NEDERLANDS MEST KJENTE POLITIKER Geert Wilders (47) sitter for tiden i regjeringsforhandlinger etter at Frihetspartiet ble landets tredje største parti med 15 seters framgang i valget i juni.

Wilders har sagt ja til å bli fast støtteparti til Nederlands første mindretallsregjering. Det er De liberale og kristeligdemokratene som ligger an til å danne regjering, men Wilders med sine 24 parlamentsmedlemmer (av 150) blir sentral, han har flere representanter enn kristeligdemokratene, som har 21.

Mannen som vil forby Koranen og innføre hijabskatt kan dermed få gjennomslag for flere av sine politiske hjertesaker. De to partiene han forhandler med står også for en restriktiv innvandringspolitikk.

WILDERS ER EN POPULÆR politiker i Nederland. Folket er splittet, men nesten 1,5 millioner nederlendere stemte på Wilders i valget i sommer.

Amerikanere lager film om ham, selv skriver han bok og i sommer ble han nominert til Sakharov-prisen. Prisen går til folk som kjemper mot intoleranse, fanatisme og undertrykkelse. «Den mest kjente blekede blondinen siden Marilyn Monroe», mener Radio Nederland. Nederlandske tv-seere har stemt Wilders inn som den nest beste politikeren i landet - mens parlamentarikerne mente han var den nest verste. På flere av meningsmålingene før valget i juni var Frihetspartiet landets største parti. I valget gikk de noe tilbake, antakelig fordi finanskrisen utkonkurrerte islam.

Fra utsiden er det vanskelig å forstå hvorfor politikeren som mener Koranen er en fascistisk bok og som får så hard medfart i mange medier, er så populær.

- Han er en dyktig politiker som er flink til å få oppmerksomhet i mediene og til å si ting på en forståelig og kortfattet måte. Meningsmålingene i Nederland viser at Wilders ville fått enda flere stemmer om det var valg i dag. Wilders fikk også langt flere stemmer i valget enn det meningsmålingene tilsa. Mange nederlendere har sympati med Wilders, sier forsker Pieter de Wilde ved ARENA, Centre for European Studies, UIO til Dagbladet.

I de vanskelige regjeringsforhandlingene som har foregått de siste ukene har Wilders igjen vunnet støtte. Han har stått fram som villig til å danne regjering og har åpnet for ulike forslag, mens koalisjonsforsøkene rundt ham har havarert.

ER WILDERS EN EKSTREMIST?

- Wilders ligger nærmere sentrum-høyrepolitikken i Nederland enn hans harde retorikk rundt islam antyder, skriver forsker Cas Mudde i en artikkel hos Open Democracy, og fortsetter:

- Wilders er hovedsaklig en mainstream politiker, nesten bare interessert i parlamentarisk makt og svært villig til å inngå koalisjoner. På de fleste punkter står partiet hans relativt nært VVD (De liberale). Det eneste han skiller seg ut på er islamofobi. Men det er ikke så mye temaet i seg selv, som har bred støtte i nederlandsk elite og i massene, men intensiteten. Wilders har utviklet et tunnelsyn hvor han knytter alt til islam,

Mudde mener Wilders suksess handler om desillusjon blant velgerne og misnøye med korrupsjon, kriminalitet og innvandring.

WILDERS SELV holder Margaret Thatcher som sitt største politiske forbilde. Samtidig som han er imot heving av pensjonsalderen og forsvarer velferdsstaten, går han inn for kraftig skattekutt og finner meningsfeller blant neokonservative amerikanske politikere.
 
I sitt partipolitiske manifest fra 2006 går Wilders inn for kutt i statlige reguleringer, nedbygging av EUs innflytelse, motstand mot nye EU-stater, særlig Tyrkia, fem års innvandringsstopp for innvandrere fra ikke-vestlige land som har tenkt å bli i landet, forbud mot å preke på annet enn nederlandsk, stopp i bygging av nye moskeer og muslimske skoler, stengning av radikale moskeer, forbedring av utdannelsesstandardene med fokus på familieverdier, direktevalg på ordførere, politisjefer og statsminister, høyere straffer, bedre lønn for lærere, politimenn, militærfolk og helsearbeidere, mer human eldreomsorg.

- Til tross for hans islamofobi og økende nasjonalsjåvinisme, er ikke Wilders en tradisjonell etnisk nasjonalist. Han har ikke noe imot ikke-muslimer i Nederland, for eksempel svarte fra Surinam. Han kjører fortsatt en hovedsaklig liberal-demokratisk antireligiøs diskurs heller enn en etnisknasjonalistisk, skriver Mudde.

Wilders selv har innvandringsbakgrunn. Moren er født i Indonesia, den gang et nederlandsk område. Faren hennes var nederlender, mens moren var fra en indisk-jødisk familie. Wilders har spekulert i om faren også kan ha jødisk bakgrunn.

Han tar avstand fra kjente høyreekstreme som Frankrikes Le Pen og Østerrikes Haider. Wilders har bodd flere år i Israel og besøkt landet mange ganger, samt Midt-Østen generelt. Han er Israel-venn og antisemittiske høyreparti som British National Party er uaktuelle samarbeidspartnere for ham.

- Er han høyreekstremist?

- Det er vanskelig å si, på en måte kan man si at han tilhører ekstremhøyre fordi han baserer sin nasjonalistiske visjon av Nederland på etnisk grunnlag. På den andre siden sier han at han ikke er imot muslimer, bare islam, det er religionen han angriper. Han kan ikke sammenlignes med ekstremhøyre-parti som nasjonalistpartiet i Storbritannia og Jobik i Ungarn. Med sin sammenligning av Koranen med Hitlers Mein Kampf distanserer han seg fra nazistene og kritiserer islam samtidig, her har han klart å posisjonere seg, sier de Wilde. 

- Wilders passer ikke inn i beskrivelsen av den eksisterende nederlandske høyrefløyspopulismen eller i den europeiske høyrepopulismen, skriver Mudde.

FORSKJELLEN PÅ WILDERS og det «ansvarlige» Høyrepartiet VVD (Folkepartiet for frihet og demokrati) ledet av Mark Rutte er ikke like stor som man skulle tro, selv om Wilders siteres på ting som at profeten var pedofil.

Landets kommende statsminister Rutte har en noe mer nedtonet retorikk, men snakker også om å stramme inn innvandringspolitikken. Han skiller seg fra Wilders ved å snakke om innvandring generelt, og ikke bare islam. Mens Wilders vil stoppe innvandringen, snakker Rutte om å begrense den, særlig for innvandrere som ikke vil klare seg i Nederland.

Wilders kommer selv fra VVD. Fram til han stiftet Frihetspartiet i 2005 jobbet han som utenrikspolitisk talsmann i partiet. Han gikk ut i protest mot tyrkisk medlemskap i EU, som VVD var for.

Også kristeligdemokratene, som tradisjonelt har vært mer tolerante i innvandringspolitiske spørsmål, har gått inn for en mer restriktiv innvandringspolitikk de siste årene. Mye endret seg etter drapet på politikeren Pim Fortuyn i 2002. 

Dermed kan Wilders få gjennom noe av sin politikk.

- Det er vanskelig å si hvordan man skal få til en hijabskatt, men det han kanskje kan få til er en enda mer restriktiv måte å begrense innvandring på, og kanskje få til slike ting som flere restriksjoner på å bygge moskeer, for eksempel, sier de Wilde.

Innvandringspolitikken i Nederland er allerede restriktiv, men lovverket som ligger til grunn er ganske åpent, slik at det også kan tolkes liberalt.

ET PROBLEM FOR WILDERS planer om å støtte regjeringskoalisjonen er en voksende motstand mot ham på lokalplanet hos samarbeidspartneren kristeligdemokratene. Mange av politikerne i partiet nekter å ha noe med Wilders å gjøre.

- Om dette opprøret blir sterkere kan det bli utrolig vanskelig. Jeg ser ikke en slik regjering sitte i fire år. De må ha en slags avtale om at de respekterer hverandres islam-standpunkt og at de ikke blir enige her. Ellers kan det bli alt for vanskelig å holde sammen, sier de Wilde.

Regjeringskonstellasjonen mellom de tre partiene vil om forhandlingene lykkes støttes av 76 av de 150 parlamentsmedlemmene i Nederland. Dette er det minst mulige flertallet de tre partiene kan ha.

- Om en eller to representanter sier nei i kontroversielle saker kan det bli regjeringskrise, sier de Wilde.

DEN TYPISKE Wilders-velgeren er mann og frykter islamisering som han mener truer ytringsfriheten i landet, ifølge sparsom forskning på området. Wilders-velgeren er omtrent like høyt utdannet og like velstående som gjennomsnittsvelgeren.

Tyngdepunktet har Wilders i sin egen hjemprovins Limburg, som har mange katolikker. Her har Wilders, ateisten som selv ble oppdratt som katolikk, stjålet mange stemmer fra CDA (kristeligdemokratene). Det stemmer ikke, skriver Mudde, at gamle sosialistvelgere i noen bemerkelsesverdig grad har gått over til høyrepartiet. Noe av Wilders suksess henger sammen med at han har klart å mobilisere nye velgere, både førstegangsvelgere og desillusjonerte velgere, ifølge ham.

- Paradoksalt nok støtter delvis også de mest liberale i Nederland Wilders. En del feminister har gått sterkt ut mot islam fordi de mener islam truer kvinnefrigjøringen i Nederland. Noen homofile har også vært svært kritiske til islam etter tilfeller hvor unge marokkanske nederlendere har banket homofile par på gatene i Amsterdam, sier de Wilde.

Mediene i Nederland har vært mildere mot Wilders enn man kunne forvente.

- Da Pim Fortuyn ble drept i 2002 hadde han vært sterkt kritisert av etablert presse, i kvalitetsavisene og i aktualitetsprogrammer på den nederlandsk versjonen av NRK. De fikk i etterkant kritikk for å ha demonisert ham og slik beredt grunnen for hans død. De har vært mye mer restriktive på å kritisere Wilders på grunn av dette. Det er ikke nødvendigvis så mye positiv omtale, men han får mye oppmerksomhet. Alt han gjør og sier havner i mediene, sier de Wilde.

- Er det mediene som har gjort ham så populær?

- Jeg tenker at det er litt mer akseptert i nederlandsk kultur enn i Norge å ikke være taktfull hele tiden. Man oppfatter det slik at folk er ærlige og direkte, og det blir satt pris på at man sier det man mener. Jeg tror også mange nederlendere som har hatt synspunkter som Wilders har følt at de ikke kunne si det, at det var politisk ukorrekt. De synes Wilders er modig som sier i fra, sier de Wilde.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.