INTEGRERING: Debatten når stadig nye lavmål. Nå må diskusjonen videre baseres på kunnskap, ikke svogersosiologi og generalisering.

Tips oss 2400
INTEGRERINGSDEBATTEN når stadig nye lavmål. Sistemann ut var stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde som raust delte redselen sin med oss. Nok en gang er det fryktens retorikk som får dominere, i stedet for konkret integeringspolitikk. Der har Frp ingenting å bidra med. Tybring-Gjedde representerer et parti som ikke har noen strategi for innvandring. Jeg ønsker å konsentrere meg om hovedoppgaven: En nyansert integreringspolitikk som gjør at flere lærer norsk og tar utdanning, får jobb og tar aktivt del i samfunnet.

Integrering er en toveis prosess. Både storsamfunnet, og menneskene som kommer til oss må tilpasse seg. Vi skal stille krav, og kravene skal gå begge veier. Staten skal legge til rette for opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og til et arbeidsliv og velferdsordninger som gjør at ingen trenger å leve i fattigdom. Vi skal stille krav til arbeidsgivere om å få bukt med diskriminering. Kreve at folk flest mobiliserer mot hverdagsrasisme. Storsamfunnet må sørge for at det finnes rom for alle.

SÅ SKAL VI stille krav til de som kommer hit om å lære norsk og prøve å få jobb. Om å tilpasse seg det vi vil skal være ufravikelige, felles verdier i det norske samfunnet. Bekjempe holdninger i egne miljøer som vil isolere seg fra samfunnet. Om å delta på fellesarenaer.
Det er naivt å tro at en slik gjensidig tilpasning kan skje uten konflikter. Poenget er hvordan vi håndterer konfliktene. Vi må kreve at ulike posisjoner baseres på faktisk kunnskap om samfunnet vårt, ikke svogersosiologi og generalisering. En kunnskapsbasert debatt vil vise oss at det går bedre med integreringen i Norge enn de fleste tror. Dernest at de problemene som får dominere dagsorden, er reelle problemer. De skal ikke bortforklares, men adresseres.

Hvordan går det med integreringen? I virkeligheten lykkes vi bedre enn mange ser ut til å tro. Innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet er relativt god. Forskjellen mellom innvandreres deltakelse på arbeidsmarkedet og befolkningen ellers er ca. 8 prosent. I Sverige og Danmark er differansen 14 prosent.

Flere innvandrere lærer seg norsk. Antallet til frivillig avsluttende prøve er økende. I fjor avla ca. 10 000 kandidater prøve, mot 4-5 000 for noen år siden. Flere består også prøvene; første halvår i 2009 hadde 3 av 5 bestått skriftlig prøve og 9 av 10 muntlig.

Levekårsforskjellene minker. Forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen er mindre på viktige levekårsområder enn før. Færre innvandrerbarn lever i fattigdom i Norge enn i våre naboland.

Flere tar høyere utdanning. Mens 30 prosent av alle i aldersgruppen 19 — 24 deltar i høyere utdanning, er tallet 35 blant norskfødte med innvandrerforeldre. Blant kvinner i denne gruppen er tallet 40, mot 36 prosent blant kvinner generelt.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE vi står overfor er blant annet at arbeidsløsheten blant innvandrere er rundt tre ganger høyere enn i befolkningen ellers. Dette handler delvis om kort botid, språk og kvalifikasjoner, og problemer med å få godkjent tidligere utdanning. At vi har mindre bruk for ufaglært arbeidskraft. Eller om overrepresentasjon i konjunkturutsatte virksomheter. Og det handler om diskriminering. Morten får lettere jobb enn Mohammed.

Innvandrerbefolkningen er dessuten marginalisert på alle områder hvor det utøves samfunnsmakt. Uten representasjon er det vanskelig å både kreve sin rett og bli avkrevd sin plikt. Etniske minoriteter er underrepresentert i Stortinget, blant velgerne på valgdagen og i fagbevegelsen, i næringsliv og styrerom.

Frafallet i videregående er også høyt blant unge med innvandrerbakgrunn. Særlig gjelder dette unge gutter. Nasjonale prøver har vist at elever med innvandrerbakgrunn har dårligere læringsutbytte enn andre.

Og vi vet at likestillingen har kommet kortere i en del innvandrergrupper enn i samfunnet som helhet, blant annet fordi vi har innvandring fra land som har kommet kortere enn Norge på veien mot kvinnefrigjøring. Det er derfor en viktig utfordring å styrke minoritetskvinners stilling i det norske samfunnet.

HVORDAN SKAL VI møte utfordringene? Det tredje standpunkt innebærer at vi skal være én nasjon som gir innbyggerne like rettigheter og muligheter. Det som binder oss sammen er ikke hvor lang slektstavle vi har i Norge, men at vi bor her og er glad i dette landet. Det handler om at nasjonen skal ha noen felles, ufravikelige verdier. Mangfold betyr ikke verdinøytralitet. Tvert imot blir det med økt mangfold ekstra viktig å diskutere hvor vi skal kreve tilpasning og hvor vi skal kjempe for retten til forskjellighet. Vi må kreve at spillereglene skal respekteres av alle, og at alle skal tilpasse seg dem. Det tredje standpunkt handler om å akseptere religiøst og kulturelt mangfold utover disse felles grunnverdiene. Hva du tror på, hvordan du kler deg og hva slags mat du spiser er irrelevant for din plass i det norske fellesskapet.

Hvordan virkeliggjøre det tredje standpunkt? Vi vil utvide antall norsktimer for nyankomne fra 300 til 600 timer. Vi skal løfte folk med minoritetsbakgrunn fram til viktige posisjoner og ønsker å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn inn i politikken. Vi skal fortsatt styrke innsatsen på kvalifisering til arbeidsmarkedet, og bekjempe diskriminering i arbeidslivet.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant fattige barn. Vi må få flere kvinner ut i jobb og sikre en akseptabel levestandard for barn og unge.

Vi mener også at barnehagereformen og vår innsats mot frafallet i videregående skole kan bli den mest effektive inkluderingspolitikken.
Ikke minst mener vi et samfunn med en raus velferdsstat, regulert arbeidsliv og små forskjeller er et inkluderende samfunn.

INTEGRERINGSPOLITIKKEN i Norge står foran et veiskille. På den ene siden står de som tror på en konfronterende assimileringspolitikk. På den andre står vi som ønsker en mer nyansert og virkelighetsnær inkluderingspolitikk. Veivalget avgjør hva slags Norge vi får. Vi har alle forutsetninger for å lykkes som et mer mangfoldig samfunn. Resultatene så langt viser at vi har evnen til det. Nå gjelder det å ha viljen også.


I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør