Sirenene uler.

- «Brannalarmen er utløst. Vi må be alle forlate bygningen umiddelbart», sier stemmen over høyttalerne.

Den nye Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er ikke helt klar for besøk når vi kommer, kun få dager før studiestart.

Området er blottet for kunstneriske studenter, men fylt med håndverkere, pappavfall og uåpnete esker.

Det har gått 14 år siden beslutningen om en forening av kunsthøyskolene ble iverksatt. Og ni år siden byggingen av et felles universitetsområde på Grünerløkka kom i gang.

I dag har skolene, tidligere kjent som Statens Balletthøgskole, Statens Operahøgskole, Statens Teaterhøgskole, Statens Kunstakademi og Statens Håndverks- og kunstindustriskole, blitt fordelt på ulike fakulteter med de andre kunstutdanningene.

Mange var i utgangspunktet imot at de ulike kunstinstitusjonene skulle inn under felles fakulteter, og beskrev fusjonsprosjektet som «håpløst».

- Jeg kjenner meg ikke igjen i ordet «håpløst», nå er vi jo i hus! Og jeg opplever ikke at det er en sammenslåing, men en samlokalisering. Diskusjonen om sammenslåing er vi faktisk ferdige med. Vi har fått et felles bygg, men de ulike fagmiljøene skal bevares og velge egne retninger. Tanken bak samlingen er at studenter og ansatte kan utfolde seg, oppdage nye muligheter og nytt samarbeid, sier KHiO-direktør Gyrid Garshol.

Siden første byggetrinn sto ferdig i 2003, har det tatt lang tid å ferdigstille prosjektet.

- Det som har tatt tid siden den gang har vært å få bevilgninger for videre bygging. Mye energi har gått med i denne omfattende prosessen, forteller hun.

I morgen åpner dørene for studiestart. 500 elever skal innta de flunkende nye lokalene i seilduksfabrikken på Grünerløkka fra 1856. Den består av mange bygg.

- Hovedutfordringen har vært å knytte sammen et lett kaotisk område, med mange separate bygninger, sier arkitekt Einar Hagem ved Lund Hagem Arkitekter og tar oss med rundt byggene.

Teater-, ballett-, opera- og pedagogstudentene ved Fakultet for Scenekunst innviet allerede i 2003 lokalene som utgjør byggetrinn 1, utarbeidet av arkitektkontoret Samark, med interiørarkitektur av Snøhetta.

De første spadetakene for de andre fakultetsbyggene (byggetrinn 2) ble tatt høsten 2007, da med Lund Hagem Arkitekter og Søyland Arkitekter som ansvarlige. De gjorde seg ferdig med restaurering og bygging like før sommeren.

Bare ett nytt bygg har blitt reist på området. Byantikvaren har fulgt prosessen i mange år, for å sikre bevaringen av de gamle teglsteinsbygningene.

- Det nye bygget er tilpasset de gamle. Det er tydelig moderne, men tar opp proposjonene, fargene og materialet i de opprinnelige byggene. Det som er bra med teglstein er at den eldes fint over tid.

Hagem forteller at arkitektene har lagt enkle rammer rundt et kreativt miljø. Selv om området er blitt modernisert, lever fabrikkhistorikken videre i aller høyeste grad.

- Overalt har vi forsøkt å bevare noe av det eksisterende i byggene. De gamle vinduene er restaurert og bevart, muren på veggene er stort sett vasket og reparert. Det samme gjelder innendørs, hvor gamle søyler står ubehandlet, sammen med nye, moderne elementer.

Det er designkontoret Kaels som har hatt ansvaret for det aller meste av møbler og interiør. Interiørarkitekt Morten Kaels tar oss gjennom skolen og forteller om møblene, som er alt fra egentegnet og lokalprodusert, til importert fra Belgia.

- Møblene skal være robuste i dobbel forstand: både designmessig og med tanke på at de skal kunne flyttes rundt på skolen og tåle langvarig bruk, sier Kaels.

Dette har også vært et klart ønske fra KHiO. Samtidig har skolen vært opptatt av å ha mulighet til å gjøre forandringer etter som årene går, og har ikke lagt skjul på at interiøret kanskje ikke forblir hvor det er i dag.

- Derfor går alle møblene over samme tema, samtidig som de varierer i tekstur og flater. Alle møblene skal kunne brukes i alle byggene uten at det ser unaturlig ut. Hovedpalletten på skolens innside er i gråskala, fra sort til hvitt. De ville ha et nøytralt bakteppe, så studentenes kunst og design kan få hovedfokus. Men i enkelte områder har vi plassert møbler og elementer med sterke farger, som gir en «punch».

KHiO-direktør Gyrid Garshol gelder seg til å møte hundrevis av studenter og ansatte. Hun mener de fleste ansatte har lagt den turbulente prosessen bak seg, og håper den nye skolen vi gi et mer aktivt fag- og studiemiljø.

- Vi har fått et levende bygg. Det er tilgjengelig, både med tanke på beliggenhet og at dørene skal stå åpne. Det virker som folk er veldig klare for å ta i bruk lokalene. Vi hadde en fest for de ansatte i forrige uke, med 75 prosent oppmøte. Det syns jeg viser at vi er klare for å legge ting bak oss.

- Men de faglige diskusjonene skal leve videre. I nytt hus.