 50 mm normalobjektiv med lysstyrke f:1,8 eller 1,4 til slik fotografering. Normalobjektivet er ganske rimelig, og den høye lysstyrken gir mulighet for fotografering innendørs uten blits - også på arrangement som barna deltar på. Det er også mye lettere og mer fleksibelt enn en telezoom.
Ønsker du et objektiv som gir enda mer utvisket bakgrunn, kan du velge et 85 mm teleobjektiv. Men disse koster mye mer.
Normalobjektivet har ikke zoom. Til gjengjeld får du en fabelaktig høy lysstyrke, og denne brennviden gir også utmerkede proporsjoner til personer som vi fotograferer. Med en tele blir perspektivet noe mer sammentrykket.
Normalobjektivet har opp gjennom tidene vært et av mine mest brukte objektiver!
Konlusjon: Trikset for å få sterkt utvisket bakgrunn er å bruke et lyssterkt objektiv og stor blenderåpning (lav tallverdi), og gå nær den/de du fotograferer. Normalobjektivet er en rimelig og kraftfull sak til slikt bruk!
Lykke til!
Bare hyggelig å stille opp. Jeg er jo amatør i hjertet, selv om jeg driver profesjonelt.
Nytt objektiv til Canon D1000
-
Hei.
Jeg vil kjøpe et nytt objektiv til speilreflekskameraet mitt, Canon D1000. Jeg har bare det objektivet som fulgte med kameraet altså et objektiv på 18x55mm. Hva slags objektiv trenger jeg for å ta bilder av fugler på himmelen f.eks? (med bra zoom)
Innsendt av: Anna Sætane
For fuglefotografering er det en fordel med lyssteke teleobjektiver. Men disse koster svært mye, og veier mye. Jeg har selv tatt masse fuglebilder med rimelige zoom-objektiver med lysstyrke f:5,6 på lengste brennvidde (zoomet fullt ut).
Kanskje minst like viktig som et langt og flott teleobjektiv, er det å lære seg fuglenes tilholdssted og vaner å kjenne. Da kan du komme nærmere, og få de tette og fine bildene av artene. Men det kan også være svært flott med bilder som viser mye av miljøet rundt fuglene.
Prøv også å fotografere fugl i flukt, og prøv med kort lukkertid for å fryse bevegelsene, og lang lukkertid for å få med bevegeser.
Bildene av lundefuglen og ørna i Dagblad-seien min er tatt med en zoom som strekker seg til 400 mm, og største blender er f:5,6. En rimelig telezoom, med andre ord.
Lykke til!
Fotografering
-
Jeg er 13 år snart og har drevet med speilrefleks i 2 år, bruke mamma sitt. i sommer kjøpte meg mitt egent med to zoomobjektiv.
Jeg vet at skarphet,bakrund og selve tingen du skal ta bilde av teller en del, og jeg har en hund som heter kira (Rase: Bichon frisè) Jeg har masse bilder av ho, idag vil jeg opp og ta bilder av skogen, men jeg vet ikke ossen jeg kan gjøre det. Bakrunden, skal det være trær der, gress, åpen himmel. Hva for fremm de peneste bildene i selve dyret?
Kan du hjelpe meg?
hilsen Astrid
Innsendt av: Astrid skjolden
De fleste synes at klare og tydelige bilder er best. Det vil si at motivet, altså hunden din, står klart og tydelig fram. Dette kan du få til på flere måter:
1) Bruk vidvinkel, gå nær og lavt. La hunden skape en silhuett mot f.eks. himmel og skyer. Sørg for at bakgrunnen forstyrrer minst mulig.
2) Bruk telezoom på lengste brennvidde, og bruk stor blender (laveste tallverdi for blenderen). Gå nær hunden for å få et tett utsnitt. Dermed vil hunden gjengis skarpt og bakgrunnen skarpt. Plasser deg gjenre lavt, slik at du er på nivå med hunden. Da framstår den som stor og mektig.
Stiller du kameraet på S (Canon: Tv), velger du selv blendervedi, og automatikken velger lukkertid.
3) Bruk telezoom, gjerne på lengste brennvidde, og velg en nokså lang lukkertid, f.eks. 1/60 sek. La hunden springe, og følg hundens bevegelse med kameraet. Vri HELE kroppen for mest mulig jevn bevegelse. Slike panoramabilder kan bli kjempestilige, og hunden behøever ikke engang å være helt skarp.
Stiller du kameraet på A, velger du selv blendervedi, og automatikken velger lukkertid.
I skogen kan det være ganske mørkt, så dek kan være nødvendig å øke ISO-verdien en del, slik at bildebrkken blir mer lysfølsom og du kan bruke kortere lukkertider. For lange lukkertider gir jo lett uskarpe bilder.
Mitt beste råd er å kikke på bildene som du tar, og så prøve å forbedre disse neste gang. Slik systematisk trening gir gode resultater, men krever litt selvdisiplin. Men det klarer du fint!
Lykke til i skogen!
Nybegynner med speirefleks
-
Hei Magnar,
jeg har nettopp kjøpt meg mitt første speireflekskamera, og gleder meg til å lære meg å bruke det bedre, for å få tatt fine bilder.
Jeg har vært så heldig å fått arvet en del utstyr fra en onkel, blant annet noen linser, eksern blitz osv.
Den ene lisa er en Cosina 19-35 mm linse, med linsediameter på 77mm. Det jeg lurer på er hva forskjellen på en linse med 58 mm (som de fleste andre jeg har) og en med 77 mm, og hva dette betyr av muligheter for meg i praksis? Hvilken type bilde er en slik (19-35 mm) 77 mm linse egnet til, contra en "vanlig" linse (jeg har 18-55, 75-300 og 28-80 mm)?
Innsendt av: Thomas H.
Med vidvinkelobjektiver er det en fordel med stort frontglass, for å oppnå en jevnere lysfordeling ut mot hjørnene på bildebrikken/filmen. Dette er viktigere jo høyere lysstyrke objektivet har (se under), og det er nok derfor Cosina-objektivet ditt har feste for 77 mm filtre, og ikke 58 mm.
Nå skriver du ikke noe om lysstyrken til objektivene dine. Dette beskrives med en tallverdi, f.eks 2,8, 3,5, 4 eller 5,6. Lavere tallverdi betyr større blenderåpning, og innebærer at mer lys slipper gjennom objektivet.
Et lyssterkt objektiv gir et lysere søkerbilde, gjerne litt hurtigere og mer sikker autofokus, og mulighet til å bruke kortere lukkertid i svakt lys for å redusere faren for kamerarystelser enn et lysvakt objektiv.
Det er mulig at Cosina-objektivet har høyere lysstyrke enn de "vanlige" objektivene du har. Men det kan også hende at de andre objektivene dine er konstruert for et speilreflekskamera med mindre bildebrikke enn 135-film, som ble brukt i speilrefleksene før de ble digitale. I så fall er det ikke behov for like stort frontglass på objektivene.
Det er ikke godt å si om Cosina-objektivet ditt er bedre enn 18-55 mm objektivet. Du må bare ta noen bilder og sammenligne resultatet, og ut fra dette finne ut hvilke objektiv du vil bruke.
Håper svaret er til hjelp!
Olympus x-925
-
Med kameraet er det bare mulig å ta ett bilde hvært annet sekund.Etter at jeg trykker ned utløseren er displayet svart i 2 til 3 sekunder. Ofte er bildene også uskarpe.
Hva kan jeg gjøre for å rette på dette??.
Innsendt av: Per Hovde
Putter du inn et minnekort med større skrive- og lesehastighet kan det hende at kameraet oppleves som litt sprekere, men jeg vil ikke håpe på mirakler.
Du må nok bare akseptere at dette er en begrensning ved kameraet ditt.
Leie deg for kurs?
-
Hei Magnar, takk for sist. Lure bare på om det e det mulig å lei deg inn for å holde fotokurs for en gjeng her på Træna?? :)
Innsendt av: Monika Holmen
Ny teknologi?
-
Har hørt det er mulighet for å få tak i kamera hvor bildene lagres elektronisk og kan hentes frem på en såkalt EDB-maskin. Gir denne nye teknologien noen vesentlige fordeler, sammenliknet med et vanlig hullkamera (camera obscura) hvor man bare tegner av motivet med pensel og farge inne i mørketeltet?
Innsendt av: Johannes Kepler
Digital fotograf begynte jo også med astronomien, og behovet for å sende bilder fra romsonder tilbake til jorda.
Digitale kameraer tillater at vi tar mange flere bilder, fordi det ikke er knyttet særlig kostnader til selve fotograferingen. Miniatyrisering, med mobilkameraer osv., gjør at vi tar bilder i langt flere sammenhenger enn tidligere -- på godt og vondt. Det har også blitt langt flere fotografer blant oss, fordi også folk med interesse for data og teknologi skaffer seg kameraer. Selv rimelige kameraer gir profesjonell bildekvalitet, og denne demokratiseringen av teknisk kvalitet har skapt hodebry for en del profesjonelle fotografer.
Men fortsatt er bildeinnholdet det viktigste. Selv om dagens kameraer gjør at vi enkelt får teknisk gode resultater, er det like krevende som tidligere å ta innholdsmessig gode bilder.
Den virkelig store revoulusjonen med datateknologien er at vi kan mangfoldiggjøre bilder i så stort antall uten kvalitetstap, og at vi kan publisere bildene i utallige kanaler.
Denne tilgangen på bilder og mulighet til å spre informasjon globalt på svært kort tid har på mange måter forandret oss som mennesker og samfunn. Vi oppfatter relasjoner på nye måter, og mye av vår hverdagsvirkelighet er flyttet fra omgivelsene og til dataskjermen. Men har ikke dette vært menneskets mål gjennom alle tider; å fjerne seg fra naturen gjennom å kontrollere omgivelsene? Med organisering av husdyr, byer og parker? I så måte byr cyberspace, med sitt kontruerte visuelle innhold, på spennende mulighter -- med fotografiet som en viktig hjørnestein.
Konklusjonen er at digital fotografi gir svært mange muligheter i forhold til tidligere kjemiske fotografiske prosesser -- først og fremst på grunn av datateknologien som omgir oss på alle kanter.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen