Kunne vært en egen Murakami-roman, skriver Fredrik Wandrup.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Om DBNOLITTERATUR på twitter
er en tjeneste der brukere kan poste små meldinger. Når det skjer noe i verden, skriver folk om det på Twitter, og det utnytter vi i journalistikken vår.
Brukerne kan befinne seg fysisk tett på hendelsen, og har derfor ofte nøyaktige og ferske opplysninger om det som foregår.
les mer
Hva tenker Haruki Murakami på akkurat nå? Sin neste joggetur? En poplåt av Lovin' Spoonful eller en jazzsolo av Stan Getz? Kanskje på Schubert, som han imponert hørte Leif Ove Andsnes framføre i Tokyo for noen år siden? På noen setninger i Raymond Chandlers roman «The Little Sister», som han er i ferd med å oversette?
Eller kanskje på hva han skal bruke den siste «fridagen» sin i Oslo til - før den store Murakami-festivalen på Litteraturhuset i Oslo starter i kveld.
Kanskje synes han det er merkverdig at dette lille landet arrangerer en hel festival til hans ære. Han har opplevd sterk interesse i andre land. Men en hel festival? Med forfattere som Frode Grytten, som skal holde sitt «smått legendariske foredrag». Og Nils-Øivind Haagensen, som har skrevet en hel diktsamling, «Murakami og jeg». Eller Ika Kaminka, som oversetter ham til norsk.
Pluss Johan Harstad, Nokolaj Frobenius, Vigdis Hjorth, Henrik Langeland og en hel haug med andre. Vi får også presentert forfattere som Murakami i ren entusiasme har gjendiktet; Scott Fitzgerald, Franz Kafka og Raymond Carver.
Murakami var hjemme hos Carver på 1980-tallet og har oversatt hvert ord av ham til japansk. Han beundrer Carvers evne til å la hverdagen møte det uventede i sine briljante historier.
Carver var «en diger mann, stor som en bjørn,» husker Murakami. Da han traff ham, sa han: «Dine dikt kan leses som fortellinger - og omvendt». Carver ropte straks ut til kona, Tess Gallagher: «Tess, hørte du hva denne mannen sa? Hørte du det?» I sin nyeste bok på norsk, «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping», takker Murakami Carver for tittelen, som er inspirert av novellen «Hva vi snakker om når vi snakker om kjærlighet».
Festivalen i Oslo kunne for den saks skyld vært tema for en egen Murakami-roman. Kunne man tenke seg en Lars Saabye Christensen-festival i Vladivostok? En Per Petterson-feiring i Kuala Lumpur? Eller kanskje Dag Solstad fire dager til ende i Tirana, Albania? Det ville vært absurd. En Murakami-festival i Oslo er i pakt med dikterens egen modell for en god roman, en fabel der en ytre realitet møter en surrealistisk drøm som brått manifesterer seg i verden.
Selv leste jeg første gang Murakami da boka «The Wild Sheep Case» kom på engelsk i 1989. Den ble sterkt anbefalt i katalogen til krim-bokhandelen «Murder One» i London. Jeg bestilte den, og i posten kom en fantastisk bok, med et overveldende coverdesign av Shigeo Okamoto, en Magritte-inspirert visjon som sto perfekt til innholdet, skrevet i en stil der Raymond Chandler møtte Landbrukshalvtimen i Kafka-diffuse omgivelser.
Boka ble fanget opp av Pax' våkne Birgit Bjerck, og i 1993 kom den første utgivelsen på norsk. Etter hvert er det blitt 12 av dem, solgt i 80 000 eksemplarer. Designeren Egil Haraldsen har gitt bøkene sitt eget særpreg.
Men en hel festival? Det er enestående. Lykke til, Litteraturhuset!
Eller kanskje på hva han skal bruke den siste «fridagen» sin i Oslo til - før den store Murakami-festivalen på Litteraturhuset i Oslo starter i kveld.
Kanskje synes han det er merkverdig at dette lille landet arrangerer en hel festival til hans ære. Han har opplevd sterk interesse i andre land. Men en hel festival? Med forfattere som Frode Grytten, som skal holde sitt «smått legendariske foredrag». Og Nils-Øivind Haagensen, som har skrevet en hel diktsamling, «Murakami og jeg». Eller Ika Kaminka, som oversetter ham til norsk.
Pluss Johan Harstad, Nokolaj Frobenius, Vigdis Hjorth, Henrik Langeland og en hel haug med andre. Vi får også presentert forfattere som Murakami i ren entusiasme har gjendiktet; Scott Fitzgerald, Franz Kafka og Raymond Carver.
Murakami var hjemme hos Carver på 1980-tallet og har oversatt hvert ord av ham til japansk. Han beundrer Carvers evne til å la hverdagen møte det uventede i sine briljante historier.
Carver var «en diger mann, stor som en bjørn,» husker Murakami. Da han traff ham, sa han: «Dine dikt kan leses som fortellinger - og omvendt». Carver ropte straks ut til kona, Tess Gallagher: «Tess, hørte du hva denne mannen sa? Hørte du det?» I sin nyeste bok på norsk, «Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping», takker Murakami Carver for tittelen, som er inspirert av novellen «Hva vi snakker om når vi snakker om kjærlighet».
Festivalen i Oslo kunne for den saks skyld vært tema for en egen Murakami-roman. Kunne man tenke seg en Lars Saabye Christensen-festival i Vladivostok? En Per Petterson-feiring i Kuala Lumpur? Eller kanskje Dag Solstad fire dager til ende i Tirana, Albania? Det ville vært absurd. En Murakami-festival i Oslo er i pakt med dikterens egen modell for en god roman, en fabel der en ytre realitet møter en surrealistisk drøm som brått manifesterer seg i verden.
Selv leste jeg første gang Murakami da boka «The Wild Sheep Case» kom på engelsk i 1989. Den ble sterkt anbefalt i katalogen til krim-bokhandelen «Murder One» i London. Jeg bestilte den, og i posten kom en fantastisk bok, med et overveldende coverdesign av Shigeo Okamoto, en Magritte-inspirert visjon som sto perfekt til innholdet, skrevet i en stil der Raymond Chandler møtte Landbrukshalvtimen i Kafka-diffuse omgivelser.
Boka ble fanget opp av Pax' våkne Birgit Bjerck, og i 1993 kom den første utgivelsen på norsk. Etter hvert er det blitt 12 av dem, solgt i 80 000 eksemplarer. Designeren Egil Haraldsen har gitt bøkene sitt eget særpreg.
Men en hel festival? Det er enestående. Lykke til, Litteraturhuset!
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen