MANDAL (Dagbladet): Den unge dansken gjorde kanskje sitt livs redningsdåd, og bidro sterkt til at kameraten Niels Højlund berget livet.

Thuesen svømte til sammen sju kilometer i det frådende havet. Men fire andre kamerater ble trolig havets ofre. Derfor er det vanskelig å løfte en helt opp på sokkel. Sorgen og ettertanken krever større plass.

Været ga klar beskjed da seks danske ungdommene ga seg sjøen i vold. Sjøl erfarne krabbefiskere på Sørlandet holdt seg klokelig på land, selv om teinene skulle vært tømt også denne dagen.

Sjøen gikk hvit, vinden var tøff, en idyllisk skjærgård glefset med grov kjeft.

Av en eller annen grunn har danskene ignorert naturens eget varskosignaler. De fylte opp en liten båt med seks voksne mannfolk. Jolla lå tungt i sjøen, fribordet var kanskje ti centimeter.

Ikke engang redningsvester tenkte de på.

Voldsomme krefter

Folk på land ristet på hodet og var allerede bekymret. «Hva skal de ut og grave etter i slikt et vær», undret Reidar Jenssen seg. Attpåtil la den
usle farkosten kursen utover mot grovere sjø, ikke innover mot smulere farvann.

Kunne det gå bra?

Vitner forteller at vann skvulpet over rekka. Båten fikk motorhavari, kanskje var det bensinslangen som falt av og havnet i saltvann. Nå
var de alene på havet, kanskje innså de alvoret før det ble kritisk. Ved 14.00-tida kantret båten utenfor Årsholmane, og nå startet hver enkelts kamp for livet.

Søren Thuesen er kjent som en fighter, en mann med voldsomme krefter, sinnsro og mot. Andre i gjengen hadde nok ikke de samme
livreddende egenskaper.

Sjøen var brutal, de var små kryp i kamp med voldsomme krefter. Naturen kan være nådeløs.

Denne ettermiddagen var havet grådig.

Måtte forlate kameraten

Kanskje kunne alle seks skimte noe gråsvart over skummende bølgetopper, det måtte være land.

Søren og Niels klarte å blinke ut en kurs og kjempe seg mot fast grunn, underveis mister de kontakten med de fire andre. Sjøen holdt 19—20 grader, temperaturen var overkommelig.

Men omgivelsene er voldsomme og uhyre krevende, det skal noe til å holde livsmotet oppe og se lys i mørket.

Ikke minst krever det krefter og svømmeferdigheter.

Kom seg på land

Søren og Niels kom seg på land og visste at situasjonen nok var desperat og livstruende for kameratene, mens de selv var strandet på et øde sted uten muligheter for å få kontakt med andre. Gode råd var dyre, for hvert minutt som gikk kunne liv gå tapt.

De to kastet seg i sjøen igjen og svømte til skjæret Pysen.

En slik beslutning må ha krevd utrolig mot og et ukuelig håp om å berge liv.

Andre måtte få vite om ulykken! Redningsmannskaper måtte varsles! Eget liv kan ha kommet i andre rekke, de stupte i sjøen for å redde andre.

Det var med fare for egne liv, en ensom kamp mot hav og uvær.

— Nesten umenneskelig

Livredderen Sørens redningsdåd var så vidt begynt. Begge sto imot sjøkreftene og kom seg fram til Sandøy. Heller ikke der var det lys i vinduer og folk som kunne hjelpe.

Søren har dels støttet, dels løftet Niels over knudrete berg fram til Sandøybukt. Der ble Niels stående og rope etter hjelp, mens Søren igjen la på svøm.

Det var sein kveld og mørkt da Søren utmattet, men ikke motløs banket på hos Esther Vågsvoll (72) på Skjernøy. Når en blodig mann i trusa banker på hos eldre mennesker på Sørlandet klokka 22.45, skjønner beboerne at det er alvor, blodig alvor.

Men Esther forteller til Dagbladet at Søren opptrådte rasjonelt og ba dem ringe etter hjelp, han orienterte saklig om det som hadde hendt, og den store alarmen gikk.

Fire gutter var sporløst borte på havet, og Niels måtte hentes.

Fikk klær og mat

Hos ekteparet Vågsvoll fikk Søren en dusj, mat og drikke, og de plastret hans sår på legger og ei tå nesten uten skinn. Han fikk på seg tørre klær, det de fant i skapet.

Av alle ting skulle han neste dag gå rundt med ei T-skjorte fra TV-programmet «Tore på sporet».

Alle som kjenner havet og naturkreftene, berømmer Søren Thuesen for en imponerende redningsdåd. Selv politiet sier at det nesten er umenneskelig at han skal ha klart å svømme og ta seg fram over sju kilometer under slike omstendigheter.

Det fordrer uante krefter og et sterkt ønske om å berge eget og andres liv.

I går ettermiddag møtte Søren sin familie på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Livredderen var i oppsiktsvekkende god fysisk form etter  påkjenningen. Han ønsket ikke å dele sine opplevelser og tanker med andre enn sine nærmeste.

Søren skal selv ha fortalt at to av kameratene druknet, skjebnen til de to andre kan være den samme.

Det er en tung erkjennelse, og det var ingen helt med løftet hode som forlot sykehuset og dro i møte med Mandals kriseteam i går kveld.