President Barack Obamas muskeldiplomati er igang. Med «alle» på plass i Washington skal han presse partene i Midt-Østen til en avtale. Historien kan bli formet nå, selv om de færreste tror på et gjennombrudd.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Dette slåss de om:
•JERUSALEM:
Israel:
Israel har ikke villet dele Jerusalem. Byen er både det religiøse og det politiske senteret for jøder verden over. Israelsk lov slår fast at «Jerusalem, fullt og helt, er Israels hovedstad».Palestinerne:
Palestinerne gjør krav på Øst-Jerusalem, som ble tapt under seks-dagers-krigen i 1967, da Israel okkuperte Jerusalem og mye av palestinernes land. De vil gjøre Øst-Jerusalem til hovedstad i en framtidig palestinsk stat. I gamlebyen ligger blant annet al-Aqsa moskeen, muslimenes 3. helligste sted.USA:
USA anerkjenner ikke Israels annektering av Øst-Jerusalem. Obama har offentlig kritisert boligbygging for israelere i Øst-Jerusalem.•GRENSER:
Israel:
Israel aksepterer i prinsippet en palestinsk stat, og at Israel må trekke seg ut fra deler av det området som ble okkupert i 1967. Landet har trukket seg ut av Gaza, men Israel vil ha Jerusalem og store jødiske bosettinger på Vestbredden innenfor deres framtidige grenser.Palestinerne:
Palestinerne posisjon er at alt land som ble okkupert i 1967 tilhører dem. Alt land som eventuelt må gis bort må kompenseres.USA:
USA forsøker å få partene med på et kompromiss.•BOSETTINGER:
Israel:
Israel vil beholde de fleste israelske bosettingene i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Regjeringen er omforent på dette spørsmålet, og det er utenkelig at Israel vil gi opp bosettinger som de systematisk har bygget opp i mer enn 40 år.Palestinerne:
Palestinerne vil i utgangspunktet ha vekk alle israelske bosettinger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Men det er dette eventuelle direkte forhandlinger vil dreie seg om.USA:
USA anerkjenner formelt verken annekteringen av Øst-Jerusalem eller store deler av Vestbredden. Men som mekler ser USA det som sin oppgave å finne et kompromiss som også er basert på at Israels okkupasjon av land er en realitet.•FLYKTNINGER:
Israel:
Israel motsetter seg tanken om at palestinske flyktninger fra tidligere kriger skal ha rett til å komme tilbake til sine opprinnelige hjem. Hvis det skjer, vil jødene bli i mindretall i Israel. Derfor vil regjeringen ha Israel anerkjent som en jødisk stat.Palestinerne:
Palestinerne står prinsipielt på sin posisjon om retten for flyktninger til å vende tilbake. Men de har også diskutert former for kompensasjon.USA:
USA har forståelse for at Israel ikke vil ta tilbake alle flyktninger, og vil ha et kompromiss der dette skal løses ved kompensasjon, og hjelp til palestinerne.•SIKKERHET:
Israel:
Israel frykter at De palestinske selvstyremyndighetene skal falle i hendene på Hamas, eller andre som ikke anerkjenner Israels rett til å eksistere. Derfor insisterer de på rigorøse sikkerhetsrutiner av palestinere på Vesbredden og ved Israels grenser. De vil også at en eventuell palestinsk stat langt på vei skal være demilitarisert.Palestinerne:
Palestinerne sier at sikkerhet vil komme fra en balansert to-stats løsning. De vil ha en så normal stat som mulig, med maksimal uavhengighet. President Abbas frykter at ydmykende rammer for en palestinsk stat kan føre Hamas til makta også på Vestbredden.USA:
USA anerkjenner Israels behov for sikkerhet, men også palestinernes ønske om en stat på premisser som ikke oppfattes som ydmykende. Jobber for et kompromiss.Kilder: BBC og Dagbladet.
Israels statsminister Bajnamin Netanyahu var den første som møtte Obama i Det hvite hus tidligere idag. Seinere skal den palestinske lederen Mahmoud Abbas også møte den amerikanske presidenten på tomannshånd. Så følger etter planen møter mellom Obama og Egypts president Hosni Mubarak, og til slutt med Jordans kong Abdullah.
Obama sa etter møtet med Netanyahu, som var ferdig litt over klokka 19.00 norsk tid, at han fordømmer drapene på fire israelske bosettere ved Hebron tirsdag. Hamas har tatt på seg ansvaret for terroraksjonen, og Israel har sagt at de ikke vil la drapene ødelegge for samtalene i Washington. Men volden forteller at det er mange som ikke vil ha noen fredsavtale nå.
— Det er stor fare for at dette blir siste gang israelerne og palestinerne ønsker å møte hverandre til direkte fredssamtaler. Abbas mangler autoritet, Netanyahu mangler motivasjon og for Obama er inntrykket av reelle fredssamtaler det viktigste, sier den tidligere amerikanske toppdiplomaten Charles W. Freeman jr. til NTB. Skeptikerne og pessimistene er i flertall foran Obamas diplomatiske maratonøvelse.
Partene er nærmest tvunget sammen til direkte samtaler i Washington i en unormalt tøff diplomatisk prosess ledet av Barack Obama. Men både israelske og palestinske talsmann har gjort det klart at det ikke er deres feil hvis samtalene bryter sammen. Og det er mange grunner til at de skal nettopp det, bryte sammen.
For det er mange som vil at samtalene skal bryte sammen. Blant dem er både de israelske nybyggerne på Vestbredden, og Hamas, som har makta i Gaza. Nybyggerne vil he mere palestinsk land, og Hamas anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere.
Når møtet med Netanyahu er gjort unna, er det meningen at alle hovedpersonene skal møtes til en felles middag sammen med Tony Blair, som er utsending fra kvartetten USA, FN, EU og Russland.
I morgen er det meningen at Isrel og de palestinske selvstyremyndighetene møtes direkte i møter der også USA deltar. Disse møtene vil foregå i amerikansk UD.
Men midt blant dystre prognoser har det også vært positive utspill i løpet av idag. Israels forsvarsminister, arbeiderpartileder og tidligere statsminister, Ehud Barak, sa til avisa Haaretz idag at han tror på en deling av Jerusalem. Det betyr at Israel gir fra seg Øst-Jerusalem til palestinerne.
- Vest-Jerusalem, med tolv jødiske bydeler som er hjem for 200 000 mennesker, vil bli vårt. De arabiske bydelene, der nærmere en kvart million palestinere bor, vil bli deres, sa Barak.
Jerusalems status er trolig det vanskeligste spørsmålet av alle i samtalene som startet idag.
Men det er lite som tyder på at forslaget om deling av Jerusalem har en samlet israelsk regjering i ryggen.
Et nesten like vanskelig spørsmål er hva som skal skje med de isrelske bosettingene på palestinsk jord. En viktig indikasjon på om partene mener alvor med samtalene som begynte idag er om Israel forlenger en frys av all boligbygging på Vestbredden ut over 26. september. Hvis Israel igjen starter boligbygging på palestinsk jord etter denne dead-linen, er det neppe noe mer å snakke om mellom israelsre og palestinere, i hvert fall i denne omgang.
Fordømte terror
Obama sa etter møtet med Netanyahu, som var ferdig litt over klokka 19.00 norsk tid, at han fordømmer drapene på fire israelske bosettere ved Hebron tirsdag. Hamas har tatt på seg ansvaret for terroraksjonen, og Israel har sagt at de ikke vil la drapene ødelegge for samtalene i Washington. Men volden forteller at det er mange som ikke vil ha noen fredsavtale nå.
— Det er stor fare for at dette blir siste gang israelerne og palestinerne ønsker å møte hverandre til direkte fredssamtaler. Abbas mangler autoritet, Netanyahu mangler motivasjon og for Obama er inntrykket av reelle fredssamtaler det viktigste, sier den tidligere amerikanske toppdiplomaten Charles W. Freeman jr. til NTB. Skeptikerne og pessimistene er i flertall foran Obamas diplomatiske maratonøvelse.
Tvunget sammen
Partene er nærmest tvunget sammen til direkte samtaler i Washington i en unormalt tøff diplomatisk prosess ledet av Barack Obama. Men både israelske og palestinske talsmann har gjort det klart at det ikke er deres feil hvis samtalene bryter sammen. Og det er mange grunner til at de skal nettopp det, bryte sammen.
For det er mange som vil at samtalene skal bryte sammen. Blant dem er både de israelske nybyggerne på Vestbredden, og Hamas, som har makta i Gaza. Nybyggerne vil he mere palestinsk land, og Hamas anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere.
Når møtet med Netanyahu er gjort unna, er det meningen at alle hovedpersonene skal møtes til en felles middag sammen med Tony Blair, som er utsending fra kvartetten USA, FN, EU og Russland.
I morgen er det meningen at Isrel og de palestinske selvstyremyndighetene møtes direkte i møter der også USA deltar. Disse møtene vil foregå i amerikansk UD.
Jerusalem deles?
Men midt blant dystre prognoser har det også vært positive utspill i løpet av idag. Israels forsvarsminister, arbeiderpartileder og tidligere statsminister, Ehud Barak, sa til avisa Haaretz idag at han tror på en deling av Jerusalem. Det betyr at Israel gir fra seg Øst-Jerusalem til palestinerne.
- Vest-Jerusalem, med tolv jødiske bydeler som er hjem for 200 000 mennesker, vil bli vårt. De arabiske bydelene, der nærmere en kvart million palestinere bor, vil bli deres, sa Barak.
Jerusalems status er trolig det vanskeligste spørsmålet av alle i samtalene som startet idag.
Men det er lite som tyder på at forslaget om deling av Jerusalem har en samlet israelsk regjering i ryggen.
Et nesten like vanskelig spørsmål er hva som skal skje med de isrelske bosettingene på palestinsk jord. En viktig indikasjon på om partene mener alvor med samtalene som begynte idag er om Israel forlenger en frys av all boligbygging på Vestbredden ut over 26. september. Hvis Israel igjen starter boligbygging på palestinsk jord etter denne dead-linen, er det neppe noe mer å snakke om mellom israelsre og palestinere, i hvert fall i denne omgang.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen