Kommuneledelsen lot være å anmelde arbeidslederens seksuelle overgrep mot den utviklingshemmede kvinnen. Fem år senere oppdaget en kommunal omsorgsarbeider nye overgrep.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Dagbladets undersøkelse av Verdal-saken
Saken: Kommuneledelsen i Verdal ble i 1995 kjent med at en utviklingshemmet kvinne var blitt gravid, etter seksuell omgang med arbeidsleder i bedriften hun jobbet i. Saken ble likevel ikke politianmeldt. I 2000 anmeldte en kommunal miljøterapeut samme mann for å ha forgrepet seg på den samme utviklingshemmede kvinnen. Politiet reagerte umiddelbart med en relativt omfattende etterforskning, som førte til domfellelse også for forholdene i 1995.
1. Kritikk av politiet: Nei.
2. Påstand om treg start/manglende prioritering? Nei (kun kritikk av kommunen for manglende reaksjon. Etterforskning påbegynt samme dag som anmeldelse.)
3. Dommeravhør? Ja, men brudd på toukersfristen (rundt halvannen måned etter anmeldelse).
4. Kritikk av mangel på fagpersoner? Ukjent.
5. Mistenkte avhørt innen to uker? Nei, avhørt snaut en måned etter anmeldelse.
6. Relevante vitner ikke avhørt? Ukjent.
7. Mindre enn fem avhør? Nei.
8. Tid gjerningstidspunkt til anmeldelse? Kort tid fra det siste forholdet i 2000 til anmeldelse.
9. Manglende bevis knyttet til utviklingshemming/utv.h. vanskeliggjorde bevisføring? Nei (De første overgrepene fem år tilbake i tid, var solid dokumentert av kommune, sykehus etc.)
10. Overgrepssak opp via annen straffesak? Nei.
11. Påtaleavgjørelse ved flere straffesaker på siktet? -
12. Resultat: Domfellelse i Ver- og stjørdal tingrett i 2001, for seksuelt misbruk av utviklingshemmet og misbruk av stilling.
13. Evnt. henleggelse påklaget? -
Kilder: Politiets etterforskningsmateriale, og en rekke involverte aktører.
1. Kritikk av politiet: Nei.
2. Påstand om treg start/manglende prioritering? Nei (kun kritikk av kommunen for manglende reaksjon. Etterforskning påbegynt samme dag som anmeldelse.)
3. Dommeravhør? Ja, men brudd på toukersfristen (rundt halvannen måned etter anmeldelse).
4. Kritikk av mangel på fagpersoner? Ukjent.
5. Mistenkte avhørt innen to uker? Nei, avhørt snaut en måned etter anmeldelse.
6. Relevante vitner ikke avhørt? Ukjent.
7. Mindre enn fem avhør? Nei.
8. Tid gjerningstidspunkt til anmeldelse? Kort tid fra det siste forholdet i 2000 til anmeldelse.
9. Manglende bevis knyttet til utviklingshemming/utv.h. vanskeliggjorde bevisføring? Nei (De første overgrepene fem år tilbake i tid, var solid dokumentert av kommune, sykehus etc.)
10. Overgrepssak opp via annen straffesak? Nei.
11. Påtaleavgjørelse ved flere straffesaker på siktet? -
12. Resultat: Domfellelse i Ver- og stjørdal tingrett i 2001, for seksuelt misbruk av utviklingshemmet og misbruk av stilling.
13. Evnt. henleggelse påklaget? -
Kilder: Politiets etterforskningsmateriale, og en rekke involverte aktører.
(Dagbladet) I motsetning til ledelsen i Verdal kommune, ledelse i den skjermede bedriften samt ansatte hos Fylkesmannen og det lokale sykehuset, valgte den kommunalt ansatte miljøterapeuten å gå rett til politiet med sin mistanke om seksuelle overgrep.
Det fikk konsekvenser.
Rett etter anmeldelsen - som bar form av et avhør av terapeuten og den utviklingshemmede kvinnen - tok politiet fatt på etterforskningen. Dagbladets har gått gjennom etterforskningsmaterialet. Det viser at politiet umiddelbart oppsøkte og avhørte vitner, besørget sedelighetsundersøkelse av fornærmede og sikret mulig bevismateriale gjennom foto på mulig åsted og undersøkelser av fornærmedes klær.
Dommeravhør av fornærmede ble ikke utført innen to ukersfristen - men rundt halvannen måned etter anmeldelsen. Det tok nærmere en måned før den anmeldte tidligere arbeidslederen ble avhørt. Disse svakhetene synes imidlertid ikke å ha svekket etterforskningen i særlig grad.
I avhørene av blant annet ledere i kommunen, kom de fortiede overgrepene fem år tilbake for en dag. Disse var dokumentert bl.a. gjennom kommunens krisemøter om hvordan de skulle håndtere kvinnens graviditet med arbeidsleder i 1995.
Siktede, som ikke lenger var arbeidsleder ved den skjermede bedriften, erkjente å ha hatt seksuell omgang med kvinnen, men mente dette ikke kunne være straffbart.
Stjør- og Verdal tingrett var uenig og domfelte mannen i 2001
Dagbladets gjennomgang av etterforskningsmaterialet, tyder på at rask anmeldelse fra omsorgsarbeideren, kombinert med en relativt rask reaksjon fra politiet samt detaljert, skriftlig dokumentasjon fra det offentlige på de tidligere overgrepene var hovedårsaken til oppklaringen.
Politiadvokat Ludvig Strugstad ved Nord-Trøndelag politidistrikt setter pris på at etterforskningen av Verdal-saken kommer godt ut i Dagbladets undersøkelse.
- Å komme raskt i gang er helt vesentlig og avgjørende for å få en god etterforskning i denne typen alvorlige saker. Vitner husker mye mindre når de må forklare seg etter lang tid, sier Strugstad.
Samtidig mener han saken burde vært politianmeldt av de offentlige lederne som kjente til saken fem år før den ble kjent for politiet, og at det kunne ha avverget de senere overgrepene.
- Jeg tror det er mer fokus på å prioritere denne typen saker i dag enn for ti år siden. Men politiets utfordring er fortsatt å ta disse sakene på alvor. Selv om de kan se vanskelig ut, har vi plikt til å prioritere dem. Sakene må undersøke til bunns så hurtig som mulig. Alle involverte må avhøres og alle fakta må på bordet. Prioritering, tempo og grundighet er stikkordene. Så alvorlige saker skal alltid gå foran. Og det er egentlig et lederansvar, sier politiadvokat Ludvig Strugstad.
Her er Dagbladets tidligere nyhetsreportasjer om kommunens håndtering av overgrepssaken, den pågfølgende granskingen som kommunen bestilte og kritikken av denne, fra lederen av stortingets sosialkomite, førstestatsadvokaten i Nord-Trøndelag og en varsler-ekspert fra Universitetet i Bergen.
Det fikk konsekvenser.
Reagerte umiddelbart
Rett etter anmeldelsen - som bar form av et avhør av terapeuten og den utviklingshemmede kvinnen - tok politiet fatt på etterforskningen. Dagbladets har gått gjennom etterforskningsmaterialet. Det viser at politiet umiddelbart oppsøkte og avhørte vitner, besørget sedelighetsundersøkelse av fornærmede og sikret mulig bevismateriale gjennom foto på mulig åsted og undersøkelser av fornærmedes klær.
Dommeravhør av fornærmede ble ikke utført innen to ukersfristen - men rundt halvannen måned etter anmeldelsen. Det tok nærmere en måned før den anmeldte tidligere arbeidslederen ble avhørt. Disse svakhetene synes imidlertid ikke å ha svekket etterforskningen i særlig grad.
I avhørene av blant annet ledere i kommunen, kom de fortiede overgrepene fem år tilbake for en dag. Disse var dokumentert bl.a. gjennom kommunens krisemøter om hvordan de skulle håndtere kvinnens graviditet med arbeidsleder i 1995.
Siktede, som ikke lenger var arbeidsleder ved den skjermede bedriften, erkjente å ha hatt seksuell omgang med kvinnen, men mente dette ikke kunne være straffbart.
Stjør- og Verdal tingrett var uenig og domfelte mannen i 2001
Detaljert dokumentasjon
Dagbladets gjennomgang av etterforskningsmaterialet, tyder på at rask anmeldelse fra omsorgsarbeideren, kombinert med en relativt rask reaksjon fra politiet samt detaljert, skriftlig dokumentasjon fra det offentlige på de tidligere overgrepene var hovedårsaken til oppklaringen.
Politiadvokat Ludvig Strugstad ved Nord-Trøndelag politidistrikt setter pris på at etterforskningen av Verdal-saken kommer godt ut i Dagbladets undersøkelse.
- Starten er vesentlig
- Å komme raskt i gang er helt vesentlig og avgjørende for å få en god etterforskning i denne typen alvorlige saker. Vitner husker mye mindre når de må forklare seg etter lang tid, sier Strugstad.
Samtidig mener han saken burde vært politianmeldt av de offentlige lederne som kjente til saken fem år før den ble kjent for politiet, og at det kunne ha avverget de senere overgrepene.
- Skal alltid gå foran
- Jeg tror det er mer fokus på å prioritere denne typen saker i dag enn for ti år siden. Men politiets utfordring er fortsatt å ta disse sakene på alvor. Selv om de kan se vanskelig ut, har vi plikt til å prioritere dem. Sakene må undersøke til bunns så hurtig som mulig. Alle involverte må avhøres og alle fakta må på bordet. Prioritering, tempo og grundighet er stikkordene. Så alvorlige saker skal alltid gå foran. Og det er egentlig et lederansvar, sier politiadvokat Ludvig Strugstad.
Her er Dagbladets tidligere nyhetsreportasjer om kommunens håndtering av overgrepssaken, den pågfølgende granskingen som kommunen bestilte og kritikken av denne, fra lederen av stortingets sosialkomite, førstestatsadvokaten i Nord-Trøndelag og en varsler-ekspert fra Universitetet i Bergen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen