UD ville ikke hjelpe Per Sandberg, leder av Stortingets Kontroll og konstitusjonskomité, slik at han fikk avtalt møter med dommer, statsadvokat og etterforskningsledelse i Brasil.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Se større kart Natal
Følg saken i Dagbladet:
• 9. mai 2007 slo politiet i Norge til mot B-gjengen gjennom «Operasjon Nemesis». Samtidig satte politiet i Brasil! i verk «Operação Paraíso» («Operasjon Paradis»).
• Politiet i Oslo hadde gitt kolleger i Brasil opplysninger om at tungt kriminelle nordmenn hadde etablert seg i Natal, i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil.
• De skulle angivelig ha investert 600 millioner kroner! i området. (Seinere nedjustert til 300 millioner kroner.)
• Medlemmer av den pakistanske innvandrergruppa B-gjengen ble arrestert i Norge.
• I Natal-området deltok nærmere 300 politimenn i aksjonen. Norske forretningsmenn ble arrestert, siktet for å være internasjonale mafiasjefer, og for hvitvasking av penger og dokumentforfalskninger.
• Verdier for godt over 100 millioner kroner ble beslaglagt av politiet i Brasil. Disse verdiene tilhører norske statsborgere.
• Samtlige har dokumentert at de har utført pengene på en legal måte fra Norge. Likevel er leiligheter, tomter, biler, konti og andre verdier beslaglagt.
• To nordmenn er allerede dømt til lange fengselsstraffer. Flere norske forretningsmenn er tiltalt og risikerer mange år i brasiliansk fengsel.
• I rettsdokumentene står det at opplysninger fra norsk politi, avhør av en tidligere norsk ansatt i det norskeide selskapet Blue Marlin Group og avsløringer i norsk presse var årsaken til politiaksjonen.
• Politiet i Oslo hadde gitt kolleger i Brasil opplysninger om at tungt kriminelle nordmenn hadde etablert seg i Natal, i delstaten Rio Grande do Norte i Brasil.
• De skulle angivelig ha investert 600 millioner kroner! i området. (Seinere nedjustert til 300 millioner kroner.)
• Medlemmer av den pakistanske innvandrergruppa B-gjengen ble arrestert i Norge.
• I Natal-området deltok nærmere 300 politimenn i aksjonen. Norske forretningsmenn ble arrestert, siktet for å være internasjonale mafiasjefer, og for hvitvasking av penger og dokumentforfalskninger.
• Verdier for godt over 100 millioner kroner ble beslaglagt av politiet i Brasil. Disse verdiene tilhører norske statsborgere.
• Samtlige har dokumentert at de har utført pengene på en legal måte fra Norge. Likevel er leiligheter, tomter, biler, konti og andre verdier beslaglagt.
• To nordmenn er allerede dømt til lange fengselsstraffer. Flere norske forretningsmenn er tiltalt og risikerer mange år i brasiliansk fengsel.
• I rettsdokumentene står det at opplysninger fra norsk politi, avhør av en tidligere norsk ansatt i det norskeide selskapet Blue Marlin Group og avsløringer i norsk presse var årsaken til politiaksjonen.
- UD blander seg ikke inn
Underdirektør Ragnhild Imerslund bekrefter at UD ikke ønsket bistå Per Sandberg.
- Det er korrekt at Per Sandberg kontaktet oss, og ba om hjelp til å få satt opp møter med dommeren som leder etterforskningen i saken hvor norske forretningsmenn er siktet eller tiltalt i Natal, sier underdirektør Ragnhild Imerslund i UD til Dagbladet.
- Hvorfor ville dere ikke hjelpe Sandberg?
- Det er viktig for UD at vi ikke blander oss inn i andre lands etterforskning og straffeprosess. Det ville kunne bli oppfattet som utidig innblanding i en pågående straffesak. Kontakt mellom norske myndigheter og andre lands myndigheter i slike saker er regulert gjennom internasjonale konvensjoner, sier Imerslund.
Hun understreker samtidig at UD mer enn gjerne bistår Per Sandberg og andre stortingsrepresentanter i å få avtaler om møter med andre lands myndigheter, men ikke i pågående straffesaker.
- Det er korrekt at Per Sandberg kontaktet oss, og ba om hjelp til å få satt opp møter med dommeren som leder etterforskningen i saken hvor norske forretningsmenn er siktet eller tiltalt i Natal, sier underdirektør Ragnhild Imerslund i UD til Dagbladet.
- Hvorfor ville dere ikke hjelpe Sandberg?
- Det er viktig for UD at vi ikke blander oss inn i andre lands etterforskning og straffeprosess. Det ville kunne bli oppfattet som utidig innblanding i en pågående straffesak. Kontakt mellom norske myndigheter og andre lands myndigheter i slike saker er regulert gjennom internasjonale konvensjoner, sier Imerslund.
Hun understreker samtidig at UD mer enn gjerne bistår Per Sandberg og andre stortingsrepresentanter i å få avtaler om møter med andre lands myndigheter, men ikke i pågående straffesaker.
VILLE IKKE: Statssekretær Espen Barth Eide i UD mente det var prinsipielt vanskelig å hjelpe Per Sandberg slik at det ble avtalt møter med dommer og aktor i Brasil. Foto BREKKE/TRULS Dagbladet
- Da jeg bestemte meg for å reise til Brasil tok jeg kontakt med Norges ambassade i Brasilia for å få hjelp. Det er helt vanlig praksis at norske ambassader og konsulater i utlandet bistår stortingsrepresentanter som er på reise i utlandet, sier Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet og leder av Stortingets justiskomité.
Sandberg ønsket hjelp til å ordne møter med brasilianske myndigheter. Sandberg ønsker å finne fakta i den meget omtalte Brasil-saken, hvor flere norske forretningsmenn er siktet/tiltalt for organisert kriminalitet i Brasil.
I følge myndighetene i Brasil skal nordmennene ha investert flere hundre millioner svarte penger i Brasil.
Samtidig bekrefter myndighetene i Brasil at pengene fra Norge er lovlig innført via sentralbanken i Brasil.
Økokrim i Norge har gjentatte ganger benektet at de norsk forretningsmennene er mistenkt for kriminalitet i Norge.
- Du fikk ikke hjelp av Utenriksdepartementet?
- Det tok lang tid fra vi kontaktet ambassaden, uten at vi fikk noen tilbakemelding. Da vårt reisekontor purret på ambassaden i Brasil, fikk vi til svar at ambassaden ventet på en instruks fra Utenriksdepartementet i Norge om hva de skulle gjøre, sier Sandberg.
Kort tid etter ble Per Sandberg kontaktet av kontoret til statssekretær Espen Barth Eide.
- I en samtale med meg mente statssekretæren at det på prinsipielt grunnlag var vanskelig for Utenriksdepartementet i Oslo, ambassaden i Brasil og konsulatet å bistå. Årsaken var at jeg var interessert i en konkret sak. UD kunne derimot være behjelpelig og ordne møter dersom det var generelle møter og ikke en konkret sak, sier Per Sandberg.
Men UDs vegring mot å formidle kontakt og ordne møter med politi, påtalemyndighet og dommer i Brasil stoppet ikke Per Sandberg.
- Nå har jeg selv fått ordnet møter med dem som det er viktig for meg som leder av Stortingets justiskomité å snakke med i denne saken. Disse personene som representerer myndighetene i Brasil kan forhåpentligvis fortelle hva som er fakta og hvilken rolle norske myndigheter har i denne saken, sier Per Sandberg.
- Er du overrasket over at UD ikke vil hjelpe deg som leder av justiskomiteen?
- Nei.
- Jo mer vi undersøker rundt denne saken i Brasil hvor en rekke norske forretningsmenn er tiltalt og siktet, jo mer klart blir det for meg at norske myndigheter har et problem. Jeg blir ikke overrasket om Brasil-saken får konsekvenser for de som har vært involvert fra norske myndighetens side.
- Hvilke norske myndigheter har ansvaret?
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre og justisminister Knut Storberget er selvfølgelig ansvarlig for hvilke opplysninger norske myndigheter har sendt av opplysninger om norske statsborgere til en av nasjon.
- Kan Brasil-saken få konsekvenser for norske myndigheter?
- Denne saken kan få konsekvenser for justisminister Knut Storberget, utenriksminister Støre og de som er innblandet i saken hos Økokrim og Oslo politidistrikt, sier Per Sandberg.
Sandberg ønsket hjelp til å ordne møter med brasilianske myndigheter. Sandberg ønsker å finne fakta i den meget omtalte Brasil-saken, hvor flere norske forretningsmenn er siktet/tiltalt for organisert kriminalitet i Brasil.
I følge myndighetene i Brasil skal nordmennene ha investert flere hundre millioner svarte penger i Brasil.
Samtidig bekrefter myndighetene i Brasil at pengene fra Norge er lovlig innført via sentralbanken i Brasil.
Økokrim i Norge har gjentatte ganger benektet at de norsk forretningsmennene er mistenkt for kriminalitet i Norge.
Undersøke
- Det er noe som ikke stemmer i denne saken. Jeg har blitt kontaktet av en rekke mennesker og bestemte meg for å reise til Brasil for å undersøke saken.- Du fikk ikke hjelp av Utenriksdepartementet?
- Det tok lang tid fra vi kontaktet ambassaden, uten at vi fikk noen tilbakemelding. Da vårt reisekontor purret på ambassaden i Brasil, fikk vi til svar at ambassaden ventet på en instruks fra Utenriksdepartementet i Norge om hva de skulle gjøre, sier Sandberg.
Kort tid etter ble Per Sandberg kontaktet av kontoret til statssekretær Espen Barth Eide.
- I en samtale med meg mente statssekretæren at det på prinsipielt grunnlag var vanskelig for Utenriksdepartementet i Oslo, ambassaden i Brasil og konsulatet å bistå. Årsaken var at jeg var interessert i en konkret sak. UD kunne derimot være behjelpelig og ordne møter dersom det var generelle møter og ikke en konkret sak, sier Per Sandberg.
Avtalt møter
Men UDs vegring mot å formidle kontakt og ordne møter med politi, påtalemyndighet og dommer i Brasil stoppet ikke Per Sandberg.
- Nå har jeg selv fått ordnet møter med dem som det er viktig for meg som leder av Stortingets justiskomité å snakke med i denne saken. Disse personene som representerer myndighetene i Brasil kan forhåpentligvis fortelle hva som er fakta og hvilken rolle norske myndigheter har i denne saken, sier Per Sandberg.
- Er du overrasket over at UD ikke vil hjelpe deg som leder av justiskomiteen?
- Nei.
- Konsekvenser
- Jo mer vi undersøker rundt denne saken i Brasil hvor en rekke norske forretningsmenn er tiltalt og siktet, jo mer klart blir det for meg at norske myndigheter har et problem. Jeg blir ikke overrasket om Brasil-saken får konsekvenser for de som har vært involvert fra norske myndighetens side.
- Hvilke norske myndigheter har ansvaret?
- Utenriksminister Jonas Gahr Støre og justisminister Knut Storberget er selvfølgelig ansvarlig for hvilke opplysninger norske myndigheter har sendt av opplysninger om norske statsborgere til en av nasjon.
- Kan Brasil-saken få konsekvenser for norske myndigheter?
- Denne saken kan få konsekvenser for justisminister Knut Storberget, utenriksminister Støre og de som er innblandet i saken hos Økokrim og Oslo politidistrikt, sier Per Sandberg.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen