Flere ledere og ansatte i kommunen mislykkes i årevis i å ta signalene på alvor. Men da politiet endelig ble varslet - ble overgriperen avslørt.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Dagbladets undersøkelse av Trastad-saken
Saken: Pleiere varslet Ledelsen i Harstad kommune i 1987 om overgrepsmistanker mot arbeidsleder ved i en skjermet bedrift i Harstad/Kvæfjord. Politiet ble likevel ikke varslet før moren i 2005 fikk kjennskap til mistankene. Omfattende og grundig etterforskning, med dommeravhør av flere utviklingshemmede. Tre fornærmede ved bedriften, to utviklingshemmet og en psykisk syk, kom med tilnærmet sammenfallende forklaringer.
1.Kritikk av politiet? Nei.
2.Påstand om treg start/manglende prioritering? Nei (men etterforskning sinket i flere år av manglende reaksjon fra kommunen).
3. Dommeravhør? Ja, innen frist. Dommeravhør av tre fornærmede og tre vitner.
4. Kritikk av mangel på fagpersoner? Nei.
5. Mistenkte avhørt innen to uker: Nei, men en måned etter anmeldelse.
6. Relevante vitner ikke avhørt? Ukjent.
7. Mindre enn fem avhør?Nei. Rundt 20 formelle avhør.
8. Tid gjerningstidspunkt til anmeldelse: Fra kort tid - til opptil 20 år.
9. Manglende bevis knyttet til utviklingshemming? Nei.
10. Overgrepssak opp via annen straffesak: Ja, etterforskning i en annen sak medvirket til at Trastad-saken ble kjent, ved en forsnakkelse.
11. Påtaleavgjørelse ved flere straffesaker på siktet? Ikke grunnlag for siktelse i den andre saken.
12. Resultat: Domfellelse av arbeidsleder i 2007 for overgrep mot tre kvinner. 20 års regelmessige overgrep mot den ene.
13. Evnt. henleggelse påklaget? -
Kilder: Politiets etterforskningsmateriale, intervju med fornærmede, pårørende, etterforsker, bedriftens ledelse, varslere, nåværende og tidligere kommuneansatte og andre involverte aktører.
1.Kritikk av politiet? Nei.
2.Påstand om treg start/manglende prioritering? Nei (men etterforskning sinket i flere år av manglende reaksjon fra kommunen).
3. Dommeravhør? Ja, innen frist. Dommeravhør av tre fornærmede og tre vitner.
4. Kritikk av mangel på fagpersoner? Nei.
5. Mistenkte avhørt innen to uker: Nei, men en måned etter anmeldelse.
6. Relevante vitner ikke avhørt? Ukjent.
7. Mindre enn fem avhør?Nei. Rundt 20 formelle avhør.
8. Tid gjerningstidspunkt til anmeldelse: Fra kort tid - til opptil 20 år.
9. Manglende bevis knyttet til utviklingshemming? Nei.
10. Overgrepssak opp via annen straffesak: Ja, etterforskning i en annen sak medvirket til at Trastad-saken ble kjent, ved en forsnakkelse.
11. Påtaleavgjørelse ved flere straffesaker på siktet? Ikke grunnlag for siktelse i den andre saken.
12. Resultat: Domfellelse av arbeidsleder i 2007 for overgrep mot tre kvinner. 20 års regelmessige overgrep mot den ene.
13. Evnt. henleggelse påklaget? -
Kilder: Politiets etterforskningsmateriale, intervju med fornærmede, pårørende, etterforsker, bedriftens ledelse, varslere, nåværende og tidligere kommuneansatte og andre involverte aktører.
(Dagbladet): Da en mor og hjelpeverge anmeldte en arbeidsleder ved en skjermet bedrift, for overgrep mot hennes utviklingshemmede datter, reagerte politiet raskt, og gjennomførte en relativt bred og grundig etterforskning.
Saken hadde tre fornærmede. Alle undergikk dommeravhør - innen to ukers-fristen - og avga detaljerte forklaringer som delvis stemte med hverandre. Det store problemet med saken, som Dagbladet omtalte i mars i år, var at ledere i kommunen ble varslet om mulige overgrep mot den ene kvinnen 18 år tidligere - uten å reagere.
Da politiet først ble koblet inn, ble mannen raskt avslørt - og dømt i 2007.
- Det styrket saken at vi hadde flere fornærmede som bekreftet hverandres historier, samt en mer funksjonsfrisk fornærmet som kunne formidle mer enn de andre. Jeg er langt i fra sikker på at sakene hadde blitt oppklart hver for seg, sier Kjersti Steinheim ved Midtre Hålogaland politidistrikt.
- Hvem blir trodd? spør hun.
- En voksen oppegående, godt likt tillitsperson som nekter for alt, eller en utvilklingshemmet som kommer med litt uklare påstander om overgrep? Det sier seg jo selv.
- Det som gjennomsyrer saken er at mange syntes det var for utrolig til være sant. Man kan si mye om politiet, men vi ser mye rart i vår hverdag. For oss er ingenting umulig. Men sitter du i en åtte til fire-jobb i en kommune, og aldri ser andre ting enn det normale, er det nok vanskelig tro at det er sant. Folk må ikke være naive, og tro at slikt ikke skjer på deres arbeidsplass, på deres institusjon eller i deres bolig . Dette handler om fange opp signaler, og ta dem på alvor, sier Steinheim.
Hun opplevde at overgrepsofrene, og særlig ett av dem, var blitt manipulert til å holde «forholdet» til sjefen hemmelig. Det var de flinke til. En av dem forsøkte å varsle, ble ikke tatt på alvor, og holdt siden «forholdet» hemmelig i 18 år. Sakene ble rullet opp etter en forsnakkelse.
- Jeg tror disse ofrene ønsker at noen skal se hva de er blitt utsatt for. Men de håper kanskje at de slipper å si det selv. Hele kroppen sier: Ser dere ikke at jeg er blitt utsatt for seksuelle overgrep? Klarer dere ikke å se det?
- Jeg frykter at de utviklingshemmede ikke blir tatt nok på alvor. I Norge skal heller ti skyldige gå fri, enn at en uskyldig blir dømt. Det skal så mye til. Overgrepet skal liksom være 120 prosent bevist. Jeg frykter derfor at mange slike saker faller, på grunn av det mange mener og oppfatter som den utviklingshemmedes manglende troverdighet, sier Steinheim.
- Mistenkte benektet tidlig at noe som helst hadde skjedd. Det er kjempeviktig å ikke ta det for god fisk. I disse sakene må vi stille flere spørsmål, kontrollere og dobbeltsjekke alle opplysninger, sier Steinheim.
Saken hadde tre fornærmede. Alle undergikk dommeravhør - innen to ukers-fristen - og avga detaljerte forklaringer som delvis stemte med hverandre. Det store problemet med saken, som Dagbladet omtalte i mars i år, var at ledere i kommunen ble varslet om mulige overgrep mot den ene kvinnen 18 år tidligere - uten å reagere.
Da politiet først ble koblet inn, ble mannen raskt avslørt - og dømt i 2007.
- Det styrket saken at vi hadde flere fornærmede som bekreftet hverandres historier, samt en mer funksjonsfrisk fornærmet som kunne formidle mer enn de andre. Jeg er langt i fra sikker på at sakene hadde blitt oppklart hver for seg, sier Kjersti Steinheim ved Midtre Hålogaland politidistrikt.
- Må ikke være naive
- Hvem blir trodd? spør hun.
- En voksen oppegående, godt likt tillitsperson som nekter for alt, eller en utvilklingshemmet som kommer med litt uklare påstander om overgrep? Det sier seg jo selv.
- Det som gjennomsyrer saken er at mange syntes det var for utrolig til være sant. Man kan si mye om politiet, men vi ser mye rart i vår hverdag. For oss er ingenting umulig. Men sitter du i en åtte til fire-jobb i en kommune, og aldri ser andre ting enn det normale, er det nok vanskelig tro at det er sant. Folk må ikke være naive, og tro at slikt ikke skjer på deres arbeidsplass, på deres institusjon eller i deres bolig . Dette handler om fange opp signaler, og ta dem på alvor, sier Steinheim.
Må se forbi fornektelsen
Hun opplevde at overgrepsofrene, og særlig ett av dem, var blitt manipulert til å holde «forholdet» til sjefen hemmelig. Det var de flinke til. En av dem forsøkte å varsle, ble ikke tatt på alvor, og holdt siden «forholdet» hemmelig i 18 år. Sakene ble rullet opp etter en forsnakkelse.
- Jeg tror disse ofrene ønsker at noen skal se hva de er blitt utsatt for. Men de håper kanskje at de slipper å si det selv. Hele kroppen sier: Ser dere ikke at jeg er blitt utsatt for seksuelle overgrep? Klarer dere ikke å se det?
- Jeg frykter at de utviklingshemmede ikke blir tatt nok på alvor. I Norge skal heller ti skyldige gå fri, enn at en uskyldig blir dømt. Det skal så mye til. Overgrepet skal liksom være 120 prosent bevist. Jeg frykter derfor at mange slike saker faller, på grunn av det mange mener og oppfatter som den utviklingshemmedes manglende troverdighet, sier Steinheim.
Grundighet og lønn
Saken lærte henne viktigheten av å etterforske bredt og grundig.- Mistenkte benektet tidlig at noe som helst hadde skjedd. Det er kjempeviktig å ikke ta det for god fisk. I disse sakene må vi stille flere spørsmål, kontrollere og dobbeltsjekke alle opplysninger, sier Steinheim.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen