ALBUM: Så det er altså sånn det låter når norgesvennen Stefan Sundström er glad!

Da en av våre favorittsvensker ga ut det tunge og mørke - og tvers igjennom suverene - albumet «Ingenting har hänt» i 2009, etter en sykkelulykke som satte ham ut en lengre periode, men som samtidig resulterte i en kreativ opptur, lovet han at det neste ville bli lystigere.

Det er bare delvis riktig, og diagnosen fra denne anmelder er uansett at han er aller best som trist eller forarget.  

Om Sundström

«5 dagar i augusti» låter umiskjennelig som Sundström, han omtaler dessuten seg sjøl med navn i flere låter.

Men den selvutnevnte Kungen av vispop kan rett og slett ha glemt at han er visesanger.

Innpakningen er nemlig atskillig mer rocka enn på forgjengeren, her kan det igjen spores Stones-referanser («Palme var en freck filur») og «Vem är terrorist», men også reggae/ska-toner m.m. («Korinterbrevet»).

Pakket inn

Det hadde ikke vært en Sundström-plate om den ikke hadde hvilt på gjennomgående vektige tekster, men de er litt mer pakket inn enn på forgjengeren.

Det gjelder derimot ikke det som framstår som juvelen og et nøkkelspor her, den snaut åtte minutter lange visepop-låten «Rum 23», rommet du aldri får sjekket ut av - om hvor ille det står til med oss (han er blitt en ekspert på den øvelsen).

Sabina og Marguerite

«5 dagar i augusti» er dessuten en drøm for alle som lurer på hvordan det står til med Sundström-karakterene Sabina og Marguerite, for her dukker de opp i rikt monn.

Valgkampen i Sverige hadde heller ikke vært den samme om ikke Sundström hadde proklamert i presseskrivet:

«Vi är Johnny Dunders Elektriska Cirkus och vi ska störta högerregeringen!».

Bakstreverne i høyrepartiet får også en hilsen i «Axel Sundströms ballad».

Bandet med det snodige navnet følger også med når Sundström ankommer Oslo (Rockefeller 15.9), Trondheim (Verkstedhallen 16.9) og Protestfestivalen i Kristiansand 18. september.