Regjeringen vil skjerpe utviklingshemmedes rettssikkerhet etter Dagbladet-avsløringer.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Årets lister er ikke klare ennå.
Dagbladet-undersøkelse: Politiet og utviklingshemmede. Hovedfunn:
Dagbladet har gransket politiets etterforskning i åtte saker der betrodde, offentlige ledere og omsorgsarbeidere har vært mistenkt for seksuelt misbruk av utviklingshemmede.
• Fem av åtte saker henlagt. To gjenopptatt. Fire menn dømt for seksuelt misbruk, én frifunnet.
• Kritikk av, grunnlag for kritikk av eller selvkritikk fra politiet i seks av åtte saker.
• Påstander om eller dokumentert treg start eller lavt prioritert etterforskning i fem av åtte saker.
• Frist for dommeravhør overskredet, med opptil ett år, i fem av åtte saker. I to saker har utviklingshemmede undergått ordinært avhør.
I én sak ble det ikke utført dommeravhør, men ordinært avhør, åtte måneder etter anmeldelse.
• I minst seks av de åtte sakene gikk det over to uker før anmeldte ble avhørt.
• Sentrale eller relevante vitner ikke avhørt i minst tre saker.
• Kritikk for mangel på kompetente fagpersoner i minst fire av åtte saker.
• Utviklingshemmingen synes å ha vanskeliggjort bevisførselen i seks saker. Problemer med forklaring, lav troverdighet etc.
• Fire saker ble kjent via andre saker, tre av dem inkluderer ikke utviklingshemmede.
• I flere av sakene er siktede mistenkt for flere forhold. Sakene etterlater et inntrykk av at politiet enklere framskaffer bevis i saker med mindreårige, enn i saker med utviklingshemmede.
Kilder: Dagbladets gjennomgang av etterforskningsmateriale og dommer, saksdokumenter, intervjuer med etterforskere, bistandsadvokater, de fornærmede, hjelpeverger, fagpersoner og andre involverte aktører.
• Fem av åtte saker henlagt. To gjenopptatt. Fire menn dømt for seksuelt misbruk, én frifunnet.
• Kritikk av, grunnlag for kritikk av eller selvkritikk fra politiet i seks av åtte saker.
• Påstander om eller dokumentert treg start eller lavt prioritert etterforskning i fem av åtte saker.
• Frist for dommeravhør overskredet, med opptil ett år, i fem av åtte saker. I to saker har utviklingshemmede undergått ordinært avhør.
I én sak ble det ikke utført dommeravhør, men ordinært avhør, åtte måneder etter anmeldelse.
• I minst seks av de åtte sakene gikk det over to uker før anmeldte ble avhørt.
• Sentrale eller relevante vitner ikke avhørt i minst tre saker.
• Kritikk for mangel på kompetente fagpersoner i minst fire av åtte saker.
• Utviklingshemmingen synes å ha vanskeliggjort bevisførselen i seks saker. Problemer med forklaring, lav troverdighet etc.
• Fire saker ble kjent via andre saker, tre av dem inkluderer ikke utviklingshemmede.
• I flere av sakene er siktede mistenkt for flere forhold. Sakene etterlater et inntrykk av at politiet enklere framskaffer bevis i saker med mindreårige, enn i saker med utviklingshemmede.
Kilder: Dagbladets gjennomgang av etterforskningsmateriale og dommer, saksdokumenter, intervjuer med etterforskere, bistandsadvokater, de fornærmede, hjelpeverger, fagpersoner og andre involverte aktører.
Overgrepssakene Dagbladet har undersøkt:
• CASE 1: Den kommunale sjefen blottet seg for Randi - Ikke anmeld saken, svarte politiet
• CASE 2: Jan snakker som en toåring - og er det perfekte overgrepsoffer
• CASE 3: Bistandsadvokat: - Jeg måtte jakte overgrepssiktet for politiet
• CASE 4: Utviklingshemmet sendte sms-nødmeldinger til fremmede
• CASE 5: Lisa (29): - Det er dårlig gjort å behandle meg som et barn
• CASE 6: Overgriper ble tatt etter rask reaksjon fra politiet
• CASE 7: Mens kommunen purret på politiet - fortsatte den kommunale sjefen sine overgrep
• CASE 8: Det ene av de utviklingshemmede kvinnene var blitt seksuelt misbrukt av sin kommunale sjef i 20 år. Da politiet endelig ble varslet, ble saken høyprioritert.
Les også:
Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultatet.
Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
• CASE 2: Jan snakker som en toåring - og er det perfekte overgrepsoffer
• CASE 3: Bistandsadvokat: - Jeg måtte jakte overgrepssiktet for politiet
• CASE 4: Utviklingshemmet sendte sms-nødmeldinger til fremmede
• CASE 5: Lisa (29): - Det er dårlig gjort å behandle meg som et barn
• CASE 6: Overgriper ble tatt etter rask reaksjon fra politiet
• CASE 7: Mens kommunen purret på politiet - fortsatte den kommunale sjefen sine overgrep
• CASE 8: Det ene av de utviklingshemmede kvinnene var blitt seksuelt misbrukt av sin kommunale sjef i 20 år. Da politiet endelig ble varslet, ble saken høyprioritert.
Les også:
Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultatet.
Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
Sto fram: Lisa Eie (29) sto tidligere i år fram i Magasinet og fortalte hvordan hun opplevde å bli møtt av politi og rettsvesen etter å ha politianmeldt sin kommunale arbeidsleder for seksuelle overgrep. Lisa følte at hennes diagnose - asperger-syndrom - ble brukt mot henne. Foto: Agnete Brun / Dagbladet
(Dagbladet): I flere artikler de siste månedene har Dagbladet avdekket kritikkverdig politietterforskning i overgrepssaker med utviklingshemmede som fornærmet part, og belyst manglende faglig kompetanse, forskjellsbehandling og usynliggjøring.
• Les Dagbladets undersøkelse av de åtte sakene der politiet etterforsket offentlige lederes og tillitspersoners påståtte overgrep mot utviklingshemmede (egen faktaboks under til høyre).
- Situasjonen er svært bekymringsfull. Mørketallene for overgrep er høye, og antakelig særlig høye når det gjelder utviklingshemmede og små barn som ikke kan fortelle, sier Astri Aas-Hansen, statssekretær i justisdepartementet.
- Noen av Dagbladets saker vitner om slett etterforskning. Vi må sikre en god etterforskning i disse sakene. Dette er vanskelige saker. Men de er langt fra umulig å oppklare. Det krever imidlertid høy prioritering, sier Aas-Hansen.
I forrige uke møtte hun politidirektør Ingelin Killengreen, for å diskutere tiltak som kan skjerpe rettssikkerheten på feltet. Aas-Hansen vurderer foreløpig følgende:
• Påbud om dommeravhør av utviklingshemmede i straffesaker, for å sikre lik rettssikkerhet. En arbeidsgruppe nedsettes for å revidere dommeravhørsforskriften med tanke på dette og andre tiltak.
• Kompetansen på ofrene skal styrkes. - Vi må sikre at de som foretar dommeravhør har særlig kompetanse på utviklingshemmede og barn under seks år, sier Aas-Hansen.
• Bedre dokumentering av skader på utviklingshemmede overgrepsofre, slik det tidligere er gitt pålegg om i familievoldssaker.
• Åpne for flere enn ett dommeravhør av fornærmede. Til nå har hensynet til ikke å belaste offeret veid tyngst. Eksempler på oppklaringer i saker med flere ravhør, har overbevist Aas-Hansen.
• Nye beviskrav i straffesaker med utviklingshemmede, som sterkere vektlegging av adferdsendring og sakkyndige. - Så blir det opp til domstolen å vurdere om dette har bevisverdi, sier Aas-Hansen.
• Les Dagbladets undersøkelse av de åtte sakene der politiet etterforsket offentlige lederes og tillitspersoners påståtte overgrep mot utviklingshemmede (egen faktaboks under til høyre).
- Situasjonen er svært bekymringsfull. Mørketallene for overgrep er høye, og antakelig særlig høye når det gjelder utviklingshemmede og små barn som ikke kan fortelle, sier Astri Aas-Hansen, statssekretær i justisdepartementet.
- Noen av Dagbladets saker vitner om slett etterforskning. Vi må sikre en god etterforskning i disse sakene. Dette er vanskelige saker. Men de er langt fra umulig å oppklare. Det krever imidlertid høy prioritering, sier Aas-Hansen.
Vil påby dommeravhør
I forrige uke møtte hun politidirektør Ingelin Killengreen, for å diskutere tiltak som kan skjerpe rettssikkerheten på feltet. Aas-Hansen vurderer foreløpig følgende:
• Påbud om dommeravhør av utviklingshemmede i straffesaker, for å sikre lik rettssikkerhet. En arbeidsgruppe nedsettes for å revidere dommeravhørsforskriften med tanke på dette og andre tiltak.
• Kompetansen på ofrene skal styrkes. - Vi må sikre at de som foretar dommeravhør har særlig kompetanse på utviklingshemmede og barn under seks år, sier Aas-Hansen.
• Bedre dokumentering av skader på utviklingshemmede overgrepsofre, slik det tidligere er gitt pålegg om i familievoldssaker.
• Åpne for flere enn ett dommeravhør av fornærmede. Til nå har hensynet til ikke å belaste offeret veid tyngst. Eksempler på oppklaringer i saker med flere ravhør, har overbevist Aas-Hansen.
Nye beviskrav og statistikk
• Nye beviskrav i straffesaker med utviklingshemmede, som sterkere vektlegging av adferdsendring og sakkyndige. - Så blir det opp til domstolen å vurdere om dette har bevisverdi, sier Aas-Hansen.
• Innføre statistikk over overgrepssaker med utviklingshemmede. Som Dagbladet har skrevet kjenner ingen til omfanget av anmeldelser eller dommer.
• Aas-Hansen vil vurdere å lovfeste rett til bistandsadvokat for utviklingshemmede som skal ha blittt utsatt for seksuelle overgrep etter § 200 første ledd.
Statssekretæren venter også spent på funnene til en arbeidsgruppe med Statsadvokaten i Nordland, Nordlandssykehuset og Nordlandsforskning, som skal vurdere hvordan etterforskningen i denne typen saker kan styrkes.
- Jeg ønsker en seriøs vurdering av alle forslag som kan styrke utviklingshemmedes rettssikkerhet, sier Aas-Hansen.
Vil vurdere offentlig utvalg
Forslaget - bl.a. fra Høyre og FrP - om å opprette et offentlig utvalg som gjennomgår utviklingshemmedes rettssikkerhet generelt, vil regjeringen vurdere snarlig, når handlingsplanene for overgrep og vold i nære relasjoner skal revideres. Aas-Hansen tror den største utfordringen ligger utenfor justissektoren.
- Det går på tilsyn, vandelsattest, etiske retningslinjer, interne kontrollsystemer. Alt dette forebygger overgrep og øker muligheten for domfellelser, noe som igjen virker avskrekkende og forebyggende, sier Astrid Aas-Hansen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen