(Dagbladet):30. august er det premiere på forstillingen «Lang dags ferd mot natt», regissert av Stein Winge, på Store Gull i Nydalen.

Det blir Liv Ullmanns første teateropptreden i Norge på over 20 år, og det er ifølge henne også den vanskeligste rollen hun har gjort.

Rollen hennes - Mary Tyrone - er mor i en familie på fire og har nylig kommet hjem fra en avvenningsanstalt der hun har blitt behandlet for sin morfinavhengighet.

Større forståelse

— Dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Rollen min, Mary, går inn i sin rus for å glemme alt det som er vondt. Det er en ensom rolle, fordi hun er så redd for å velge virkeligheten, forteller Ullmann tankefullt.

— Jeg har fått større forståelse for hvorfor folk tyr til å drikke, slik mennene i stykket gjør. Eller morfin, slik Mary gjør. Det er gode mennesker som tyr til det.

Ullmanns nære arbeid med det i stor grad selvbiografiske stykket til Eugene O'Neill føler hun har hjulpet henne til å forstå.

— Han var en stor dikter, og han hatet moren sin for misbruket hennes. Men ved at han har skrevet og mintes ser jeg at han også har forstått mer hvorfor det ble slik, og han har dermed hjulpet meg til å forstå.

I rollen som Marys ektemann James figurerer Bjørn Sundquist. Dette er første gang Ullmann og Sundquist møtes på scenen.

— Jeg kaller henne Liv nå, men i begynnelsen var det bare Liv Ullmann, forteller Sundquist lattermildt.

— Det har vært en gave å bli kjent med henne.

Som ekteparets to sønner møter vi Anders Baasmo Christiansen og Pål Sverre Valheim Hagen. Ullmann setter særlig pris på å ha fått innpass i det hun kaller «familien». Ensemblet. Som Pål Sverre Valheim Hagen uttalte; hovedrollen er «oss» - familien.

— Etter «En sporvogn til begjær» som jeg satte opp med Cate Blanchett fikk jeg mange tilbud om regijobber, men jeg valgte det som jeg har lengtet tilbake til. I begynnelsen lurte jeg på om det var feil valg, men da jeg kom hit skjønte jeg at det var helt rett.

Dette blir Ullmanns siste teaterrolle, men vemodet fikk hun overstått for mange, mange år siden.

- Jeg sluttet jo egentlig for lenge siden. Nå gjør jeg jo dette fordi det er morsomt, og fordi jeg får lov til å reise rundt og være turist i eget land. Dessuten merker jeg at jeg kan lære masse fra de unge skuespillerne. Alt har forandret seg siden jeg stod på scenen. Nå er alt det beste fra film og teater samlet i måten de spiller på, sier Ullmann.

Liv Ullmann mener det bare er ett skår i gleden med stykket og reisen.

- Jeg skulle så gjerne vært der når Jon Fosse blir tildelt Ibsenprisen, men da er vi ute på turné.