Her er yndlings-inkuriene til norske avisfolk.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FEIL PÅ FEIL: Avisene må bringe rettelser hver eneste dag, og ikke sjelden finnes flere rettelser i en og samme utgave. Du kan heller ikke stole på at det som oppgis i rettelsene virkelig stemmer. FOTO: HENNING LILLEGÅRD / DAGBLADET.
HADDE VÆRT PÅ MOUNT EVEREST: Det ble baluba i Dagbladet da avisa påsto at Arne Næss jr. ikke hadde besteget fjellet i Himalaya.
- JEG SKREV AT Arne Næss jr. aldri nådde toppen av Mount Everest. Men det gjorde han jo. Og da var det ikke bare Næss som ringte, men hele den norske klatreeliten, og det på én dag, sier tidligere Fædrelandsvennen-redaktør og journalist Hans Chr. Vadseth til Dagbladet.
Avisa har den siste tida vært debattmat igjen, etter at forfatter og DN-ansatt Trygve Aas Olsen kom med boka «Sex, drap og dårlige ledelse». Her forklarer han en del av Dagbladets opplagsnedgang med fyll og tullball i avisbransjen.
Vadseth måtte selv rette bommerten, som han forteller sto på trykk i et portrett med den nå avdøde norske forretningsmannen i Dagbladet.
- Var du full på jobben da?
- Hehe, jeg var vel en av de få som ikke var det, skal vi tro boka til Aas Olsen, sier journalisten, før han forsøker å berolige:
- Stort sett var mer enn halvparten i Dagbladet edru da jeg jobbet der, fra 1987 til 1990. Vadseth fortsetter å gni det inn:
- Min favorittrettelse er også fra Dagbladet, som antydet at nå avdøde Kiki Sørum hadde vært ganske beruset på en motevisning, en relativt tøff påstand å fremsette. I rettelsen dagen etter het det noe slikt som at hun hadde en lidelse som gjorde at hun ikke kunne drikke alkohol i det hele tatt, og at oppførselen måtte forklares på annen måte, sier Hans Christian Vadseth.
USA-KORRESPONDENT og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal husker best den gangen avisa hans la ned et av distriktets største rørleggerfirma på forsiden av avisen.
- Vi skrev at firmaet hadde gått konkurs. Dagen etter måtte vi beklage på førstesiden og tilby gratisannonser, sier Omdal.
Forklaringen på feilen var at ulike lister hadde blitt blandet sammen. Det var overhodet ikke øverst på konkurslista rørleggerfirmaet tronet.
I NORDLYS MÅTTE journalistene under tidligere redaktør Ivan Kristoffersen selv ta ansvaret for å skrive rettelsen om de hadde begått en feil.
- De måtte ofte overtales, men det var prinsippet. Jeg mente det var viktig at folk som hadde begått feilen måtte rette den, sier Kristoffersen.
Hans yndlingsrettelse stammer fra 100 år tilbake, i Aftenpostens avisparodi Trangviksposten.
- «Der vi forleden skulle bringe et billede av dronning Victoria, kom vi i stedet til at bringe et billede av en person i dykkerdragt», sto det i rettelsen.
Bildekvaliteten i avisene var ikke den samme den gang.
Rettelser så tidlig som dette tilhører for øvrig sjeldenheten. I en stor drapssak i mellomkrigstiden jaktet man ifølge Dagbladet på tatere, finner eller samer, og tenkelige gjerningsmenn fikk navn og bilde i avisa selv om de bare var mistenkt. Det kom ingen beklagelse etter at man i en og samme utgave presentere ulik gjerningsmann på forsiden og inni avisa.
EKSPERTAVISLESER Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk har et vell av rettelser i hodet, men han synes ikke alle er like morsomme:
- Mange av de rettelsen jeg har vært borti er mer tragiske enn morsomme. Jeg kunne sagt mye om mangel på rettelser, unnvikenhet også videre. Pressen er ofte så tilbakeholden med å rette ting. Oppfinnsomheten når det gjelder å gjemme vekk feilen er langt større enn den journalistiske anstendigheten, sier Bodahl-Johansen til Dagbladet.
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, forteller om en venn og eldre kollega som på sin første arbeidsdag i en middelstor distriktsavis fikk omvisning i avisens lokaler og en undervisning i avisens punktsystem: dobbelmittel, tertia, cicero, korpus, borgis, petit — og brilliant. «Brilliant», sa omviseren, «er så liten og usynlig (1,128 millimeter) at vi bare bruker den til beklagelser».
Kokkvold, som er anglofil, har en rettelse fra den britiske avisen The Guardian som sin favoritt. Her har alt gått galt:
På side 8 i mandagens sportsseksjon skrev vi i en billedtekst at man så spilleren Mark Rivers fra Crewe Alexandra angripe Alan Mahon fra Tranmere Rovers i en kamp Crewe Alexandra vant 2-0. Crewe-spilleren var imidlertid ikke Mark Rivers, men Shaun Smith. Tranmere-spilleren var Dave Challinor, ikke Alan Mahon. Og Crewe vant ikke 2-0. De tapte 2-0.
DAGBLADETS mangeårige faktasjef, kryssordmaker Rolf Hansen, har rettet så mye i sin tid at han synes det er vanskelig å plukke ut én feil. Men han har en liten forkjærlighet for «kornprinsen».
- Det er den klassiske feilen der kronprinsen blir omtalt som kornprinsen for deretter å bli rettet til knorrprinsen, sier Hansen.
Feilen finnes i mange utgaver. I Morgenbladet ble kronprins Olav omtalt som knorrprinsen. Dagen etterpå sto rettelsen på trykk. «Vi beklager at Hans Majestet i går ble omtalt som knorrprinsen. Det skulle selvfølgelig stå kornprinsen».
Og kornprinsen får stadig omtale, han. «Hva kan denne mannen om business?» spurte PR-mann Hans Geelmuyden i Dagbladet tidligere i år. Han mente at «kornprinsen ikke akkurat er drømmekandidaten til et næringslivsutvalg.»
Kona hans får enda mer omtale, hun har 17 oppføringer i avisenes digitale arkiv Atekst, for eksempel fra Agderposten i fjor, som skrev om «kornprinsesse Mette-Marti».
• Kommer: «Ved en helt uforståelig og beklagelig inkurie», om de beste avisfeilene i norsk presse.
Denne artikkelen inneholder flere feil, er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Send oss straks dine rettelser på e-post.
Avisa har den siste tida vært debattmat igjen, etter at forfatter og DN-ansatt Trygve Aas Olsen kom med boka «Sex, drap og dårlige ledelse». Her forklarer han en del av Dagbladets opplagsnedgang med fyll og tullball i avisbransjen.
Vadseth måtte selv rette bommerten, som han forteller sto på trykk i et portrett med den nå avdøde norske forretningsmannen i Dagbladet.
- Var du full på jobben da?
- Hehe, jeg var vel en av de få som ikke var det, skal vi tro boka til Aas Olsen, sier journalisten, før han forsøker å berolige:
- Stort sett var mer enn halvparten i Dagbladet edru da jeg jobbet der, fra 1987 til 1990. Vadseth fortsetter å gni det inn:
- Min favorittrettelse er også fra Dagbladet, som antydet at nå avdøde Kiki Sørum hadde vært ganske beruset på en motevisning, en relativt tøff påstand å fremsette. I rettelsen dagen etter het det noe slikt som at hun hadde en lidelse som gjorde at hun ikke kunne drikke alkohol i det hele tatt, og at oppførselen måtte forklares på annen måte, sier Hans Christian Vadseth.
USA-KORRESPONDENT og tidligere redaktør i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal husker best den gangen avisa hans la ned et av distriktets største rørleggerfirma på forsiden av avisen.
- Vi skrev at firmaet hadde gått konkurs. Dagen etter måtte vi beklage på førstesiden og tilby gratisannonser, sier Omdal.
Forklaringen på feilen var at ulike lister hadde blitt blandet sammen. Det var overhodet ikke øverst på konkurslista rørleggerfirmaet tronet.
I NORDLYS MÅTTE journalistene under tidligere redaktør Ivan Kristoffersen selv ta ansvaret for å skrive rettelsen om de hadde begått en feil.
- De måtte ofte overtales, men det var prinsippet. Jeg mente det var viktig at folk som hadde begått feilen måtte rette den, sier Kristoffersen.
Hans yndlingsrettelse stammer fra 100 år tilbake, i Aftenpostens avisparodi Trangviksposten.
- «Der vi forleden skulle bringe et billede av dronning Victoria, kom vi i stedet til at bringe et billede av en person i dykkerdragt», sto det i rettelsen.
Bildekvaliteten i avisene var ikke den samme den gang.
Rettelser så tidlig som dette tilhører for øvrig sjeldenheten. I en stor drapssak i mellomkrigstiden jaktet man ifølge Dagbladet på tatere, finner eller samer, og tenkelige gjerningsmenn fikk navn og bilde i avisa selv om de bare var mistenkt. Det kom ingen beklagelse etter at man i en og samme utgave presentere ulik gjerningsmann på forsiden og inni avisa.
EKSPERTAVISLESER Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk har et vell av rettelser i hodet, men han synes ikke alle er like morsomme:
- Mange av de rettelsen jeg har vært borti er mer tragiske enn morsomme. Jeg kunne sagt mye om mangel på rettelser, unnvikenhet også videre. Pressen er ofte så tilbakeholden med å rette ting. Oppfinnsomheten når det gjelder å gjemme vekk feilen er langt større enn den journalistiske anstendigheten, sier Bodahl-Johansen til Dagbladet.
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, forteller om en venn og eldre kollega som på sin første arbeidsdag i en middelstor distriktsavis fikk omvisning i avisens lokaler og en undervisning i avisens punktsystem: dobbelmittel, tertia, cicero, korpus, borgis, petit — og brilliant. «Brilliant», sa omviseren, «er så liten og usynlig (1,128 millimeter) at vi bare bruker den til beklagelser».
Kokkvold, som er anglofil, har en rettelse fra den britiske avisen The Guardian som sin favoritt. Her har alt gått galt:
På side 8 i mandagens sportsseksjon skrev vi i en billedtekst at man så spilleren Mark Rivers fra Crewe Alexandra angripe Alan Mahon fra Tranmere Rovers i en kamp Crewe Alexandra vant 2-0. Crewe-spilleren var imidlertid ikke Mark Rivers, men Shaun Smith. Tranmere-spilleren var Dave Challinor, ikke Alan Mahon. Og Crewe vant ikke 2-0. De tapte 2-0.
DAGBLADETS mangeårige faktasjef, kryssordmaker Rolf Hansen, har rettet så mye i sin tid at han synes det er vanskelig å plukke ut én feil. Men han har en liten forkjærlighet for «kornprinsen».
- Det er den klassiske feilen der kronprinsen blir omtalt som kornprinsen for deretter å bli rettet til knorrprinsen, sier Hansen.
Feilen finnes i mange utgaver. I Morgenbladet ble kronprins Olav omtalt som knorrprinsen. Dagen etterpå sto rettelsen på trykk. «Vi beklager at Hans Majestet i går ble omtalt som knorrprinsen. Det skulle selvfølgelig stå kornprinsen».
Og kornprinsen får stadig omtale, han. «Hva kan denne mannen om business?» spurte PR-mann Hans Geelmuyden i Dagbladet tidligere i år. Han mente at «kornprinsen ikke akkurat er drømmekandidaten til et næringslivsutvalg.»
Kona hans får enda mer omtale, hun har 17 oppføringer i avisenes digitale arkiv Atekst, for eksempel fra Agderposten i fjor, som skrev om «kornprinsesse Mette-Marti».
• Kommer: «Ved en helt uforståelig og beklagelig inkurie», om de beste avisfeilene i norsk presse.
Denne artikkelen inneholder flere feil, er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Send oss straks dine rettelser på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen