SELJORD (Dagbladet): Nordigard Bjørge ligger med utsikt til vannet som er mest kjent for sine sjøormhistorier.
Det frodige landskapet har tiltrukket mennesker siden steinalderen.

På Nordigard er det funnet gjenstander fra oldtiden.

Oppe i lia ryddes skog og kratt langs gamle stier. Kulturlandskapet skal tilbake. Lokal navn graves fram.

- Du veit at på gårdene i gamle dager hadde enhver liten krok sitt navn. Navn som fortalte noe, etter bruk, om personer eller plass i landskapet.

Her går gammelnorsk sau med forfedre fra enda eldre tider.

- Villsauen som den oftest kalles har røtter tilbake til vikingtida, trolig helt tilbake til steinalderen, forteller Leiv Bjørge.

Han forteller at denne gamle sauerasen er nøysomme dyr som klarer seg i bratt terreng. De spiser blader og ville urter. Den gammelnorske sauen kan gå ute hele året og er et utpreget flokkdyr.

Bjørges stolthet

Her går fortsatt langhorna telemarkskyr på jordene nedenfor riksveien.

- Telemarkskua er mindre sjukdomsutsatte og den kommer sjøl til gards eller seters for å bli melka. Bjørge legger ut om telemarkkuas fortreffelighet, og at melka gir iskrem av beste sort.

For på Nordigard Bjørge lages iskrem.

Naturell iskrem av fersk helmelk.

Rett fra kua til pasteurisering og ismaskin.

- Tanken er at du skal nyte den fine milde smaken, eller tilsette friske bær etter egen smak.

Gårdskafé

Her er overnatting i hus og stabbur.

Det serveres i kafeen, mens låven brukes til låveball og andre selskaper.

Her er epletrær i seniorklassen, som skulpturer står de langs gårdsveien.

Til Nordigard Bjørge kommer unge og gamle for gårdsferie med god mat, opplevelser og de reiser hjem med økt kunnskap og forståelse.

Alle dyrene på gården er vant med folk og sauene flokker seg om barna som er på besøk. De vil gjerne ha både iskrem og brødskiver.

En tur ned på jordet for å se til kyrne er faste innslag på gårdsferie. Kuene er nysgjerrige og selskapssyke.

Svalesang

Bjørge legger ut om telemarkskua som klarer seg i det bratte terrenget. At den gir mindre melk enn Norsk Rødt Fe, men at den er friskere og fungerer bedre i norsk utmark.

Den gammelnorske sauen er et kapittel for seg. Den passer lammene og fungerer som flokk. En sauerase som ble brukt den gang bestanden av ulv, bjørn og andre rovdyr regulerte seg selv.

På tunet rusler høner, haner og kalkuner. Det hender at de tar seg en tur.

- En gang flaksa en kalkun ned på riksveien og traff en danske midt i frontruta.

- Det gikk bra med begge, både dansken og kalkunen, forteller Leiv Bjørge med et lurt smil.

Andre dyr på gården er hest og hund, kaniner og låvesvaler.

- Vi har hengt opp "bleier" under svaleredene forklarer den gjestfrie bonden.

Og.

- Svalene kvitrer med når det er dans på låven.