COMEBACKI april i fjor ble Truls Mørk slått ut av betennelse i sentralnervesystemet. Lørdag er han tilbake på scenen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Truls Mørk tilbake etter flått-mareritt
Den verdensberømte cellisten er tilbake på scenen etter sykdommen.
• Født 25. april 1961 i Bergen • Spiller på en Domenico Montagnana-cello fra 1723, verdt 12 millioner kroner. • Regnet som en av verdens beste cellister.
På høyden av sin internasjonale karriere, ble den verdensberømte 49-åringen i april i fjor uten forvarsel rammet av betennelse i sentralnervesystemet.
Legene har vært usikre på hva som feilet stjernecellisten, og spekulerte i om sykdommen skyldtes et flåttbitt. Mørk var i lange perioder lenket til senga, og uttalte til Dagbladet i fjor høst at han var usikker på om han noengang kom til å bli helt frisk.
Men han har kjempet seg tilbake, og lørdag står han på scenen i Drøbak - der han har fått æren av å avslutte serien med sommerkonserter i Drøbak kirke.
- Verdig punktum
Han skal spille sonate for cello og klaver i g-moll av Rachmaninov sammen med en av Skandinavias beste pianister, Håvard Gimse, melder sommerkonsertene i Drøbak i en pressemelding.
De er ikke uten grunn begeistret for å kunne presentere konserten, og skriver videre:
«Lørdagens konsert med Spellemann- og Grammyvinner Truls Mørk blir et verdig punktum på årets perlerad med konserter. Mørk er verdenskjent for sitt heftige, men grasiøse cellospill, og topporkestre i hele verden tår i kø for å få ham som solist. Han har gitt ut 21 plater, og er utnevnt til ridder av St. Olavs orden.»
Syk under turné
Mørk ble akutt syk under en turné i Japan med det nasjonale symfoniorkesteret NHK. Med vanlig smertestillende medisin gjennomførte han den første konserten, men det ble raskt klart at han ikke var i stand til å gjennomføre hele turnéen.
Den japanske turnéledelsen vendte ham ryggen. Etter selv å ha skaffet flybillett hjem ble tilstanden kraftig forverret, slik at han måtte legges inn på sykehus under mellomlandingen i Frankfurt.
I sykdomsperioden har cellisten i lange perioder måttet ligge helt stille i et mørkt rom, uten å kunne lese, se TV — eller høre musikk.