27.juni klokka 11:30 i ei skråning på Magnor inntraff et av insektforsker Frode Ødegaards største øyeblikk. Han oppdaget og fanget ei ny norsk bie.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Ny i Norge: Vepsebien Nomada Opaca, funnet 27. juni.
Se større kart Magnor
Støvsugerfelle: Med denne kan Mari Steinert ved Naturhistorisk museum i Oslo få tak i selv de minste insektene.
NYE ARTER: Larinus sturnus. Snutebille funnet ved Magnor.
Ectemnius sexcinctus: Graveveps, funnet i Halden.
Cerina conopsoides: Blomsterflue, funnet ved Magnor.
Adrema Apicata: Solsandbie, funnet ved Stavern.
Insekter i Norge
Det er 7000 fluearter, 5000 av dem er påvist.
Vi kjenner 3549 billearter. Hvert år finner forskerne ti nye, og vi mangler trolig 200 arter før lista er komplett. Biller er av de mest mangfoldige insekter vi har fordi de finnes i alle naturtyper, og spesielt i døde trær.
Vi har 2200 sommerfuglarter. Stadig nye kommer til, ikke minst fremmedarter som er født i utlandet.
Artsdataprosjektet
Totalt er det antatt at det finnes 60 000 forskjellige arter i Norge, av disse er rundt 40 000 funnet. Insekter utgjør ca 24 000 arter. 17 000 er påvist.
Artsdatabanken skal samle all kjent kunnskap om dyre-og plantearter i Norge.
Rødlista er etablert for å skaffe oversikt over truede arter i Norge. Snaut 2000 av 20 000 vurderte arter er satt opp på lista som er truet av utryddelse. Etter planen skal revidering av lista være ferdig i november.
For første gang blir også bier rødlistet. I 2006, da lista var ny, var kunnskapen om bier mangelfull.
Ødegaard var på jakt etter bien Nomada opaca. En villbie som finnes spredt i Europa opp til Sør-Sverige. En bie som snylter på en annen bie, og som bare bor i nærheten av bringebær. Ødegaard visste at han også måtte lokalisere verten til Nomada opaca dersom det skulle være noe håp. Så langt var vertsbien bare funnet på tre steder i Norge. I Eidsskog, Notodden og Sarpsborg.
- Jeg hadde en time tidligere observert en vertsbie, og krysset veiskråningen da jeg plutselig fikk øye på denne vepsebien. Du ser at det er ei vepsebie fordi den flyr på en spesiell måte. Den oser av intelligens, forteller en oppglødd Ødegaard.
Nå gjensto bare det vanskeligste. Han måtte fange nyoppdagelsen uten å bomme.
- Det er den samme følelsen som å få storlaksen på kroken. Det gjelder å holde hodet kaldt. Vanligvis håver jeg fram og tilbake. Men her holdt jeg i posen på håven og klasket den i bakken som en fluesmekker, sier han og smiler enda mer fornøyd.
Så lirket han hånda innunder håven og hentet bien forsiktig ut med klypa.
- Jeg måtte hjem til lupa for å være helt sikker. Der så jeg at den hadde doble kjevetenner og at sporene bak på bakleggene stemte.
Ødegaard sov godt den natta. Og Norge hadde fått 202 biearter.
Hvert år finner forskerne mellom 50 og 100 nye insektarter i Norge. I fjor nøyaktig 72. Med smått og stort blir det oppdaget rundt 13000 nye arter på verdensbasis. Samtidig forsvinner mange, enten for en periode, eller for godt.
- Den store utfordringen globalt og nasjonalt er å stoppe tapet av arter, sier direktør ved Artsdatabanken, Ivar Myklebust.
Nå samarbeider etaten med forskningsmiljøer for å vurdere hvor truet de ulike artene er.
Ifølge FN opplever vi nå den største utryddingsbølgen siden dinosaurene forsvant. I dag skjer tapet av naturmangfold hundre ganger raskere enn bare for 50 år siden. I Norge er nesten 4000 arter på rødlista over dem som er i faresonen. Rundt halvparten av disse er utrydningstruet. Innen 2010 har Europas miljøvernministere satt seg et nærmest umulig mål, nemlig å stanse tapet av naturens mangfold i vår del av verden.
Samtidig ekspanderer insektlistene hele tida. Til nå er det påvist over 17000 arter i Norge. Sannsynligvis finnes det opp mot 24000.
- Vi vet ikke hvor mange som er forsvunnet. Kartleggingen av insekter har vært forsømt i Norge. Det er umulig å si noe om endringen før vi vet hva vi har, sier 1.amanuensis Geir Søli (51) ved Naturhistorisk Museum i Oslo og ser utover den tette skogen.
For å finne ut hvor mange som forsvinner, må man finne ut hvor mange som er. Derfor er Søli sammen med avdelingsingeniør Mari Steinert (27) ute i feltet, ved Ljanselva i Oslo. Nå stopper de ved det som noen forskere betegner som et «tomannstelt for separerte par».
- Her er skilleveggen. Insektene krasjer i veggen og søker opp mot lyset, forklarer Søli. I beholderen på toppen har en mengde insekter gått i fella. Sammen med forskere fra BioFokus og Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim skal Naturhistorisk museum påvise flest mulig nye arter av fluer og veps i Oslofjordområdet. Denne rike løvskogen er et levested for masse insekter. I år har almesevjeflue dukket opp. Også pallopteridae, en bitte liten flue med mørke vingekanter.
- Denne suppa kan du få Mari, sier Søli, skrur på lokket og skifter beholder på toppen av Malaiseteltet.
- De nye artene er gjerne dem du ikke kan se, så vi må ta dem med hjem til lupa før du hører gledesbrølet, sier Søli.
- Hele økosystemet er et fint nettverk hvor alle arter har sine oppgaver. At en art forsvinner er kanskje ikke katastrofalt. Men blir flere borte kan det få store konsekvenser, sier Søli og oppdager en liten rødstrupe på en morken stubbe. Fluer er med på å bryte ned plantematerialet slik at trestammen blir til jord. Dermed frigjøres næringsstoffer til planter og trær.
- Til nå har nedbygging av kysten foregått i altfor stort tempo. Et annet problem er at områder er grodd igjen. Naturopplevelsene blir også litt fattigere når vi mister arter hele tida. Derfor er det viktig å bevare områder hvor planter og insekter kan utvikle seg fritt, sier Søli.
Mari Steinert tråkker gjennom store bregner og støvsuger området med en spesiell insektfanger. På slangen er det festet en plastkopp med filter, slik at det er lett å samle inn små og usynlige kryp.
- Det er moro å finne noe nytt. Få vet at det finnes så mange arter. Fjerner vi noen, går det ut over naturmangfoldet, sier hun og gasser i hjel insektfangsten med gift.
- Men insekter er jo bare plagsomme?
- He-he. Mange synes det, men det er bare 27 arter av mygg og 13 av stikkveps. De fleste insekter er usynlige hjelpere som gjør livet bra for oss. Hvis de en gang ble borte, ville vi skjønt hvor viktige de var, sier Søli og putter insektfangsten i sekken.
Vikhammeråsen utenfor Trondheim ligger badet i sol. Insektforsker Frode Ødegaard myser utover skråningen med en rekke hull i bakken.
- Der var det ei humle i hvert fall, sier han og roter forsiktig i det øverste jordlaget.
- Det er flere og flere insekter som dør. Ikke minst i trafikken. Da jeg kjørte til Røros nettopp, krasjet fire-fem dronninghumler på bilruta. Når dronningen stryker med, kan en finværsdag ta livet av flere titusen humlebol, sier Ødegaard.
- Der bor det bier, forklarer han om reirplassen og vifter med håven.
Her i dette området finnes sjeldne bringebærbier som forskerne nå overvåker.
- Der var det ei. Den har sekker med rosa bringebærpollen. Bien er nok på vei tilbake til reiret sitt for å lage nistepakke til larvene sine. Denne maten skal larvene leve på til neste sommer, forklarer han.
- Og her har vi hannen også. Den er veldig karakteristisk fordi den er gul i ansiktet og mindre enn hunnen. Jeg putter den i et glass også, sier han og trekker ett opp fra lomma.
Humler og bier forsvinner. Knekkes biebestanden, vil det gå ut over verdens matforsyning. Det meste av det vi spiser av frukt og bær er bestøvet av bier. Bare i USA er verdien av bestøvningen beregnet til 22 milliarder dollar hvert år. Der brukes flyttbare bikuber som fraktes videre etter blomstring. Halvparten av biekoloniene i USA er forsvunnet, ifølge amerikanske forskere. Og i Kina gjøres nå en del av bestøvningsarbeidet for hånd. I Norge er villbiene og humlene langt viktigere enn tambiene. Villbiene ordner alt selv, så lenge det er reirplasser. Men mer enn ti av artene som er påvist i Norge, er sannsynligvis forsvunnet de siste åra. Når vi bygger ut et område og forandrer naturen, risikerer vi å ødelegge for titusenvis.
- Bier er fascinerende. Det er de mest avanserte insektene som finnes. De bor i kolonier, og det er begynnelsen på en sosialisering, slik som med maur og honningbier, forteller Ødegaard.
Det summer i det høye gresset. En gransanger kvitrer.
- Biene overfører pollen slik at bær blir befruktet. Bringebærbiene samler pollen i kurver på bakbeina og under hofter. Siden det er så mange bier her, blir det nok mye bringebær i år. Men forandrer landskapet seg, forsvinner de, sier Ødegaard og vifter vekk noen innpåslitne insekter.
- I løpet av sommeren kan vi påvise 20 nye bier. Og, i motsetning til veps og mygg, er de heldigvis ikke plagsomme, sier Ødegaard og tar en bringebærbie i klypa.
- Uten disse blir det ingen bringebær.•
baf@dagbladet.no






























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen